Smart løsning gjør at denne flytebrygga i Bjørvika fanger store mengder søppel: – Tømmes hver uke

En ny pod fastmontert i en flytebrygge ved Operaen suger til seg vann og søppel gjennom hele døgnet.

– Aquapoden er utviklet for kontinuerlig innsamling av avfall på avveie i vannoverflaten nært land, i småbåthavner, urbane byrom nær sjøen der folk bor og oppholder seg og avfall oppstår, sier gründer og daglig leder i Clean Sea Solutions, Per Elvestuen.

– Blåser ut i havet

– I tillegg har den et kamera som følger med på alt som blir tatt inn, så vi kan analysere hva og hvor mye søppel vi får inn, legger Mille Windfeldt til.

Topp 10: Her er de aller dyreste boligene solgt i Oslo i 2024. Toppsalget endte på hele 110 millioner.

Hun er styreleder i Clean Sea Solutions, som står bak prøveordningen.

– Hovedproblemet med søppel i havet ikke at det blir kastet i havet. Det er at det blir kastet på bakken og blåser ut i havet, sier hun.

Må tømmes

Og de som gjør jobben med å tømme poden for søppelet som havner i den, er den frivillige organisasjonen Fjord CleanUP.

– Vi har ryddet opp i Oslo i omtrent åtte år og tømmer poden for avfall hver uke gjennom hele året, sier grunnlegger, Tomas Lars Hansson.

– Skadelig for både oss og dyr

Poden ble først satt ut for noen år siden, men ble ingen suksess.

Frp mente nytt karbonfangst-prosjekt på Klemetsrud er lovstridig. Nå foreligger det endelige svaret

– Problemet var at den ikke ble tømt ofte nok. Teknologien er fantastisk, men det er helt avgjørende at noen tømmer den for at teknologien skal fungere, sier Tomas Lars Hansson, som jobber aktivt med å rydde opp søppel på Oslos havbunner på frivillig basis. 

– Det er et veldig kult og innovativt tiltak, og jeg tror dette vil gjøre mye for miljøet i Oslo hvis vi får satt ut enda flere, sier Hansson.

– Hva er motivasjonen for å drive alt dette frivillige arbeidet, Tomas?

– Jeg ble oppdratt av en veldig miljøbevisst mor, så jeg har brydd meg om klima siden jeg var liten. Jeg driver med kajakk, og jeg ser hvor mye søppel det er i Akerselva og Oslofjorden, noe jeg synes er trist, sier han. 

Hva skyldes snøkaoset de siste dagene? Professor forklarer om tiårets snøvær i Oslo

– Så det startet egentlig bare med at jeg begynte å plukke opp søppel, og flere og flere ble med. Det ene førte til det andre, vi startet en organisasjon og nå har vi flere hundre medlemmer, sier Hansson.

– Vi finner ikke bare plast og annet søppel, men også mange nåler, noe som ikke bare er skadelig for dyrene, men også for oss, legger operasjonsleder Krzysiek Mucha til.

Søppelet Fjord CleanUP plukkes opp av Norsk Gjenvinning.

– Og de gjør det gratis, noe som er helt avgjørende for oss. Bare en bag med søppel koster opp mot 3.000 kroner å få fjernet.

Rekordmye søppel

Fagansvarlig for plast og marin forsøpling i Oslo kommune og bymiljøetaten, Håkon Vikøren, bekrefter at forsøplingen er et stort problem.

– Samtidig har vi nok aldri plukket opp mer søppel enn vi har nå, noe vi kan takke blant annet Fjord CleanUP for. I tillegg hadde Oslo kommune et opprydningsprosjekt på 9 millioner kroner i 2024, der vi har brukt båt, dykkere og droner. Fra januar til oktober plukket vi opp 130 tonn søppel fra fjorden, sier Vikøren.

- Men betyr det også at det er mer søppel enn noen gang?

– Det generes nok mer søppel enn noen gang, men vi blir også stadig flinkere til å rydde det opp. Som en del av prosjektet kommunen hadde i 2024 plukket man opp 1500 bil- og traktordekk fra havbunnen, sier Vikøren.

– Dette er som følge av tidligere dårlige rutiner og håndtering av havner som har hatt dekk som båtfendere, forklarer han. 

– Hva tenker du om fremtiden? Hvilke grep tas? Finnes det noen nyvinninger?

– Det kommer stadig nye teknologiske nyvinner på dette området. I dag har vi sett et eksempel på et oppryddende tiltak, men det må flere forebyggende tiltak til, sier Vikøren.

Tøyenbadet: Fantastisk arkitektur, men dusjstrålene føles som piskeslag

– En av de mest sentrale reguleringene å trekke frem er en forordning fra EU, som blant annet innebærer at det vil bli begrensninger på hvordan emballasjen som settes på markedet kan se ut, sier han.

– Så det blir mindre frihet for leverandørene til å lage dårlig og unødvendig emballasje, som for eksempel for store chipsposer, sier Vikøren.

Panting av matemballasje 

En annen løsning som kan bli en realitet, er en helt ny panteordning.

– Det har kommet føringer om at Norge skal gå over til ombrukbar takeaway-emballasje, noe som kan bety at du får maten din i en boks, enten du bestiller eller kjøper i restauranten, og så panter du den når du er ferdig, sier Vikøren.

– Miljødirektoratet har også varslet en forskrift som går på at leverandører av engangsplast, emballasje og sigarettsneiper må betale for kommunens kostnader for opprydning av noen av disse produktene, sier Vikøren.

– Hva tenker du om mulighetene for å sørge for midler til å betale folk for å tømme disse posene her på Bjørvika? Og kan det være aktuelt å sette ut flere slike flytebrygger?

– Det kan være aktuelt å sette ut flere. Men det er uklart hvem som kan påta seg ansvar for å tømme dem over en lengre periode og hva kostnadene er for dette. Per nå oppfordrer vi aktører til å søke Tilskuddsordningen for å støtte opp om slike tiltak, sier Vikøren.