Til venstre: rusavhengige samles i Urtegata utenfor Frelsesarmeens Fyrlyset. Til høyre: sosialbyråd Julianne Ferskaug (V).Foto: Arnsten Linstad / Ole Berg-Rusten / NTB
SV presser byrådet: – Hvor blir det av værestedet for byens rusavhengige?
Bergen og Århus har det. Også i Oslo lovet Høyre/Venstre-byrådet å etablere et skjermet, utendørs værested for rusavhengige – to år senere er ingenting på plass
Nå øker det politiske presset mot byrådet. Både i skriftlige spørsmål og muntlig under denne ukens møte i bystyrets helse- og sosialutvalg ba SVs bystyrerepresentant Attia Mirza Mehmood om svar.
SV-politikeren påpeker at rusavhengige fortsatt jages fra ulike steder i byen.
– Hva gjør byrådet konkret for å følge opp løftet om et skjermet værested for rusavhengige? Hvilke tiltak er iverksatt, og når kan vi forvente at et slikt værested faktisk blir etablert, spør Mehmood.
Nåleparken
SV viser til at både Bergen og Danmarks nest største by, Århus, har etablert skjermede, utendørs væresteder for rusavhengige.
I Århus kalles området for Nåleparken. Det ligger i bydelen Sydhavn omtrent ti minutters gange fra sentrum.
I Bergen er den skjermede plassen rusavhengige kan oppholde seg på knyttet til mottaks- og oppfølgingssenteret på Gyldenpris. Området ligger om lag 2-3 km fra Bergen sentrum.
I 2011 ble "Plata" ved Jernbanetorget ryddet for rusavhengige og området hadde en periode en mobil politipost.Foto: Linn Cathrin Olsen / NTB
– Det er ikke rett fram å sammenligne utfordringene i Oslo med Bergen eller Århus. Oslo har andre og større utfordringer enn disse, svarer sosialbyråd Julianne Ferskaug (V).
I helse- og sosialutvalgets møte onsdag påpekte Ferskaug utfordringene rundt brukerrommene ved Prindsen i Storgata.
Nedkriminalisering
Blant annet mener hun at rusavhengige trygt må kunne bevege seg til Prindsen med egne brukerdoser uten å bli stanset av politiet.
Ferskaug mener dette må sees på i sammenheng med etablering av et skjermet værested for rusavhengige i Oslo.
Jakten på Oslos rusavhengige
1970-tallet: Rusavhengige samlet seg først på Nisseberget i Slottsparken. Politiet jaget miljøet bort med blant annet bortkjøring og masseaksjoner.
1978: «Slaget om Nisseberget» – konflikt mellom politiet og rusbrukere med tåregass og hester.
Heroinets inntog: Fra slutten av 1970-tallet kom heroin for fullt til Oslo, noe som førte til hardere politiinnsats og flytting av miljøene.
Flytting av miljøer: Rusmiljøene ble flyttet fra Nisseberget til steder som Egertorget, «Rista» ved Domkirken og senere Plata (Jernbanetorget).
2000- og 2010-tallet: Politiet jaget rusmiljøene fra Plata til Brugata-området i Oslo sentrum.
Mønster: En gjennomgående politikk og praksis med å «rydde opp» ved å fjerne og forflytte åpne rusmiljøer fra sentrale byområder i over 50 år.
Konflikt: Jakten har vært drevet av politiets innsats, samfunnspress og ønsket om å gjøre rusavhengige «usynlige» i bybildet.
– Det foregår for tiden vurderinger av det nasjonale regelverket for brukerrommet, og i forbindelse med dette har byrådet spilt inn at straffefriheten som gjelder inne i et brukerrom, bør utvides til å gjelde også i området utenfor, sier Ferskaug.
Stortinget har vedtatt en nedkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk for personer som er rusavhengige.
Det innebærer at:
Bruk og besittelse av brukerdoser fortsatt formelt er straffbart, men at reaksjonen ikke lenger skal være strafferettslig i samme grad som før.
Politiet skal ikke beslaglegge små mengder hos personer med rusavhengighet, men heller henvise eller følge opp gjennom helsetjenester eller sosiale tjenester.
Dette er en dreining fra et rent strafferettslig spor til et mer helse- og sosialrettet spor i møtet med rusavhengige.
Ferskaug viser til at byrådet gjentatte ganger har tatt initiativ overfor Ap-regjeringen om samarbeid for å etablere et brukerrom nummer to i hovedstaden.
– I teorien er Oslo kommunes brukerromstilbud forbeholdt Oslo-borgere. I praksis brukes det også av mange utenfra, noe som viser hvor stort behovet er, sier sosialbyråden.
Stykket forteller historien om Oslos åpne rusmiljø fra 1960-tallet og fram til i dag, og setter søkelyset på temaer som inkludering og retten til å ha et sted å være i byen.
– Jeg er utålmodig for at regjeringen endelig kommer med avklaringer på brukerromsfeltet. Det vil være et viktig og riktig steg på veien, sier Ferskaug.
– Arbeidet for å etablere et utendørs værested påvirkes av de viktige endringene Stortinget vedtok i juni knyttet til straffelovgivningen på rusfeltet, sier sosialbyråden.
