Mens Raymond styrte byen ville de ha lobbyregister. Så havnet Venstre-toppene selv i byråd. Da var det ikke så enkelt likevel

Byrådslederen het Raymond Johansen (Ap) og makten i hovedstaden var rødgrønn. Året var 2020, og Venstre var et godt stykke unna dagens situasjon.

- Oslo oppleves dessverre fortsatt altfor lukket og utilgjengelig for innbyggere og journalister som ønsker innsyn i de politiske prosessene, sa Hallstein Bjercke (V).

Ga Raymond marsjordre

Sammen med partifelle Julianne Ferskaug lanserte han et forslag om at det skulle opprettes et åpenhetsregister, der alle lobbyister som var i kontakt med bystyrets medlemmer eller byrådsmedlemmer ble registrert.

Det endte med at bystyreflertallet langt på vei støttet Venstre-forslaget for fire år siden. 

Oslos nye boligområder er dyre og populære. Men én gruppe utestenges, mener den profilerte advokaten og politikeren

Riktignok endte bystyrets vedtak opp i en litt bearbeidet form. 

Men det endte likevel med at Venstre fikk det som de ville og bystyret ga byrådsleder Raymond Johansen en tydelig marsjordre:

"Bystyret ber byrådet ta kontakt med KS om å ta et initiativ for å få utredet et felles opplegg for lobbyregistre i norske kommuner."

Videre het det at det trengs en avklaring rundt de juridiske begrensningene et slikt register kunne støte på i dagens lovverk.

Stor rapport

Formålet med et slik register skulle være å utvise mer åpenhet om hvem som tar kontakt og forsøker å påvirke kommunens beslutningstakere, som for eksempel byråds- og bystyremedlemmer.

Raymond Johansen og det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet gjorde jobben de ble satt til, og kontaktet Kommunenes sentralforbund (KS). 

Etter hvert forelå en større KS-rapport om et mulig åpenhets- og lobbyregister. 

Du kan lese hele KS-rapporten laget av advokatfirmaet Lund & Co ved å klikke HER. 

I rapporten er en av hovedkonklusjonene at det er fullt mulig å opprette et åpenhets- og lobbyregister i norske kommuner.

- Foreslår konkret modell

- Vi har vurdert hvorvidt det er mulig for kommuner å innføre et åpenhetsregister innenfor dagens lovgivning. Vår konklusjon er at det er mulig. En ny lovhjemmel ville likevel gi kommunene bedre muligheter for å innrette registeret på en hensiktsmessig måte, skriver Lund & Co i rapporten.

Den ene gir seg i politikken. Men de to andre skal slåss for å kapre minst en stortingsplass for Oslo MDG

- Vi har derfor foreslått en konkret modell vi mener er lovlig og praktikabel. I tillegg presenterer vi et forslag til endring av kommuneloven. Lovhjemmelen vil gi kommunene større fleksibilitet ved utforming av ordningen, heter det videre i rapporten.

Likevel har dagens borgerlige Høyre/Venstre-byråd i Oslo, der Hallstein Bjercke både er finansbyråd og nestleder, fått kalde føtter. 

Vil ikke ha register

I et notat til bystyret redegjør byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) for hvorfor registeret, som Venstre og Bjercke ivret for i 2020, er vanskelig å innføre i hovedstaden.

-  Jeg vil informere bystyret om at byrådet på nåværende tidspunkt ikke ønsker å fremme sak om å innføre et åpenhetsregister, åpner byrådslederen i notatet.

Riktignok understreker Lae Solberg at byrådet ønsker å ta ulike grep for mer åpenhet rundt hvem som kontakter hovedstadens "byregjering". 

Men noe lobby- eller åpenhetsregister vil han ikke ha. Selv om advokatfirmaet Lund & co har konkludert med at et slikt register er fullt mulig å opprette.

- Bakgrunnen er at et slikt register antakelig vil gi liten merverdi når det gjelder åpenhet og innsyn, og at det er andre tiltak som i større grad vil bidra til økt åpenhet rundt politiske prosesser og påvirkning fra eksterne aktører, skriver Eirik Lae Solberg.

- Forutsetter samtykke

- Et åpenhetsregister vil bare kunne omfatte opplysninger om navn på juridisk person (ikke privatpersoner), type kontakt, dato, stikkord om saken og navn på den folkevalgte, mener byrådslederen.

Lae Solberg påpeker at et åpenhetsregister uansett vil måtte basere seg på frivillighet fra dem som er i kontakt med kommunen.

Gründer Eivind (40) forbannet og oppgitt: Rot og uenighet mellom kommunale etater stanser åpning av badstuvogn ved Sollerudstranda

- Det vil også forutsette samtykke fra de folkevalgte til lagring av personopplysninger fordi kommunene ikke har annet behandlingsgrunnlag etter EUs personvernforordning GDPR. Man er dermed ikke garantert at et slikt system gir en god oversikt, skriver han.

GDPR er forkortelse for "general data protection regulation", og er den norske personopplysningsloven i kombinasjon med EUs personvenrforordning, som er et sett regler som gjelder for alle EU/EØS-land. 

Sammen med særlovgivning om personvern på enkelte områder, utgjør dette personvernregelverket. 

Oslos byrådsleder mener altså at et åpenhets- eller lobbyregister i Oslo vil kunne komme i konflikt med GDPR.

Vil ta andre grep

- Det er imidlertid andre grep som kan gjøres, og som i større grad enn et åpenhetsregister vil bidra til økt åpenhet rundt politiske prosesser og påvirkning fra eksterne aktører, skriver Eirik Lae Solberg.

- Jeg mener at det ligger et potensial i en bedring av rutinene for journalføring av ekstern kontakt med byråder og byrådssekretærer, mener byrådslederen.

I korthet mener han at slike grep vil gi mer åpenhet. I praksis vil det for eksempel kunne innebære at det innføres en ordning med at en offentlig versjon av byrådenes kalendere legges allment tilgjengelig på kommunens internettside. 

- Samlet mener jeg disse tiltakene vil styrke åpenheten om, og allmennhetens innsyn i, politiske beslutningsprosesser og ekstern kontakt med politisk ledelse, skriver Eirik Lae Solberg.

Alternativ jul er blitt hjemløs: Henning Holstad (72) ber oslopolitikerne åpne byens flotteste sal på julaften