Skulpturen Gargouille på plass på Tøyen og kunstneren Sebastian Kjølaas kan endelig senke skuldrene

Svære skulpturer inntar Tøyen. Sebastian poserer foran sin enorme Gargouille - et verk om klimakrisen

Som en av de første skulpturene ved Tøyenparken kom Sebastian Kjølaas sin enorme treskulptur på plass. Den er laget i norsk eik, med en tydelig miljøpolitisk beskjed. Og med lukt som en tjærebredd båt.

Publisert

Sebastian Kjølaas (36) har endelig fått på plass Gargouille på Tøyen. Den er fem og en halv meter høy og kullsvart.

— En Gargouille, eller gargoyle, er en av disse groteske figurene vi kan se på fasader på kirker fra middelalderen, sier kunstneren.

Trekker parallell mellom nåtid og middelalder

— De var der for å holde vann unna fasadene, og ble sagt de med sin uskjønnhet skulle forsvare kirkene mot onde makter, forteller Kjølaas.

Njål Andresen hadde en hånd med i laget når skulpturen skulle plasseres på sokkel utenfor flerbrukshallen på Tøyen

Skulpturen er altså et fem meter høyt forkullet monument i eik. Verket er en del av Norsk skulpturtriennale 2021. Og omhandler klimakrisen og Norges satsning på karbonfangst og -lagring. Monsterskulpturen er en grotesk skapning inspirert av gotiske gargouiller.

Kjølaas trekker sammenligningen mellom middelalderens teknologi som ble brukt til å bevare og beskytte det gudommelige i kirkebyggene, og dagens karbonfangst som nåtidens teknologi for å bevare kloden.

Den norske månelandingen

— De fleste av oss husker daværende statsminister Jens Stoltenbergs beskrivelse av «den norske månelandingen». Vi skulle ikke bare vinne ut olje, men også drive karbonfangst og lagring, sier Kjølaas.

— Dagens regjering kaller det samme prosjektet for «Langskip». All ære for disse prosjektene. Men det er en vanskelig, kanskje umulig oppgave, i hvert fall må vi innta umulige stillinger, slik denne skulpturen illustrerer, sier kunstneren.

Det var intense sekunder og minutter da Gargouille skulle løftes av lastebilen. Fra venstre. Njål Andresen, Martin Ribu og Sebastien Kjølaas

Skulpturen er utført i tre av Njål Andresen og Martin Ribu i håndverksfirmaet Kvass på Dovre, etter en idé og modell av Kjølaas. Verket ble fraktet ned fra Dovre av Sven Opstad. Hendene til Opstad har også vært modell for skulpturens hender.

Spent på hvilke reaksjoner skulpturen utløser

På spørsmål om hvor lang tid de har brukt på å lage skulpturen, svarte Njål Andresen med spørsmålet om vi ville ha svaret i uker eller timer.

— Det har gått med 800 timer, svarte Andresen.

I en alder av 27, er han allerede en av Norges mest respekterte treskjærere og møbelsnekkere.

Njål Andresen under arbeidet med skulpturen

— Det er ingen som har bedt om denne skulpturen, sier Kjølaas og lurer på hvordan skulpturen blir mottatt

Han biter seg lett i leppa, og tenker høyt om hvordan folk vil ta i mot skulpturen hans. Sebastian Kjølaas er vokst opp bare noen steinkast unna, på Kampen.

På Tøyen blir skulpturen stående i to og en halv måned. Kjølaas funderer også litt over det paradokset det er å lage mer kunst for å bevare natur.

— Den er flott. Nydelig utført

— Her har den en bra plass. Jeg synes den er helt OK, sier Kevin Haffner fra Tøyen.

Mer entusiastisk er Sølvi Wærhaug som bor på Rodeløkka.

— Den er flott. Den er nydelig utført. Den lukter godt, og den er laget i tre. Det liker jeg godt. Sokkelen er laget med tradisjonelt norsk lafteteknikk. At skulpturen også er laget til ettertanke, det er så bra, sier hun.

Andresen gjør de siste monteringene før alt er klart.

En annen av de skuelystne under monteringen var Rudi Kessel. Han bremset ned med sykkelen og tok skulpturen i nærmere øyesyn.

Hva i all verden skulle den forestille, undret han seg på, men det var før alle deler var på plass. Da falt også skulpturen i nåde hos Kessel.

– Denne blir lagt merke til. Den er interessant, sa han.

Fredag er den offisielle åpningen av Norsk skulpturtriennale 2021. Her kan du klikke deg inn på Norsk Billedhoggerforenings presentasjon og lese mer om både kunstnere og verkene.

Powered by Labrador CMS