Helge Braathen, leder av Naturvernforbundet i Groruddalen utenfor innkjøring til indre del av nedlagte Huken pukkverk i Lillomarka. Foto: Naturvernforbundet
Leder av Naturvernforbundet i Groruddalen, Helge Braathen, stanser en lastebil med løsmasser på vei inn til nedlagte Huken pukkverk i Lillomarka.

– Dette er miljøkriminalitet, sier Naturvernforbundet. Krever at kommunen stanser dumping av forurenset masse inne i Marka

– Det er miljøkriminalitet å dumpe masser, som både kan være forurenset og inneholde fremmedarter, innenfor markagrensa, sier Helge Braathen i Naturvernforbundet. Nå krever miljøorganisasjonen stans i alt arbeid ved nedlagte Huken pukkverk.

Publisert

Når VårtOslo møter Helge Braathen ved nedlagte Huken pukkverk, kjører den ene lastebilen etter den andre forbi oss. Tungt lastet med det som ser ut til å være stein og jord.

Inne i den øvre delen av det nedlagte pukkverket ovenfor Ammerud, inne i Lillomarka, ser vi med egne øyne massene bli dumpet fra flere lastebiler.

Kortversjonen

  • Lastebiler dumper masser ved nedlagte Huken pukkverk
  • Massene kan inneholde farlige stoffer som uran og sulfat
  • Naturvernforbundet i Groruddalen kaller dette miljøkriminalitet
  • Bymiljøetaten avviser at massene er forurenset, men erkjenner manglende kontroll

Oppsummeringen er laget av kunstig intelligens og kvalitetssikret av VårtOslos journalister.

Braathen er leder av Naturvernforbundet i Groruddalen og har invitert VårtOslo med for å vise hva bymiljøetaten og Oslo kommune gjør innenfor markagrensa.

Kan inneholde uran og sulfat

Her har egentlig bystyret, gjennom en reguleringsplan, bestemt at Aurvannsbekken skal gjenåpnes, og at området skal tilbakeføres så mye som mulig til naturen. 

Det er vanskelig å se hvordan tilbakeføringen skal skje der VårtOslo står med Braathen og ser lastebil- og anleggsaktiviteten som foregår.

– Massene som dumpes inneholder fremmedarter som utgjør stor spredningsfare, og det er alvorlig. Dette er i en stor størrelesorden inne på et stort område, sier Helge Braathen og peker mot lastebilene med fulle lass.

– Bymiljøetaten har heller ikke noen erfaring med å fjerne slike mengder fremmedarter. Så dette er veldig alvorlig, sier han.

Bak Helge Braathen skimtes lysene fra lastebiler og anleggsmaskiner som fordeler fyllmasse inne i nedlagte Huken pukkverk i Lillomarka. Foto: Arnsten Linstad
Bak Helge Braathen skimtes lysene fra lastebiler og anleggsmaskiner som fordeler fyllmasse inne i nedlagte Huken pukkverk i Lillomarka.

Men det er ikke bare fremmedarter som kan befinne seg i alle lassene som er dumpet inne i Lillomarka. Nå viser det seg også at massene kjørt fra Bane NORs anlegg på Åsland kan innholde de farlige stoffene uran og sulfat.

Massene ikke kontrollert av kommunen

Dette kommer frem gjennom et pålegg Statsforvalteren i Oslo har ilagt Bane NOR, og som nå må sjekkes grundig fordi det kan påvirke blant annet vannkvaliteten i den planlagt gjenåpnede Aurvannsbekken.

– Dere i Naturvernforbundet kaller dette miljøkriminalitet. Det er en kraftig påstand og beskyldning. Har dere egentlig belegg for å hevde det?

– Ja, det mener vi at vi har. Det er miljøkriminalitet å dumpe forurenset masse som også inneholder fremmedarter innenfor markagrensa. Dette er fremmedarter som utgjør stor spredningsfare, og det er alvorlig, sier Helge Braathen.

Når VårtOslo kontakter bymiljøetaten noen dager senere, avvises det at massene som dumpes ved Huken er forurenset. Men etaten erkjenner at kontrollen ikke gjøres av dem eller noen andre kommunale instanser.

– Støtter oss til entreprenøren

Pressevakt i bymiljøetaten, Mari Berge, skriver i epost til VårtOslo at alle masser analyseres før de transporteres bort fra opprinnelig anleggsplass. Dersom masser på en av anleggsplassene ikke tilfredsstiller kravene etter forurensningsforskriften deponeres de som farlig avfall, og kjøres ikke til Huken.

– Hvordan vet bymiljøetaten om dette er ren eller forurenset masse?   

– Vi støtter oss på analyserapporter som sendes fra entreprenøren, skriver pressevakten.

– Hva slags kontroll er det gjort av massene før de kjøres inn og dumpes på det gamle pukkverket? 

– Alle masser analyseres før de transporteres bort fra opprinnelig anleggsplass. Dersom masser på en av anleggsplassene ikke tilfredsstiller kravene etter forurensningsforskriften deponeres de som farlig avfall, og kjøres ikke til Huken, skriver Berge.

– Mistanke om høye uranverdier

– Blant massene som ble kjørt inn i Huken i årene frem til 2020, og som stammer fra Bane NOR sitt anlegg på Åsland, er det mistanke om for høye verdier av blant annet sulfat og uran, skriver pressevakten.

Helge Braathen foran Aurvannsbekken, som skal åpnes og gå gjennom Huken. Hva skjer med bekkeåpningen dersom det nå er dumpet masse med for høye uranverdier? Foto: Arnsten Linstad
Helge Braathen foran Aurvannsbekken, som skal åpnes og gå gjennom Huken. Hva skjer med bekkeåpningen dersom det nå er dumpet masse med for høye uranverdier?

– Bane NOR har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken knyttet til dette, men foreløpig kjenner vi ikke til detaljene rundt mengder, hvilke stoffer eller om det utgjør noen trussel mot vannmiljøet i og nedstrøms Huken, skriver Berge.

– Dersom massene ikke er forurenset, hva slags kontroll er ført med at massene er fri for fremmedarter, også kalt svartlistede arter? 

– Det gjøres ingen kontroll av frø -eller plantemateriale i massene, heter det i eposten fra bymiljøetaten.

– Dersom det er funnet fremmedarter i massene, er det gjort noen form for tiltak av massene FØR de er kjørt inn og dumpet? For eksempel varmebehandlet? 

– Nei, bekjempelse av svartelistede plantearter gjøres i etterkant og ved behov, skriver pressevakt Mari Berge.

Lastebiler vekket mistanke

Vi spoler tilbake til Huken pukkverk og ettermiddagen med Naturvernforbundet. Mens Helge Braathen viser VårtOslo rundt, peker han opp mot lysmastene ved Lillomarka arena.

– Vi har erfaring fra nabotomta, Lillomarka arena, der nøyaktig det samme har skjedd, sier han.

– Der har de ti års arbeid med å fjerne fremmedartene. Begge disse områdene ligger innenfor markagrensa, sier Braathen.

Her ser man tydelig hvordan det nedlagte pukkverket ligger innenfor markagrensa ovenfor Ammerud. Foto. Oslo kommune
Her ser man tydelig hvordan det nedlagte pukkverket ligger innenfor markagrensa ovenfor Ammerud.

Braathen forteller at med kunnskapen om problemene ved Lillomarka arena ble Naturvernforbundet i Groruddalen bekymret da de plutselig oppdaget aktivitet inne i Huken pukkverk, der det skulle vært arbeidet med gjenåpning av Aurvannsbekken.

I stedet så miljøaktivistene plutselig masse lastebiler som kjørte fullastet inn og kom tomme ut igjen.

Lokalmiljøet fikk løfter

– De eneste arbeidene som skulle skje inne på det gamle pukkverket, som det er satt av penger til, er jo gjenåpning av Aurvannsbekken. Det har vi jobbet hardt for lenge, sier Braathen.

Mens han snakker fortsetter lastebiler å passere oss. Tungtransport var et stort problem for nærmiljøet ovenfor Ammerud og Grorud i alle de tiårene pukkverket var i drift. Men så ble lokalmiljøet lovet at Huken skulle tilbakeføres og bli en del av Lillomarka igjen.

– Men så ser vi at det blir kjørt inn masser i Huken. Og at det utføres arbeider der inne, Da begynte vi å undersøke, sier lederen av Naturvernforbundet i Groruddalen.

– Vi fikk vite fra bymiljøetaten at massene som kjøres inn er gratis og at arbeidene som gjøres gratis. Da ringer det selvsagt en bjelle hos oss. Her er det noe som er riv ruskende galt, forteller Helge Braathen til VårtOslo.

– Høres veldig rart ut

– Så begynner vi å grave mer i dette. Det er da vi finner ut at massene ikke er sjekket for fremmedarter, som jo er et kjempeproblem på Huken fra før. Så viser det seg altså at man på ny kjører inn masser med fremmedarter, sier Braathen.

Ifølge Naturvernforbundet har det tidligere blitt stilt krav til at masser som fraktes inn til pukkverket innenfor markagrensa skal varmebehandles for å ta livet av fremmedartene.

– Og det er en god grunn til at det. Men det ble ikke gjort, og resultatet av det er at Huken er fullt av fremmedearter. Men at bymiljøetaten nå har gjort dette på nytt, er helt uforståelig, mener Braathen.

– Du har nylig fått et brev fra bymiljøetaten. I det brevet mener bymiljøetaten at disse fremmedartene ikke er et problem fordi det legges som mye masse oppe på dem. Hva har du å si til det bymiljøetaten hevder?

– Det høres veldig rart ut. Vi har også folk i bymiljøetaten som har rapportert at det har vokst opp fremmedarter gjennom de gamle massene som ble fylt på. Det var så sent som i sommer, sier Helge Braathen.

Powered by Labrador CMS