Gjennom jobben i Rusinfo snakker Martin van Houtum
daglig med mennesker om problemstillinger knyttet til rus.
Nylig gjestet han Oslopodden for å dele sine
erfaringer og tanker rundt ungdom og rusvaner.
Rusinfo, som tidligere het Rustelefonen, er en tjeneste hvor
man anonymt kan ta kontakt for å snakke om og få svar på problemstillinger
knyttet til rus og rusmidler. De tar imot spørsmål via telefon og chat og svarer
på skriftlig innsendte spørsmål.
I tillegg har van Houtum podkasten Ruspanelet, hvor han og en makker diskuterer og svarer på innsendte
spørsmål om rus og rusmidler.
– Må være lov å si
For et par uker tilbake kunne man igjen lese om beruset
ungdom som dro festen litt lenger enn de andre tilskuerne under verdenscupen i Holmenkollen
som samlet tusenvis.
Det ble rapportert om fyll, urinering og forsøpling, og
svenske utøvere beskrev situasjonen som et «sjøslag».
– Det er relativt ampert
der oppe. Det har vært en del slagsmål, med godt
beruset ungdom involvert, uttalte politiets operasjonsleder Marita Aune
i Oslo politidistrikt under Kollen-lørdagen.
– Jeg er jo glad i å ta ungdommen sitt parti så ofte som jeg
kan, men av og til gjør de det litt vanskelig. Det må være lov å si, innrømmer
van Houtum.
I forkant av årets Kollen-fyll, gikk bydelene vest i Oslo
sammen ut med en felles oppfordring til foreldre på vestkanten om å ta en prat med ungdommene sine på forhånd
før de tok turen ut i marka.
Vestkantungdom topper listene
Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023 viser at alkohol er det
vanligste rusmidlet blant unge i Oslo. Etterfulgt av cannabis, og deretter såkalte
«andre stoffer», eksempelvis kokain, amfetamin og MDMA.
Av de 32 prosentene som sier de har vært beruset på alkohol
det siste året, er det ungdommer i de vestlige bydelene som har det høyeste
forbruket.
Også når det kommer til cannabis og «andre stoffer» er det
ungdom på vestkanten og i de indre bydelene som ligger i toppen, ifølge
undersøkelsen.
Undersøkelsen viser også at andelen som har brukt kokain har
tredoblet seg de siste fem årene.
– Mykere landing
– Helt overraskende er det jo ikke. Ikke for oss som har
fulgt litt med på dette tidligere, sier van Houtum om forskjellen mellom øst og
vest.
Han sier at når man snakker om høyt rusbruk på vestkanten,
så henger det kanskje sammen med en festkultur som er mer etablert og utbredt.
– Bruk av rusmidler, særlig alkohol og kokain som vi snakker
om, er jo tross alt et slags gode. Det er jo en fest, og det er en belønning.
Det er noe vi unner oss til en fest.
I tillegg mener han det handler om å ha trygge rammer rundt
seg. Van Houtum er klar på at det er vanskelig å peke på enkeltårsaker, men at
sosioøkonomisk status er en del av bildet.
– Når du kommer fra et hjem med ressurssterk bakgrunn, så
har du ofte rammer, du har rutiner, folk i ryggen og ting på stell. Og da er
det jo ofte en mykere landing også, ikke sant? Med tanke på de mulige negative
sidene ved rusbruk, påpeker han.
Kjenner på ubehag
Mange av dem som tar kontakt med Rusinfo har spørsmål
knyttet til hvordan de ulike rusmidlene fungerer og risiko ved rusbruk.
Rusinfo:
- Telefon: Nummeret er 91508588, og tjenesten er åpen hverdager mellom klokken 11.00 og 18.00.
- Chat: Tjenesten er gratis og åpen hverdager mellom klokken 11.00 og 18.00.
- Anonyme spørretjeneste på hjemmesiden Rusinfo.no. Spørsmålene besvares på hverdager. Det kan ta opp til fem virkedager før du får svar, men som regel går det fortere.
- I tillegg svarer Rusinfo på spørsmål for Ung.no.
Kilde: Rusinfo
Flere ringer også i dagene etter at de har inntatt ulike
rusmidler fordi de kjenner på et ubehag. De lurer på om det de opplever er
farlig, og hva de eventuelt kan gjøre for å redusere ubehaget, ifølge van
Houtum.
Han forteller at omstendighetene rundt rusbruken er viktig
når de gir råd og informasjon. Det handler ikke bare om rusmiddelet, men å
kartlegge hvem det er som tar kontakt og hvordan vedkommende har det.
Dialog fremfor konfrontasjon
– Hvis noen spør om det er trygt å prøve de ulike rusmidlene,
så kan det være vi spør: «Ja, hvordan går det med deg, sånn ellers? Har du
livet på stell, og har du det bra? Har du trygghet og forutsigbarhet?», sier van
Houtum.
– Hvis det er psykisk uhelse, eller mye som skurrer i livet,
så er jeg intuitivt mer bekymret for rusmiddelbruk, forklarer han videre.
Dersom man som forelder har et barn som bruker eller har
prøvd et rusmiddel, tror van Houtum det er viktig å ha en ærlig og åpen dialog.
– Det betyr å spørre uten å for eksempel gi kjeft eller
konsekvenser i de svarene man eventuelt får, sier han.
Han synes man heller bør spørre om hvorfor de er interessert
i det eller hva de selv føler at de får ut av det. Det er helt greit å si at
man ikke liker eller godkjenner bruken av rus, fordi det å sette grenser og
stille krav er en naturlig del av det å være forelder, men man kan også snakke
åpent om det i stedet for å gi straff, mener van Houtum.
– Jeg tror det er litt naivt å bare gå ut med straff, kjeft
og konsekvenser, selv om det jo er veldig naturlig å ville gjøre det. Men da
tror jeg du har lett for å få en ungdom som skjuler det de driver med, eller
som ikke tør å være helt ærlig med deg.
– Og da må du jo, hvis du åpner for det som forelder, tåle å
høre sannheten også.
Hør hele episoden av Oslopodden her, eller på Spotify /
Apple podkast.