– Så skjedde det igjen. Dette utenkelige, forferdelige. Så ufattelig, ufattelig vondt

Det var en av oss som drepte ungdommer og begikk terror i regjeringskvartalet og på Utøya. Det var en av oss som drepte Johanna Zhangjia Ihle-Hansen før han gikk til moskeen i Bærum med ønske om og vilje til å drepe flere. 

Det var en av oss som tok med seg våpen og ville drepe regnbuegleden i Rozenkrantz' gate. Og det var en av oss som denne helgen drepte Tamima Nibras Juhar mens hun var på jobb på Kampen. En av oss!

Tamima Nibras Juhar (34) ble drept på Kampen. – Savnet og smerten er ubeskrivelig

En av oss

Det var våre barn, våre søstre, våre brødre, våre mødre, fedre og venner som brutalt ble revet bort av Utøya-terroristen. Mange av oss. Så alt, alt, alt for mange av oss.

Det var en av oss som ble frarøvet livet, ungdommen og fremtiden da Johanna Zhangjia Ihle-Hansen ble drept. Det var våre landsmenn, våre venner, vår familie som lå døende tilbake på gata i Rozenkranz' gate. 

Og det er en av oss som denne helgen så brutalt ble revet vekk mens hun var på jobb for å gi omsorg... til en av oss.

Sammen om...

Vi lever i en stadig mer polarisert verden er et utsagn som går igjen i media og i diskusjoner på nettet. Når jeg hører enkelte av våre politikere snakke og ser kommentarer på nettet, så tenker jeg at dette er riktig.

Politiet: Kampen-mistenkte siktes for terror

Men så ser jeg meg rundt i virkeligheten jeg lever i. I det samfunnet, den byen som er oss, da tenker jeg nei. Vi er ikke mer polarisert. 

Vi er en samhandlende mølje av mennesker med ulike bakgrunner og historier som lever, bor og, for å stjele mottoet til Apalløkka skole, er sammen om livet her, byen her, om alt og ingenting.

Virkeligheten vi lever i

Jeg ser ungdommer som er bestevenner og som etter hvert danner nye familieenheter på kryss og tvers av etniske, religiøse, sosiale og økonomiske barrierer. 

Jeg ser den afrikanskættede unggutten i Groruddalen som høflig spør den eldre etnisk norske dama om han skal hjelpe henne å bære den tunge vareposen opp bakken og som gjør det, bare fordi. 

Jeg ser den unge jenta i hijab som diskre holder t-bane dørene åpne slik at familiefaren med sur fireåring på vei hjem fra barnehagen skal slippe å vente på neste bane, fordi metrene frem til t-bane døra egentlig er litt for mange og lange til å nå frem. Sammen om hverdagen.

Jeg ser den etnisk norske familiemoren som i alle år har stilt opp og kjørt ikke bare egne, men også de billøse naboungene med familieaner på helt andre kontinenter enn henne selv, til bortekamper, selv om hun også var sliten etter jobb. Hennes offer muliggjør en fotballdrøm som ellers ville ha dødd. Hun er en samfunnsbygger, en uhedret en. Hun er sammen om...

Og jeg ser fembarns-alenemoren som en gang vokste opp i Somalia og som nå sitter på foreldremøte med kamp i blikket. Om vilje kan flytte fjell, så vil alle hennes barn bli leger og det som større er. Men hun vet at hun ikke får det til alene. Det er noe de må være sammen om... hun og læreren.

Må snakke om problemer, men

Om alt og alle var vellykkete, så ville ingenting være det. Vi ville ganske enkelt ikke se det. Sånn er vi mennesker. Og vi må snakke om utfordringer, om problemer. Vi har mange. De er av og til store som fjell, og vonde. 

Om vi ikke snakker om dem, så vil de vokse i fred og bli uhåndterlige. Det er medias rolle, det er politikernes rolle å snakke om det som ikke fungerer. Alt det som kan og som må bli bedre. 

Mette (53) holdt på å dø av blodforgiftning: – Helse står høyt på lista over mine prioriteringer i dette valget

Men det er også farlig om vi ikke også engang i blant trekker pusten og ser på alt det som er bra. Alt det vi får til. Fordi vi ikke er polariserte tvers igjennom, men tvert imot sammen om... å skape et samfunn som ikke er perfekt, på ingen måte, men som er bra.

Veldig bra! Vi får til mye! Det er så utrolig mye som er bra og som fungerer i det samfunnet, i den byen vi er sammen om... å leve i og bygge!

Viktig å se det som fungerer

Her i VårtOslo hadde vi i fjor flere artikler hvor vi satte fokus på det som fungerer. Alt det vi får til. Vi fortalte om en vellykket snuoperasjon på Mortensrud skole. Hvor de nå har gått fra å ha en effektiv undervisningstid på 80 prosent mot 20-30 prosent av tiden tidligere. 

Og vi fortalte om hvordan bydel Grorud har lykkes med kriminalitetsforebygging. Dette er viktige perspektiver. 

Jeg skulle ønske at neste gang en av våre partitopper drar på valgbuss-safari til en av våre ytre bydeler, så vil hun også vise frem denne delen av byens virkelighet. Alt vi får til, på tross av utfordringer, på tross av ulikheter. Fordi vi er... sammen om.

Farlig fokus

Det ville også være kriminalitetsforebygging. Fordi om vi bare snakker om alt som er vanskelig, om vi bare bygger murer og peker fingre, så nærer det opp under et underliggende hat. Det verste og det farligste i oss. Hatet som dreper. 

Folkefest på Grønland torg mot Norgesdemokratene og AfD-politiker

Illusjonen om farlige motsetninger. Om et oss og et dem. Adskilte og uforenlige. Det er ikke sannheten. Jeg vet det fordi jeg bor i Oslo. Jeg er her. Jeg ser oss. Ser hverdagen. Den vi er... sammen om!

En av oss var gjerningsmann. En av oss var offer. Nok en gang. Så ufattelig, ufattelig vondt. Kan vi nå stå sammen om... å bryte ned denne livsfarlige, seiglivede myten om at det i dette her finnes et oss og et dem? 

Kan vi de kommende dagene, ukene, årene etter denne grufulle hendelsen på Kampen, etter det som nå betegnes som et nytt terrorangrep mot oss, gjøre som Apalløkka skole og være... sammen om ?