På blåtrikken: - Også mannen med høreapparatet, som har vondt for å gå og stå, kvier seg

Trikken er nesten full, jeg tar en av de siste sitteplassene. På setet foran sitter en ung kvinne som er pent kledd og ser vekselsvis ned i mobilen og ut av vinduet, og litt ned på neglene sine. 

På sitteplassen ved siden av henne står håndvesken hennes og opptar plass. På neste stasjon kommer enda flere mennesker på. 

De kvier seg

Mange blir stående i midtgangen, flere går mot plassen som ser ledig ut, men hvor det står en veske… de kvier seg for å be henne flytte den og blir heller stående.

Så kommer en mann med høreapparat som tydeligvis har vondt for å gå og stå. Han går bort til den unge kvinnen med vesken på setet og forsøker å få blikkontakt, men hun ser ut av vinduet. Hun ser ned i mobilen sin. Han blir også stående.

Jeg klarer ikke dy meg

Da kan jeg ikke dy meg, klapper henne forsiktig på skulderen og ber henne flytte vesken slik at folk som står kan få sitte. 

Hun svarer at det kan folk som vil sitte spørre om selv, og at min tilnærmelse er svært uforskammet. 

Jeg spør da hvordan hun synes jeg burde ha snakket til henne på en mer høflig måte? Hun sier at i det hele tatt å ta kontakt med henne er uforskammet. Hun flytter vesken demonstrativt, men legger paraplyen på skrått så setet fortsatt ser opptatt ut. 

Pluss

Nå kan du ha det fire meter høye «ekornet» i hagen

Da smiler jeg

En annen passasjer reiser seg og gir plassen sin til mannen som har vondt for å stå og absolutt trenger å sitte. 

På neste stasjon kommer det inn en noe overvektig dame og dumper ned på setet. Hun setter seg på paraplyen og blir sittende. Da skal jeg av og smiler til henne som nå sitter på paraplyen.