Hva skyldes snøkaoset de siste dagene? Professor forklarer om tiårets snøvær i Oslo

Enten vi står og venter på en buss som kanskje kommer, eller står krumbøyd etter å ha brukt noen timer på å måke snø kan tanken slå oss om dette er det nye normale været. At ekstremværet ikke lenger kalles ekstremt, men vanlig.

– Vi hadde store snøfall tidligere også, forteller Trond Iversen, og minnes fantastiske snøvintre som barn på Keyserløkka. 

Ryker kraftig fra den brente bygården. Må muligens rive for å hindre oppblussing

Han husker også milde, snøfattige vintre tidlig på 70-tallet, mens vinteren 1973 var en katastrofevinter for skigåing i oslomarka.

– Vinteren 1973 gikk lavtrykkene nordøstover Norskehavet, og mild luft strømmet over Sør-Norge. Lavtrykkenes nedbørsområder sveipet over landet, men i lavlandet falt ikke stort annet enn regn.

– Jeg frøys godt

– De tidlige 80-årene var kaldere, og jeg husker jeg frøys godt noen nyttårsaftener. De tre første årene på 1990-tallet var igjen milde og snøfattige på Østlandet, mimrer Iversen.

Han forteller at nedbøren som har falt over oss i Agder, Telemark og Østlandet, inkludert Oslo, skyldes mild luft med mye fuktighet fra sørvest. 

Over Nordsjøen, Skagerak og Sørøst-Norge dannet det seg et dypt lavtrykk, der tilførselen av vanndamp fra lenger sør i Atlanterhavet ble til et intenst snøvær over et par døgn.

Ikke siden 1998 har det blitt målt like mye nedbør en januardag her

I Oslo-området fikk vi et av de kraftigste snøværene vi har sett. Samtidig har temperaturen steget med 10-15 grader, og snøværet gikk over til sludd og regn.

Menneskeskapte klimaendringer

– Nå er kaldere luft i ferd med å komme tilbake, sier han.

Iversen mener at intensiteten i snøværet i Sørøst-Norge de siste dagene trolig er påvirket av menneskeskapte klimaendringer. Selve lavtrykket skyldes neppe klimaendringer, men mengden av vanndamp som gir næring til intens nedbør, er temmelig sikkert påvirket av at jordkloden varmes opp.

– Store havområder har høyere overflatetemperatur nå enn for bare et par år siden, og den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med mer enn én grad siden førindustriell tid.

Styrtregn og tørke

Iversen forteller at tegnene er mange på at atmosfæren generelt inneholder mer vanndamp nå enn for 30-40 år siden. 

Politiet om bilister på Haugenstua: – Vi har en Fleksnes-situasjon

Oslo-politiet fikk mandag kveld melding om en lignende situasjon som i den kjente Fleksnes-episoden "Trafikk og panikk" fra 1974.

– Blant annet fører dette til mer nedbør og mer intens nedbør. Lavtrykk og nedbørområder får mer energi når latent varme frigjøres. Samtidig får vi uttørking andre steder der luft synker ned. Mer tørke og mer intens nedbør er begge konsekvenser av at vi har økt drivhuseffekt, påpeker Iversen.

Mer vanndamp gir mer nedbør

Professoren forteller at temperaturen på havets overflate steg raskt over store havområder i 2023, og at dette må forventes å påvirke været ved at det blir mer vanndamp til atmosfæren. Samtidig som vi får mer intens og hissig nedbør noen steder, får vi tørke andre steder på jorda.

Særlig kraftig nedbør her hjemme kommer av at luftsirkulasjonen bringer med seg vanndamp over Atlanterhavet fra varme havområder. Slike varme tilbringerbelter har vi alltid hatt, men det nye er at de nå transporterer betydelig mer vanndamp.

Se alle bildene fra snøkaoset i morgentimene: Gikk på ski til barnehagen og jobben

Tegn på global oppvarming

– Varmere havvann og luft gir mer vanndamp i lufta, og vannet må ned på bakken igjen. Det vi kaller den hydrologiske syklus, blir raskere. 

– Det stille silregnet blir mindre vanlig og erstattes oftere av styrtregn. Foruten smelting av havis og isbreer, er hyppigere styrtregn og tørke, sikre tegn på global oppvarming, sier Iversen.