Bandet Virkelig: — Den største bragden vår er kanskje at vi har greid det, vi har overlevd

VårtOslo snakker med låtskriver, vokalist og gitarist Tobias Aamodt og gitarist Sondre Lund Johansen. De forteller om veien fra øvingslokalet og ut i det lange landet.

Virkelig møttes i det lokale musikkmiljøet i Bodø som 15-16-åringer i 2014, via det kommunale programmet «Frukt», som satte sammen unge musikere. I 2019 flyttet de til hovedstaden.

• Les også: Ingen regulering av elsparkesykler til sommeren, ifølge MDG. Voi spår ville vesten

— Vi har overlevd

I 2015 vant de ukas Urørt, ble NRK-listet og spilte etterhvert på større scener som Trondheim Calling i 2016, Bylarm og hovedscenen på Øya i Oslo 2018. Deres første album «Lykke Til i Livet» kom i 2018, oppfulgt av «Lengsel blir til Gjemsel» i 2020. Begge album mottok lovord fra norsk presse.

Bandet har vokst opp sammen fra et ungdomsband og gått sammen inn i (det unge) voksenlivet.

— Den største bragden vår er kanskje at vi har greid det, vi har overlevd, sier Tobias.

— Det å være et band i ungdomsårene og holde sammen er ikke lett. Vi har vært heldige som har fått det hjulet til å gå hele veien.

— Gradvis oppbygging

Virkelig begynte i det små med konserter på klubber og småsteder, men bygget seg stødig opp et navn, sten for sten, som gitarist Sondre beskriver det.

I hjembyen Bodø fikk de raskt endel oppmerksomhet og ble spilt på radio med en gang de hadde gitt ut musikk.

Deres musikalske inspirasjon ligger i både den norske og den utenlandske alternative pop- og rocken. The National nevnes som et av de store bandene deres fra tenårene, samt John Olav Nilsen og Gjengen, Hjerteslag, Madrugada, DeLillos og St. Thomas.

— Vi har gradvis bygget oss opp. Det har gjort oss klar for det som har kommet på veien. Jeg kjenner flere som har hatt kometkarrierer, og det er vanskelig å håndtere på flere måter, sier Tobias.

— Slapp album i mars

De forteller om tidlige og sterke ambisjoner om å komme inn på de store scenene raskt.

Høsten 2019 var Virkelig i full sving med avsluttende innspilling av sitt andre album og flere konserter på tapetet.

Korona-året 2020 ble ikke helt det året de hadde sett for seg. Alle konserter for sommeren ble avlyst og norgesturneen på høsten i forbindelse med andrealbummet røyk. De slapp sin første singel for det kommende albumet seks dager før nedstengningen 12. mars i fjor.

— Hardt utover høsten

Arbeidet med andreskiva var i utgangspunktet en vanskelig intens lang prosess og det som fulgte gjorde det ikke noe lettere, forteller de.

— Hvis noen hadde sagt til meg høsten 2019 at vi ikke kunne få turnere fremover, da hadde det vært farvel for meg som artist, sier Tobias.

— Det var ganske hardt utover høsten i fjor da vi skjønte at vi ikke kom til å få spille. Det hardeste er at entertaineren man har i seg som musiker, halve delen av det å være musiker er helt død.

— Umulig å legge planer

Entertaineren og musikeren jobber sammen og gjør at det er verdt å drive med musikk, forklarer Tobias, og Sondre stemmer i. Han forteller om frustrasjonen ved å ikke få spilt, og utfordringen ved at et allerede usikkert virke som musiker blir enda mer usikkert. Fra mars 2020 og utover har det blitt så å si umulig å legge planer

— Hjulet som begynte å gå i forbindelse med utgivelsen stoppet opp. Planene for konserter, livesessions og studio ble kansellert, også endrer man disse og så blir de nye planene også kansellert. Man må nesten bare flire av det hele, sier Sondre.

— Turne på vent

Turneen de skulle hatt i høst ble flyttet til vinteren i år, og blir nå satt videre på vent. De får heller ikke tak i folk på utesteder og konsertscener siden mange av dem er permittert. Resignasjonen setter fort inn når man venner seg til tanken om at man bare må vente.

— Det har vært kjipt. Spesielt når man slipper en skive, for da er man så klar for å gjøre alt for å vise den nye musikken. Man kommer ut av trening med å spille live. Det følger med endel nerver når man spiller på en større scene og man får ikke jobbet med disse når det ikke er noen spillejobber å gå til, forteller de.

I 2019 gjorde de større konserter og livepromotering hele tiden. Da hadde de en mye større ro. Det å stå på scenen blir mer intuitivt og man venner seg til eksponeringen når man spiller ofte. Tobias er redd for at mange musikere og kunstnere skal miste interessen og troen på arbeidet sitt når de ikke får jobbet. Han frykter at mange vil gi opp.

— Formatet passer ikke

De uttrykker også frustrasjon over at myndighetenes retningslinjer pålegger arrangører inntil 200 faste sitteplasser på innendørs arrangementer.

— Kulturministeren oppfordrer alle til spille, men det passer ikke for oss å spille i dette formatet. Vi er et rockeband, og det å spille live er greia. Folk skal være samlet tett ihop for å få den rette interaksjonen. Når man mister det, mister man en stor del av følelsen av det å gå på konsert med oss.

Tobias har snakket med musikere som har prøvd å spille i dette formatet, og de hadde etter noen forsøk sluttet å gjøre de spillejobbene. Sondre samtykker og mener man ikke får vist seg frem selv slik man ønsker, og at vordende fans ikke får høre Virkelig slik de er ment å være på konsert.

—Man ødelegger potensielt for seg selv, når et nytt publikum får høre oss slik for førtse gang, sier Sondre.

Tobias skyter inn: — Man vil heller ikke se Tiesto sittende. Eller et band som Hjerteslag. Tiltakene for konserter er ikke forenelig med den musikken mange musikere spiller.

• Les også: — Fjordbyen Oslo har ikke klart å stake ut en kurs for bedre båt- og sjøtransport

— Ikke bare å komme seg ut

De legger også til at å arrangere nye konserter etter retningslinjene, ikke er gjort i en håndvending. Selv om det oppfordres av Abid Raja til å «bare komme seg ut» å spille konserter, er det mye som må ordnes i forkant. Det er et større apparat med blant annet bookingbyrå, promotering, scene-og lydfok.

Tobias og Sondre synes også det var underkommunisert at kulturlivet har lidd mye. Det var særlig provoserende å se representanter fra regjeringen og andre uttale at livet nesten gikk som normalt forrige sommer, forklarer de.

— Nesten alt av kultur, blant annet festivaler, konserter og utstillinger var stengt og en hel bransje fikk ikke jobbet ute i felten. Den retorikken var overraskende. Det å si noe slikt i en sånn posisjon er spesielt, det sier noe om holdningen folk har til kulturlivet eller hvilken rolle kulturlivet har for dem. Man glemmer en hel næring. Det var ikke én festival og nesten ingen konserter i hele fjor sommer.

Skal jobbe med nytt materiale

De har mottatt kompensasjon for tapte turnéinntekter, men sier at det er vanskelig å estimere dekning av tap for full turnéinntekt ettersom planlagte konserter også kan føre med seg nye konserter og oppdrag man ikke har lagt i kalenderen. I tillegg vil avlyste konserter også påvirke annet mersalg for merchandise og salg når musikken promoteres ut til folk på turné.

Nå er planen å jobbe med nytt materiale, etterhvert å få spilt inn et nytt album som de får anledning til å promotere skikkelig og dra på turné med.

Tobias konkluderer med hva man burde overveie i det store bildet, som konsekvensen av situasjonen vi befinner oss i nasjonalt og globalt:

«Jeg håper vi tar debatten når dette er over om hvordan tiltakene har påvirket psyken vår i landet. Det er vanskelig å veie opp hensikten bak tiltakene sett mot belastningen i folk sine liv. Det vil alltid være underkommunisert, hvordan dette påvirker oss. Jeg er redd for at politikere og regjeringen ikke kommer til å se på dette før det er for sent. De har jo tross alt bare bedt oss om å finne på noe annet å gjøre når vi ikke får jobbe.