Stein Erik Kirkebøen med et lass av boka han har skrvet om gigantblokka på Grefsen.
Forfatter og journalist Stein Erik Kirkebøen (67) med en pall bøker rett fra trykkeriet.

Stein Erik har skrevet historien om "monsterblokka" på Grefsen. Her bor det mer folk enn i mange norske kommuner

Helt fra planleggingsstadiet var det strid om Grefsen terrassehus. En gigantisk betongkloss blant småhus og villaer skapte storm. Nå har journalist og forfatter Stein Erik Kirkebøen fanget historien mellom to permer.

Publisert

For 50 år siden sto Grefsen terrassehus i Grefsenkollveien 12 ferdig. Derfor kommer boka om hva som stedet som blitt kalt "betongklossen under åsen". 

Historien om blokka som er hjemmet til over ett tusen mennesker er ført i pennen av journalist, forfatter og nabo, Stein Erik Kirkebøen (67).

Bare meninghetsrådet var positive

Bygget i et nedlagt steinbrudd ved foten av Grefsenkollen ligger den 300 meter lange blokka, som en stor hvit mur rett inntil småhusbebyggelsen og eplehagene på Grefsen og Kjelsås.

Det vakte stor oppstandelse hos lokalbefolkningen da planene om byggingen ble kjent. 

Bare menighetsrådet på Grefsen var positive til å få så mange nye mennesker inn i nabolaget. Og folk som flyttet inn i "monsterblokka" fikk ikke melde seg inn i den lokale velforeningen. Den var nemlig kun for de som bodde i villa.

- Fantastisk sted, mener Alex Rosén

Kirkebøen har intervjuet en rekke nåværende og tidligere beboere i boka. Vi merker oss musiker og NRK-programleder Alex Rosén, som flyttet inn i 1973 og bodde 14 år i Grefsen terrassehus.

Grefsen terrassehus ligger midt mellom villaer og småhus.
Blokka som kalles Grefsen terrassehus ligger midt mellom villaer og småhus.

- Det bor all slags folk i blokka, og det er jeg glad for. Det var der jeg lærte meg å omgås folk. Et fantastisk sted for kids å vokse opp, sier Alex i dag.

Stein Erik Kirkebøen har funnet ut at det bor flere mennesker i blokka på Grefsen enn det er innbyggere i 23 av landets kommuner. 

Tomme kommunale lokaler

Blokka hadde opprinnelig både hotell, dagligvarebutikk og barnehage. Og skulle være et sted hvor du fant alt du trengte i livet.

Hotellet helt nord i blokka ble lagt ned i 1981. Oslo kommune overtok lokalene, og to år senere åpnet kommunen et sjukehjem i det tidligere hotellet. 

Det sto klart i 1983, og var i drift fram til 2004. Nå holder Barne- og familieetaten til der.

I andre etasje, der hotellet lå leier Oslo kommune 20 rom. Rommene står tomme, og har gjort det i et drøyt titalls år. Noen vil kalle akkurat det for en skandale.

Tre dagers generalforsamling

I boka har ikke Kirkebøen dukket unna konfliktene som har vært. Hardest gikk det for seg i 1981 dageneralforsamlingen brukte tre dager på å komme til en slags enighet.

- Det er nå 40 år siden, og folk husker forskjellig. Og har fortsatt forskjellig syn på sakene som det var uenighet om. Jeg har forsøkt å sortere snørr og barter, sier Kirkebøen. 

Striden sto om hvordan sameiet skulle styres og driftes. Det var mangler på bygget, og det var ikke noen retningslinjer for hvordan dette skulle håndteres av sameiet.

Det er uenighet om det skal være en port på garasjene i underetasjen. Argument for er at det hindrer innbrudd og hærverk. Argumentet mot er blant annet radonfare.

Stein Erik Kirkebøen forteller at det i blokka er alt fra toroms- til seksroms-leiligheter .

- Det finnes folk som bor her som tredje generasjon. Det høres voldsomt ut med en 300 hundre meter lang og ti etasjer høy blokk, men den ligger fint innunder åsen, sier han.

- Og utearealene er store med Lillomarka tett ved, sier forfatteren.

Boka kommer ut på Kolofon forlag.

Powered by Labrador CMS