— Kostnadene knyttet til ny vannforsyning til Oslo bør dekkes inn over vann- og avløpsgebyret, skriver miljøbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG) i saken som sendes bystyret.Foto: Hanna Johre / NTB
Byrådet fastholder at Oslos nye vannforsyning til 27 milliarder bør betales med økte gebyrer
Samlet har Oslos nye vannforsyning nådd en prislapp på 27 milliarder kroner. I en ny sak fra byrådet til bystyret slås det fast at den mest realistiske muligheten til å finansiere prosjektet er å sende hele regningen til byens innbyggere.
I juni i år førte budsjettsprekken i Oslos nye vannforsyning til byrådskrise. Men i alt oppstyret rundt byrådets avgang gikk en sak under radaren.
Bystyret vedtok at Ap/SV/MDG-byrådet, som jo kom tilbake igjen etter en kort tur ut av Rådhuset, skulle se på alternative muligheter til å finansiere gigantprosjektet.
Et prosjekt som til nå har endt opp å koste til sammen 27 milliarder kroner.
Bystyreflertallets hensikt var å få mulighet til å ikke sende hele regningen til byens innbyggere i form av kraftig økning i vanngebyret.
Nå foreligger byrådets svar - og det kan oppsummeres med at det ikke er noen gode alternativer til annen finansiering.
— Det er byrådets vurdering at kostnadene knyttet til å etablere og drifte en ny, fullgod vannforsyning til Oslo bør dekkes inn over vann- og avløpsgebyret,står det i dokumentet signert av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og miljøbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG).
Ifølge kommunens egne nettsider betaler i dag eier av en bolig i Oslo på 100 kvadratmeter 5.615 kroner i årsgebyr for vann- og avløp.
Med den gigantiske kostnadssprekken på flere milliarder kroner i den nye vannforsyningen vil vann- og avløpsgebyret økes kraftig. I 2028 vil gebyrøkningen nå en topp og i snitt koste 1.750 kroner mer enn i dag (se egen tabell lenger ned i denne artikkelen).
— Oslo blant de med lavest gebyr
I norske kommuner er det vanlig praksis at kostnader knyttet til vann og avløp betales av forbrukerne gjennom gebyrer. Men det forutsetter at prinsippet om selvkost følges. Med andre ord kan ikke kommunen benytte gebyrer på vann- og avløp som en "melkeku" for å finansiere andre tjenester.
I Oslo utgjør husholdningene om lag 70 prosent av vann- og avløpsetatens abonnenter mens næringskundene utgjør 30 prosent. Med andre ord dekkes 70 prosent av kostnadene gjennom gebyr til husstander.
Tabellen viser gebyrene for en gjennomsnittlig bolig i Oslo, det vil si ca 90 kvm. For de fleste boliger faktureres gebyret ut fra størrelsen på boligen, slik at for en bolig på f.eks 60 kvm vil gebyrøkningen være omtrent to tredeler av det som står i tabellen.Kilde: Oslo kommune
— Vann- og avløpsgebyret i Oslo er i dag blant de laveste i landet, og på middels nivå sammenliknet med andre norske byer og folkerike kommuner, heter det i byrådsdokumentet.
Vil ikke ramme helse, skole eller barnehage
Ifølge byrådet er det gjort en vurdering av fire ulike måter å finansiere den nye vannforsyningen:
Finansiering over bykassen
Statlig finansiering
Samarbeid med og medfinansiering fra omkringliggende kommuner
Samarbeid med og finansiering fra private
Utviklingen i vann- og avløpsgebyr viser ifølge Statistisk sentralbyrå at Oslo langt fra er dyrest blant de største byene.Kilde: SSB
Dersom penger skal tas fra bykassen mener byrådet det kan ramme satsing på skoler, barnehager og helse, mener byrådet.
— Ved å bruke bykassen til å finansiere merutgiftene på vannforsyningen reduseres handlingsrommet til å opprettholde og utvikle tjenestetilbudet på viktige områder som skole, helse, barnehage og bydeler, skriver byrådet.
— Med andre ord vil konsekvensen av en slik tilnærming reelt sett kunne bli at tilbudet på andre områder kan bli svekket, med de uheldige virkningene det vil kunne ha, heter det i dokumentet.
Samarbeid med nabokommuner om finansiering anses uaktuelt fordi det kan bety enda dyrere vannforsyning. Da må det bygges enda flere vannledninger og tunneler. Som betyr ytterligere kostnader, påpeker byrådet i saken til bystyret.
Sikkerhetskrav vanskelig for private
Heller ikke samarbeid med private aktører anses realistisk av byrådet. Vannforsyning anses som samfunnskritisk infrastruktur og det vil stilles store krav til private aktører
— Det forutsetter at samarbeidet kan gjennomføres innen de strenge sikkerhetskravene som må stilles til samfunnskritisk infrastruktur, som systemene for vannforsyning er. Aktuelle samarbeidspartnere vil derfor være begrenset, mener byrådet.
En finansieringsløsning som derimot kan være aktuell er å gå til staten, mener byrådet. Ap/Sp-regjeringen har i Hurdalsplattformen angitt at den; "...vil bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger."
Men heller ikke staten er noen særlig realistisk løsning, ifølge byrådet. Som lander på at regningen for Oslos nye vannforsyning sendes til innbyggerne.
— Det er byrådets vurdering at kostnadene knyttet til å etablere og drifte en ny, fullgod vannforsyning til Oslo bør dekkes inn over vann- og avløpsgebyret, heter det etter at andre finansieringsløsninger legges mer eller mindre døde.