Vålerenga skole har fulgt bydelen gjennom krig og vekst. Lørdag feiret den 130 år: – Alle er stolte av å ha gått der

Da Vålerenga skole åpnet dørene 18. oktober 1895, var Kristiania en by i rask vekst. På østkanten vokste boligstrøkene fram, og behovet for en ny skole på Vålerenga var stort. Arkitekt Paul Due tegnet bygningen, som fikk 32 klasserom, gymnastikksal, skolekjøkken og lærerbolig. Den ble regnet som en moderne folkeskole for sin tid.

«Mølla»-elever kan bli sendt ut på farlig skolevei ingen har kartlagt: – En skandale, raser oppgitte foreldre

I jubileumsboka 50 år i hjertet av Vålerenga beskrives åpningen som en høytidelig dag. Gymnastikksalen var pyntet med flagg og girlandere, og daværende borgermester Hassa Horn erklærte skolen for åpnet.

Oppvekst i trange kår

De første tiårene etter åpningen var Vålerenga skole en av de største og mest aktive skolene i byen. 

Vålerenga var en tett befolket bydel med mange barnefamilier, og skolen ble et naturlig samlingspunkt. Den hadde skolekjøkken, og var tidlig ute med helsekontroller og hygieneundervisning. Lærerne tok ofte ansvar også utenfor timene og arrangerte skoleturer, juletrefester og basarer.

Mange av elevene kom fra små leiligheter og familier med trange kår, og skolen beskrives som et sted som ga både struktur og trygghet.

– Vi kunne endelig føle oss som frie mennesker

Da krigen kom til Norge i april 1940, ble skolens kjellere tatt i bruk som tilfluktsrom. Mange fra nabolaget søkte dit når flyalarmen gikk. Etter hvert tok tyskerne over bygningen. Wehrmacht flyttet inn med rundt tusen soldater og fem hundre hester. Hestene sto i skolegården og i parken.

Vålerenga-leilighet markedsført som vakker designperle: – Inspirert av bomberom, kontrer kritisk røst

I 50 år i hjertet av Vålerenga forteller overlærer Herdis Holmboe og vaktmester Paul Berg at klasserommene ble ødelagt, inventar brukt som brensel og fysikksalen tømt for utstyr. Lærerne fortsatte likevel undervisningen andre steder – i kirken, menighetssaler, kolonihager og i Renholdsverkets spisesal i Kjølberggata.

Etter fem år med okkupasjon var bygningen sterkt skadet. Men da freden kom, kunne elever og lærere flytte tilbake. 

«Vi kunne endelig føle oss som frie mennesker i eget hus», sa vaktmester Berg i jubileumsboka.

– Mange minner fra skolen - på godt og vondt

Gjenoppbyggingen tok tid, men Vålerenga skole ble raskt et samlingspunkt igjen. Her ble det arrangert basarer, juletrefester og 17. mai-feiringer, og skolen fikk tilbake sin naturlige plass i bydelen.

I boka Vålerenga – bydel med sjel forteller tidligere elever om oppvekst og skolevei på 1950- og 60-tallet. Mange husker lærere som satte spor, og en skolehverdag preget av tydelige regler, fellesskap og trygghet. Tidligere elev Reidun Wilhelmsen beskriver det slik i boka:

«Vi pleide å si at sju år på Vål’enga college var jamgodt med høyere utdanning. De fleste, om ikke alle, som har gått der, har mange minner fra skolen – på godt og vondt. Jeg tror alle er stolte av å ha gått der.»

En uke med jubileum

I dag, 130 år etter at dørene ble åpnet, står Vålerenga skole fortsatt som en sentral institusjon i bydelen. Skolen har gjennomgått modernisering og utvidelser, men hovedbygningen fra 1895 brukes fortsatt til læring.

I forbindelse med jubileet har skolen feiret en hel uke med prosjekter, parade og kunstutstilling. Rektor og elever har delt historier fra gamledager, og Vålerenga Janitsjarkorps har spilt i parken – slik de også gjorde ved tidligere jubileer.

Klassens spesielle ekskursjon får skolebyråden til å heve øyebrynene