Hellerud_videregående_skole
I 2002 slo lærerne ved Hellerud videregående alarm. Store forskjeller utviklet seg i Oslo-skolen.

Oslo: byen med brune og hvite skoler

Simon Malkenes
Simon Malkenes er forfatter av boken Bak fasaden i Osloskolen og lærer ved Ulsrud videregående skole.

Lærere ved Hellerud videregående slo høsten 2002 alarm. Dokumentarfilmen Ghettoskolen skapte debatt, og skolene gikk bort fra ”fritt skolevalg”. Men i dag er forskjellene større enn noen gang.

Den amerikanske skoleforskeren Diane Ravitch forteller i boken The Death and Life of the Great American School system om nedbyggingen av den offentlige, amerikanske skolen. Ravitch hevder at noe av det som tar livet av den amerikanske skolen er det en kaller ”fritt skolevalg”.

Elevene er kunder på et skolemarked

Fritt skolevalg er et karakterbasert inntak til skoler der elevene selv skal velge skole som kunder på et marked. Det gjør at mindretallet, de med de beste karakterene, fritt kan velge den skolen de ønsker. De som har svakere karakterer må ta til takke med 2., 3. eller 4. valget eller få tilbud om en skole de ikke har søkt på eller på en linje de kanskje ikke har forutsetninger for å gå på. Og de må ta til takke med den plassen de får, uavhengig av hvor de bor.

Segregeringen i sørstatene

Ideen om ”fritt skolevalg” har dype røtter i amerikanske historie. Viktige stikkord er segregering, slaveri og rasisme. Diane Ravitch skriver: I mai 1954 falt avgjørelsen i amerikansk høyesterett som opphevet segregering i skolen, kalt Brown vs. Board of Education. Skolene i USA hadde vært rasedelt siden de såkalte ”Jim Crow-lovene” ble innført etter gjenoppbyggingen av landet etter den amerikanske borgerkrigen. Hvite og svarte gikk derfor på forskjellige skoler. Få ville følge den nye loven, spesielt i sør. I noen områder i sørstatene ble motsvaret til å oppheve segregering i skolen en ”rett til å velge” politikk kalt ”fritt skolevalg”. Derfor fortsatte også hvite å gå på hvite skoler og svarte med å gå på svarte skoler. Når myndighetene etter hvert ville tvinge frem blandede skoler, vokste det frem privatskoler kalt ”friskoler”.

Statsfinansiert segregering i skolen

På 1950-  og 1960-tallet var derfor begrepet fritt skolevalg benevnelsen på måten en unngikk raseblanding etter høyesterettsdommen som opphevet segregering i 1954. Det var en bevisst strategi for å kunne opprettholde statsfinansiert segregering i skolen.

Elevene har en stykkpris

I 1955 ga den nyliberale ideologen, økonomen Milton Friedman, ut artikkelen ”The Role of Government in Education.” De som i dag støtter ”fritt skolevalg” bruker Friedmans argumentasjon. Han foreslo at alle elever har en stykkpris som gjør at alle de selv kan velge hvilken skole de vil gå på. Det laget et skolemarked der alle stå fritt til å velge det som de ville, mente han.

Foraktet statlig styring

Friedman oppdaget etter han hadde skrevet artikkelen at sørstatene faktisk gjennomførte politikken han foreslo. De hadde nemlig offentlig finansiering av private skoler for å unngå å måtte følge den nye anti-segregeringsloven. Selv om Friedman ikke støttet segregering, var forakten for statlig styring større. Han mente derfor at i et helt fritt skolevalg, der alle skoler var private, men finansiert av staten, så ville alle gå på den skolen de ønsket. Der ville da være hvite skoler, svarte skoler og blandede skoler. Det ville dermed være opp til de som ikke ville ha segregerte skoler å overtale de andre til å velge å sende barna sine til blandede skoler, mente han.

Skolen ble del av markedet

https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/etater-og-foretak/plan-og-bygningsetaten/kalender/apent-mote-handlingsprogram-for-okt-byliv-article80104.html?instant=1493827200

Friedmans tanke om ”fritt skolevalg” ble sentral i den amerikanske utdanningspolitikken da Ronald Reagan ble president i 1980. Skolen ble dermed åpnet som marked. Samtidig kunne en politisk lage ordninger som var påstått frie, men som samtidig forsterket segregering og ga de privilegerte i samfunnet muligheten til å velge bort de sjiktene i samfunnet en ikke ønsket at barna skulle gå på skole med. Dette kom også til Oslo. Her har vi vekslet mellom ulike inntaksmodeller siden 1982.

Alarm i Oslo-skolen

Måten fritt skolevalg forsterker ulikheter er kjent, også i Oslo. Høsten 2002 slo lærere ved Hellerud videregående skole i Oslo alarm. 80 prosent av elevene på studiespesialisering hadde minoritetsbakgrunn, og lærerne mente dette ville få store konsekvenser for læringsmiljøet og ungdomskulturen ved skolen. Lærerne mente inntakssystemet og det frie skolevalget var årsaken. Det ble laget en dokumentarfilm kalt “Ghettoskolen” som skapte stor debatt, og inntakssystemet ble endret i 2004. Men fritt skolevalg ble gjeninnført i 2008, og debatten stilnet. I dag er forskjellene mellom skolene større enn noen gang.

”Naboskolene utvikler seg jo til å bli hvite skoler, mens vi blir bare brunere og brunere.” Rektor i Oslo-skolen sitert i Ingvild Bjordals doktograd

Ghettoskolene fins

Inntakssystemet gjør at elevene konkurrerer på bakgrunn av karakterene fra ungdomsskolen om å komme inn på videregående. De flinke kommer derfor inn på vinnerskolene, mens de svakere samles på taperskoler. Og fordi andelen elever med minoritetsbakgrunn er høyere i Oslo, skapes også ghettoskoler, eller det rektorene i Oslo kaller brune skoler.

Brune og hvite skoler

Oslo har derfor et skolesystem som forsterker de sosiale forskjellene. Ingvil Bjordals ferske nye doktorgradsavhandling om markedsretting i Osloskolen viser dette. Bjordal har forsket på hvordan markedsretting med en kombinasjon av målstyring, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering gir utslag i ulike skoler. Bjordal har intervjuet en rekke rektorer i skoler i Oslo. Hun forteller til VG at: ”Vi får brune og hvite skoler. Noen vil reagere på at skolene omtales på den måten. Men det brukes i dagligtale i Oslo-skolen”. Rektorene er forventet å kompensere for forskjeller langs sosiale og etniske skillelinjer, innenfor et system som bidrar til å forsterke de samme forskjellene.

Taperskolene henger kraftig etter

”Den sosiale og etniske segregeringen blir forsterket.”, sier Bjordal til VG. Rektorene i Oslo kaller de marginaliserte taperskolene for «brune» skoler. De er kjennetegnet ved å ha svakere resultater enn privilegerte skoler, dårlig omdømme, elevflukt, mindre ressurser og redusert handlingsrom. Mens de privilegerte vinnerskolene, de «hvite skolene», har bedre resultater enn marginaliserte skoler, godt omdømme, elevtilstrømning, økte ressurser og handlingsrom.

Fritt skolevalg ikke fritt

Bjordal har påvist at de røttene Ravich forteller om også fins i Oslo-skolen. Spørsmålet blir da hvorfor Oslo har organisert skolen sin på samme måte som en gjorde den gangen sørstatene i USA måtte gi opp raselovene. Og om det ”frie” ved fritt skolevalg er det samme  som den gang: En frihet til også å kunne velge å ikke blande de brune og de hvite og å la det offentlige betale for det?

Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.