Naturvernforbundet sier ja til økologiske korridorer i oslomarka. "Uakseptabelt", sier skogeiere

Mange år med intensivt skogbruk har forandret store deler av Marka til å bli "furu- og granåkre", med få arter og lite biologisk mangfold. Trærne hugges før de er gamle, og gamle, døde trær finnes det i store områder lite av.

Oslo kommune satte stiftelsen Biofokus på jobben med å finne ut hvordan skogen i Oslo best kunne restaureres og bevares for kommende generasjoner. 

Biofokus kom med et forslag om et nettverk av økologiske korridorer i Marka. 

Forslaget fra Biofokus ble inkludert i Oslo kommunes nye arealplan, som ble lagt ut til høring med høringsfrist rett før jul i 2023.

I over 15 år har Jeannett funnet klær og mat til tusenvis av kroner i byens søppelcontainere: – Det er en ekstrem kaste-mentalitet

Ikke uventet var skogbruket negative til forslaget og vil ha det fjernet fra Oslo kommunes arealplan. Litt mer overraskende var det at Skiforeningen og Oslo skikrets vendte tommelen ned. 

Naturvernorganisasjonene var ikke overraskende positive til å få med de økologiske korridorene i kommunens arealplan.

Skikretsen og Skiforeningen er imidlertid  bekymret for at forslaget vil gjøre det vanskelig å vedlikeholde eksisterende skiløyper, i tillegg til å skape vansker for å anlegge nye løyper.

–  Vi er bekymret for hva reguleringen vil ha å si for løypene våre. Vi drar nytte av skogbrukets infrastruktur, som er en dyr infrastruktur å vedlikeholde. Vi kan ikke se at dette til nå har blitt utredet, sier ansvarlig for markabruk i Skiforeningen, Kristine Grønlund.

Oslo ba om totalforbud mot fyrverkeri allerede for to år siden. Men fikk ikke svar fra justisministeren

Økonomiske tap for skogbruket

Skogeier Løvenskiold-Vækerø skriver følgende i sin uttalelse om saken:

– Vi mener det er uakseptabelt at kommunen foreslår å innføre såkalte hensynssoner eller økologiske korridorer, som i realiteten vil medføre forbud mot, eller svært sterkt begrense muligheten for skogsdrift i over 42 prosent av oslomarka.

Videre vil begrensningen påføre et betydelig økonomisk tap for skogeier og utløse et vesentlig erstatningsansvar for kommunen.

Når verken positiv biologisk effekt, juridiske hjemler eller økonomiske konsekvenser er sannsynliggjort, dokumentert og kvalitetssikret, er den åpenbare konklusjonen at forslaget om innføring av hensynssoner eller økologiske korridorer ikke kan vedtas.

Skogeierorganisasjonene Norskog og Viken Skog mener at forslaget om økologiske soner ikke er faglig forankret. 

De viser til en rapport fra forskningsinstituttet NIBIO som sier at økologiske korridorer ikke er et effektivt middel for å bevare biologisk mangfold.

Artene overlever ikke

–  Disse økologiske korridorene vil kunne påvirke artsmangfoldet positivt i 80 prosent av osloskogen, sier daglig leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Håkon Eide Gundersen.

– Korridorene dekker 42 prosent av skogsarealet, men husk at mye av dette har allerede begrensninger for skogbruket. Vi har fredningsområder for eksempel ved Mellomkollen sør for Tømte i Maridalen og ved Kobberhaugen og Skjennungsåsen, sier Eide Gundersen.

Flatehogst, det å felle alle trær innen ett område, er en effektiv måte å høste tømmer på, om alle trærne i området er omtrent like gamle. 

Flatehogsten kom til Norge på 1940-tallet, men det var særlig på 60- og 70-tallet at det ble hogd virkelig store hogstflater i Marka.

–  Flatehogst etterlater seg ikke et intakt økosystem i skogen. Selv etter mange år vil de riktig gamle trærne mangle. I kommuneskogen finnes over 300 år gamle grantrær flere steder, men ved flatehogst felles trærne før de er 100 år, sier lederen for Naturvernforbundet i vårt distrikt. 

– Mange insektarter, sopp og planteliv er gammelskogspesialister som ikke overlever på en hogstflate, sier Eide Gundersen

Åpent sår i skogen

I oslomarka er det restriksjoner på hvor store hogstflatene kan være. I Oslo går grensen ved 30 dekar, altså 30 000 kvadratmeter. 

– Restriksjonene hjelper dessverre ikke de kresne artene i skogen fordi flatehogstene uansett legger under seg det meste av skogen over tid. Veldig lite av skogen i oslomarka utenfor fredningsområdene er skog som naturen trenger, fortsetter Eide Gundersen.

På flyfoto kan deler av marka se ut som et lappeteppe der hogstflatene ligger tett inntil hverandre, men bare en tynn stripe med skog i mellom.

For de fleste som bruker Marka til friluftsliv, vil flatehogsten være som et åpent sår i skogen.

Etter valget høsten 2023 fikk Oslo et nytt, borgerlig byråd. Høyre/Venstre-byrådet sier de vil fortsette å arbeide for økologiske korridorer i oslomarka. Den kommunale kverna er kjent for å male langsomt og omstendelig. Noen politisk behandling av saken er ikke sannsynlig før i 2025.

Må igjen redegjøre for vinterens busskaos. Samtidig kan Ruter-bøter på over 100 millioner presse Unibuss mot avgrunnen