Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
Siste forsøk på å ta av skolehagens arealet til et godt formål er Geitmyra matkultursenters plan om «besøksdrivhus», som Andreas Viestad og matkultursenteret allerede har fått penger av Sparebankstiftelsen for å bygge.
Bymiljøetaten i Oslo har tilrettelagt for prosjektet med en «konseptkonkurranse» der matkultursenteret var eneste reelle deltager.
Det skal sies at matkultursenteret har fått til mye flott på Geitmyra gård, og at et «besøksdrivhus» er langt mer i tråd med hagens formål enn mange andre ting som har blitt foreslått plassert her. Likevel mener vi det er noen problematiske sider ved tiltaket.
Geitmyra skolehage kan som kommunalt foretak ikke søke for eksempel Sparebankstiftelsen om midler. I stedet for at skolehagen utvikles etter en helhetlig plan, ser vi derfor en tendens til at andre som er i stand til å skaffe privat kapital får sette i gang prosjekter på hagens område.
Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis negativt å få inn private midler. Skolehagen har tydelige behov for finansiering både til vedlikehold og drift.
Det kommunale tilskuddet er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å ta ut potensialet for grønn undervisning og økologisk kunnskap dette unike området har. Men midlene matkultursenteret nå kommer med planlegges brukt til tiltak som vil bygge ned dyrkbart areal i stedet for å vedlikeholde eksisterende infrastruktur og hus.
Anleggstrafikk som vil skape ekstra sår i området og felling av gamle epletrær må også påregnes.
Matkultursenteret har nå sendt en spørreundersøkelse til forskjellige organisasjoner i nærmiljøet om våre ønsker for besøksdrivhuset, men vi har også noen spørsmål til dem og politikerne:
Et spørreskjema i etterkant av at vedtak fattes på høyere nivå er ikke en erstatning for en grundig analyse av områdets behov og en enhetlig plan for utvikling.
For oss kjennes det som Matkultursenteret har gått oppover i systemet på etats-nivå for å få sine idéer gjennom, heller enn å bestrebe seg på å få til et samarbeid og en felles forståelse med organisasjonene som bruker området og kjenner skolehagens behov, og ikke minst med skolehagens rektor. Vi er redde for at en slik framgangsmåte ikke vil finne de løsningene som er best for skolehagen.
Det er forhåpentligvis mulig å ta et skritt bakover og søke Sparebankstiftelsen om å få endre planene til noe som sparer grønne områder og passer bedre inn i langsiktige planer for hagens utvikling.
Vi håper at Andreas Viestad ser at idéene og pengene han kommer med kan få enda bedre resultater ved å ta dette steget før maskinene ruller inn på plenene og gamle epletrær felles.