Landskapsarkitekt Kaveh (27) bodde selv på Bjørndal. Her er hans plan for å gjøre området til et bedre sted å bo og holde Slimeveien åpen

Området Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand har større levekårsutfordringer enn mesteparten av Oslo. De 9000 innbyggerne ser ut til å ha havnet på et sted som ikke klarer å henge med i resten av byens utvikling.

Bymiljøetaten prioriterer den eneste veien ut og inn til Bjørndal denne vinteren. Men her er det nok en gang kaos på veien

I til sammen to uker i fjor lå Bjørndal isolert fra omverden. Stedets eneste tilfartsvei, Slimeveien var stengt, enten på grunn av snø, eller på grunn av flom. 

Nå har landskapsarkitekt Kaveh Kawousi (27), med bakgrunn fra Bjørndal, dukket ned i de sammensatte utfordringene. 

Landskapsarkitekten, som for øvrig også vararepresentant til Oslo bystyre for Sosialistisk Venstreparti, bodde 19 år på Bjørndal. Nå har han tatt utgangspunkt i sine erfaringer derfra og sin utdannelse som landskapsarkitekt, for å finne en vei ut av uføret på Bjørndal. I sin diplomoppgave til Arkitektur- og designhøgskolen kommer Kaveh med en modell for å gjøre livet på Bjørndal lettere.

– Klimakrise, naturkrise og ulikhetskrise rammer en allerede presset befolkning hardt. Det er nødvendig å skape langsiktige framtidsvisjoner for hvordan livet skal være og hvordan byen skal utvikle seg i disse områdene. Jeg har ingen fasit, men har arbeidet fram én mulig visjon.

Busslommene i kaosveien på Bjørndal oppgraderes, men kommunen får motbør: – Dette er skivebom

Trenger ny-investeringer

Bjørndal er stedet som aller mest kunne trenge ny-investeringer, men de kommer sjelden. 

Ofte havner drabantbyen i nyhetene fordi de 9000 innbyggerne blir isolert. Bjørndal har bare en tilkomstvei, Slimeveien, og den er vanskelig om vinteren, og blir oversvømmet ved styrtregn.

– Mange av utfordringene på Bjørndal kan spores tilbake til byplanidealer fra 80- og 90-tallet. Mens drabantbyene i Groruddalen ble bygget rundt T-banen, var det bilen og nærhet til E6 som satte rammene for Bjørndal, sier Kawousi.

DEBATT

– Bussene er innstilte og nok en dag har vi i fjellbygda Bjørndal hjemmekontor

– I dag konsentreres byutviklingen rundt områder med skinnegående transport. Det er bra for miljøet, men det har gjort at steder som Bjørndal blir glemt, legger han til.

Vannet blir en ressurs

Siden byutviklingen tok størst hensyn til bilen, ble det heller ikke laget noen sosiale samlingssteder på Bjørndal.

– Bjørndals eneste adkomstvei er Slimeveien. Denne veien er farlig å ferdes langs, den mangler fortau og flommer over. Jeg foreslår å gjøre om veien til en bygate med nye boliger, arbeidsplasser og tjenester, sier Kawousi.

– Dette kan redusere bilbehovet og skape flere muligheter i ytre by. Overvannet kan holdes tilbake lenger oppe, før det når veien. Slik hindres flom, og vannet kan bli en kjemperessurs. Det kan skape spennende lekeplasser, brukes til vanning av hager og kanskje man til og med kan bade i det, fortsetter han.

Med bare én vei ut og inn har 9000 innbyggere sør i Oslo vært isolert av både flom og snøvær. Men ny vei står ikke klar før om flere år

Fant gammelt jordbruksland

27-åringen har brukt både lokalkunnskap og faglig kunnskap når han nå legger fram en bedre løsning for sin barndoms dal, Bjørndal. 

Ved hjelp av gamle flyfoto har han funnet ut hvor det var jordbruksland under de to gårdene Bjørndal og Slime, som lå her, og foreslår å etablere parsellhager på den dyrkbare jorda som er igjen.

– Andre steder i bydelen har parsellhager vist seg som gode steder for naboer å treffes, særlig for de eldre. Dessuten bygger de på Oslos jordbrukshistorie, og kan både være identitetsskapende for forstedene og bidra til framtidens matproduksjon.

De viktige skogflekkene vil Kawousi forsterke med å plante flere løvtrær. Tanken er at trærne også vil være med på å ta vare på vannet, og at trærne etter hvert vil kunne forbedre det stort sett skrinne jordlaget på Bjørndal.

– Slik blir skogsflekkene bedre rustet for et varmere klima med lengre tørkeperioder, sier Kawousi.

Mangler sosiale møteplasser

Landskapsarkitekten har laget en oversiktsmodell over steder hvor det er mulig å forbedre. På Bjørndal ligger stedene tett, inkludert forslag til sosiale møteplasser.

– Vi har store idrettsflater og skogsområder, men mangler demokratiske byrom. Nå ser man støtte til Palestina overalt på Bjørndal. Men det mangler steder å samles for å demonstrere, minnes, feire og debattere, mener Kawousi. 

– Jeg foreslår å etablere et slikt demokratisk byrom, oppkalt etter Bjørndals Mona Abdinur, som mistet livet på Utøya, avslutter han.

Med bare én vei ut og inn var folk på Bjørndal tidvis isolert sist vinter. Nå lover bymiljøetaten bot og bedring