– Man skal ikke tulle med politiet. Men det fins en grense for hvor bokstavelig man skal ta en politimester

Man skal ikke tulle med politiet. Sånn til vanlig. Politiet er seriøse greier, dem skal man ha respekt for, ellers rakner alt. Men det fins en grense, også for hvor bokstavelig man skal ta en politimester med behov for økte rammer.

Da kan en fjær fort bli til ti høns, eller for å bruke politiets egen terminologi: To tyver med mobiltelefon blir fort til fire nettverk.

For husker du da politiet i Oslo for et halvår siden gikk ut og advarte om alle de kriminelle nettverkene i Oslo? 120 nettverk. En alvorstung politimester Øystese tok pressen med seg i patruljebil og åpnet opp om sine bekymringer for utviklingen, for tilliten til politiet som ikke lenger kan komme når bilen din er stjålet – arbeidet med nettverkene tar all tid. 

– 120 kriminelle nettverk i Oslo, ifølge politiet. – Dette er selvsagt et tåketall, sier professor ved Politihøgskolen

Hva skjer der nede i Oslo?

Både NRK og VG og de fleste andre med abonnement på NTB slukte fortellingen, og videreformidlet alvoret ut til det ganske folk.

120 nettverk, sukkes det på Smøla og på Senja, hva er det som skjer der nede i Oslo, har det tatt helt av nå, spør de mens de ringer til utflytta nieser og nevøer for å forsikre seg om at de lever og ikke har hatt besøk av nettverkene.

Det kan synes som om det bare var herværende avis som tok seg tid til å høre etter hva politimesteren faktisk sa, og attpåtil tillot seg å stille noen oppfølgingsspørsmål. En viktig tilleggsopplysning var nemlig at disse 120 nettverkene bestod av til sammen 800 personer. Det gir et snitt på mellom seks og sju personer per nettverk.

Stjal klarspråket

Det gir grunn til å spørre: Hva er egentlig definisjonen på et nettverk? Og det gjorde VårtOslo, i flere runder. De gikk til kilden, altså Oslo politidistrikt, og til forskerne.

De siste skjønte lite eller ingenting av denne statistikken. Ikke forstod de hvordan politiet hadde klart å telle disse nettverkene, ei heller hvordan et nettverk i det hele tatt skulle defineres. «Kriminelle nettverk kan nærmest være hva som helst», sa professor i kriminologi ved Politihøyskolen, Paul Larsson.

Da avisen spurte politiet selv, var det som om noen, antagelig et nettverk, hadde stjålet klarspråket politimesteren hadde om budsjettet. «Et kriminelt nettverk kan defineres som miljøer, gjenger, grupperinger eller individer som er knyttet sammen gjennom kriminalitet. De kan begå all type kriminalitet», heter det i trusselvurderingen.

Politiets kommunikasjonsavdeling bidro til ytterligere tåkelegging: «Vi ønsker ikke å bryte ned disse tallene ytterligere ettersom aktørlandskapet er flytende og dynamisk».

DEBATT

– Det er ikke antallet kriminelle nettverk som bekymrer meg

Jeg forventet mer

Jeg kan godt forstå at de ikke ønsker å gå ytterligere inn i saken, for det er rare greier dette her. Hvor mye er for eksempel tallet 800 kriminelle, i en befolkning på 928 000? En av 1100 personer er kriminell?

Jeg hadde forventet at det var mer, for å være helt ærlig. Politidistriktet har 3400 ansatte. Fire for hver kriminell. For mannen i gata, i den grad det fins menn som våger seg ut i gata, høres det håndterbart ut.

Men hvem vet – jeg er tross alt bare en spaltist, ingen kriminolog - kanskje det finnes veldig mange flere enkeltpersoner som har kriminelle foretak, at de 800 bare er de i nettverk?

Men hvordan i all verden klarer man i så fall å skille dem, så lenge nettverkene er så små? Hvis en biltyv har tre kompiser som sov sin søteste søvn da bilen ble stjålet, men som dagen etter stjeler smykker på Frogner, er de da i nettverk – fordi de kjenner hverandre, som jo er den vanlige definisjonen på nettverk?

Eller telles de som enkeltstående vinningskriminelle, fordi de bryter loven litt sånn hist og her?

Organisert kriminalitet

Politiet må forstå, og det er sikkert det de har forstått, at det høres litt skummelt ut med kriminelle nettverk. Akkurat som organisert kriminalitet. Da vokser de kriminelle på oss vanlige folk.

De blir en trussel langt utover han nabogutten som falt litt utafor noen år. Vi ser for oss organisasjonskart med lag på lag av hierarkier, rådgivere og regnskapsfolk, ledergrupper på tur, skidag og sommerfest.

Vi ser for oss, kort sagt, at de er som oss. Og da er de på det aller skumleste – for da er vi infiltrert og ser ikke forskjellen lenger.

Den gangen de kriminelle var de som hadde røyket siden sjette klasse og sov i MC-jakken sin, var det langt lettere. De kunne ikke organisere sin egen bursdag engang, langt mindre nettverk på nettverk, krypterte informasjonskanaler og koordinerte, høyteknologiske operasjoner.

Flere av Oslos tilfluktsrom kan ikke stå klare i løpet av kravet på 72 timer. Se oversikten

Trygghet gir gode liv

Jeg tviholder på tillit. Det er vår viktigste kapital, hundre ganger mer verdifull enn Oljefondet. Derfor stoler jeg fortsatt på politiet. Men slike utspill tærer på – av tre årsaker: Trusselsituasjonen og politiets budsjettinnspill må for det første aldri kunne forveksles. Dernest må politiet unngå å bli slått i politisk hartkorn med partier som lever av å spre frykt.

Og for det tredje; jeg kjenner overhodet ikke igjen den hyggelige, trygge, gode byen jeg bor i under disse beskrivelsene. Og det gjør heller ikke de som står bak de grundige statistikkene som måler utviklingen i kriminalitetsbildet i Oslo.

Ifølge faktisk.no har vi hatt en jevn nedgang i kriminalitet i byen over flere år. Det selger ikke like godt, men folk trenger likevel å høre det. Trygghet gir gode liv.

Nye farer truer

Politimesterens utspill har likevel hatt en effekt – vi har skjønt at kriminaliteten endrer seg, at nye farer truer, og at ondskapen må bekjempes med nye midler. Det er bra at dette blir formidlet, men da kunne jeg ønsket meg et utspill som var mer presist og som ga flere svar enn spørsmål.

Den eneste virkelige oppsiden med saken er, så langt jeg kan se, at nevøer og nieser fra Smøla og Senja skremmes til å holde seg hjemme.

De trengs antakelig mer der enn her.