– Jeg går aldri tom. Derfor kaller jeg meg selv for Endless

For et par år siden var han døden nær tre ganger. Misbruket gikk for langt, men Endless var ikke ferdigsnakka. Nylig kom videoen til låta Flytte Fjell.

Sola skinner på Oslo S. Nederst i trappa blir jeg møtt av et bredt smil. Mikael Nyhus, rapperen som kaller seg selv for Endless.

Kroppen er full av tatoveringer. Nyhus sier at noen synes at han ser litt skummel ut, men han er aldeles ikke skummel. Han har vært gjennom mye, men humøret er på topp. Det er en ambisiøs artist som møter meg denne solrike dagen i Oslo og det er musikken han vil snakke om, musikken er viktigst.

– Jeg skjønte ingenting

Rapperen er kjent for sine reflekterte tekster og det er kanskje ikke så rart at hans mest spilte låt heter Refleksjon.

– Jeg skjønte ingenting. Helt plutselig hadde Refleksjon 800 000 avspillinger på Youtube og jeg ble gjenkjent på gata, sier Mikael.

Det var i 2009. I 2007 la han ut sin første singel, For alltid, på urørt, og den fikk i løpet av kort tid 15 000 avspillinger. Etter en måned hadde singelen blitt hørt over 45 000 ganger. Helt uten at låta ble anbefalt av redaksjonen eller skrevet om i media.

Fansen skriver om depresjon og oppvekst

– Jeg var mye rundt og spilte for ungdommer. 12-, 13- og 14-åringer kom på konsertene mine og tipset vennene sine om musikken min. Det var en veldig organisk måte å spre budskapet på.

Fellesnevneren for mange av fansene til Endless er at de føler at musikken hans har reddet dem fra problemer i oppveksten, depresjoner, ensomhet og noen ganger fra døden.

Noen av dem skriver brev til Mikael om hva de har opplevd. Brevene er ærlige og detaljerte, ofte fra unge som har bodd på institusjon eller barnehjem.

Mikael blir åpenbart rørt av å snakke om det.

– De skriver at jeg har reddet dem. Det er overveldende, men samtidig blir jeg utrolig glad. Musikken min er som en ventil for meg, og den fungerer som terapi for andre mennesker. Jeg tror ikke at jeg hadde holdt på med dette så lenge, hvis jeg ikke hadde fått de tilbakemeldingene.

Skrev dikt til moren

Nyhus har holdt på med musikk i 11 år. Da han var 8 år fikk han et plast-keyboard fra sin tante og ble forelsket i lyden allerede da. Han lærte seg aldri noter, men var alltid sulten på mer musikk. Naboen til faren spilte piano, og der fikk unggutten utforsket videre.

– Jeg lærte meg Hvem kan segla førutan vind, ler han.

Konfirmasjonspengene ble brukt på studioutstyr, og Mikael har siden da vært sin egen produsent.

– Hvorfor lager du musikk?, spør jeg. Svaret er åpenbart. Noen vil lage musikk, andre må.

Da han var yngre skrev han mye rim. Gjorde han noe galt skrev han dikt til moren som han la på kjøkkenbenken før han løp ut. Rimene var hans måte å kommunisere på, og da han begynte å utvikle sine musikalske talenter var det naturlig å begynne med rap.

La seg inn på avrusning

– Rapping er fortøffa poesi sier Nyhus.

Tekstene til Endless er tøffe, men samtidig er de ekstremt reflekterte og har alltid et lys i enden av tunnelen. Musikken når ut til de som en gang ble tråkket på, de som en gang fikk hjertet sitt knust og de som har følt seg alene. Musikken til Mikael berører oss alle.

For litt over et år siden tok rapperen selv valget med å legge seg inn på avrusning. Han prøvde hasj for første gang da han var 12 år gammel, da han begynte å henge med de tøffe gutta på Nesodden, et sted han sier at han aldri kan flytte tilbake til.

– Jeg er så ufattelig glad i mamma

– Ustabiliteten skapte en viss trygghet, sier han.

Da han var yngre var moren i en voldelig og manipulativ relasjon med en person Mikael husker veldig lite av. Han husker heller ikke så veldig mye fra den tiden, annet enn at de flyttet mye og at moren var redd. Hun prøvde å skjerme han fra aggresjonen så godt hun kunne, og til slutt kom de seg ut.

– Jeg er så ufattelig glad i mamma, smiler Endless, og viser stolt frem tatoveringen han har på magen for henne.

– Det å komme seg ut av en voldelig fysisk eller psykisk relasjon krever en enorm indre styrke, og hun gjorde det. Mamma er så utrolig sterk. Da jeg bestemte meg for å slutte med rus, bestemte hun seg også for å slutte å drikke. Dette er noe som vi gjør sammen.

Pengene gikk til rusen

Mikael har et godt forhold til begge foreldrene i dag.

– Jeg ringer mamma når jeg vil prate om følelser og sier hei, jeg er lei meg, snakk med meg. Pappa er den jeg er opptatt av at skal være stolt.

Faren er ekstremt stolt nå som sønnene har blitt rusfri. Det er en lang vei å gå, men han klarte det.

Rusmisbruket eskalerte i 2013. De to neste årene var en mørk tid for den da 23 år gamle gutten. Han hadde smakt på suksessen og hadde mer penger mellom fingrene. Pengene gikk til rusen. Snart sluttet han å lage musikk og mistet kontakt med ambisjonene.

Mikael beskriver den tiden som å leve i en boble hvor man fordufter og tilslutt begynner å tenke som de andre rundt.

– Det var verdt det da, men du ser ikke hva du har mistet før du kommer deg ut.

Rusmiljøet er fylt av unge fra ødelagte familier

Det var musikken som reddet han. Uten den hadde han forduftet. Ofte har de som misbruker stoff eller alkohol også mange tanker som flyter og som man ikke har et sted å plassere. Hva skjer da?

Rusmiljøet er fylt med unge mennesker som kommer fra ødelagte familier eller som har opplevd noe traumatisk i løpet av oppveksten. Det er derfor miljøet føles som et hjem, fordi der nede blir du forstått. Ustabiliteten føles trygg.

Kampen startet på ekte når man har kommet seg ut. Da må man integreres tilbake inn i samfunnet. De gamle vennene som fortsatt ruser seg må man kutte bånd med, hvis man vil holde seg selv i sjakk.

Det er noen venner som det er vanskeligere å kutte bånd med. Mikael sier at vennene hans som fortsatt driver med rus, er støttende i forhold til hans nye livsstil. Samtidig savner han de i fine øyeblikk, de øyeblikkene som ble enda finere fordi de var preget av rus.

– Selvfølgelig ønsker jeg det beste for dem. Hvis de vil ut, er jeg her for å ta dem i hånda, men jeg kan ikke ta ansvaret for at de slutter. Man må bestemme seg for å slutte selv, hvis ikke går det ikke.

Var nær døden tre ganger

Mikael tok valget selv. I ti år hadde han balanse når det gjaldt rusen, men balansen forsvant.

– Det er som å holde et vannglass i hånda over lenger tid. Til slutt vil du miste glasset. Det går ikke an å vinne over rusen.

Fra 2014 til 2015 var han nær døden tre ganger og var generelt likegyldig til livet. Misbruket hadde gått for langt, men samtidig var det ikke ferdigsnakka. Han hadde dårlig samvittighet overfor musikken, fordi han tross alt ikke hadde produsert noe ordentlig siden 2013, og han var først og fremst artist.

Må skrive

– Jeg er musiker, og jeg er stolt av det. Det er mye mer som jeg må få sagt før jeg er ferdig.

I høst ga han ut albumet Oppstandelsen. Da han la seg inn på avrusning lovte han seg selv å lage denne plata som skulle fungere som en befrielse for både Endless og Mikael. Han har virkelig klart det. Når Mikael prater hører jeg en ambisiøs, intelligent og livsglad gutt. Setningene hans er som poesi, og det er åpenbart at han må skrive.

– Det er lov å feile

Det har gått et par timer. Vi sitter nå på Café Fiasco hvor jeg drikker kaffe, og Mikael holder seg til vannglasset. Han har sluttet med alt av rusmidler, også røyk og alkohol, og sitter overfor meg med e-siggen sin. Mikael skal snart bevege seg videre.

– Det er lov å feile, sier han bestemt.

– Du er ikke nødvendigvis den personen som alle andre ser deg som. Du kan alltid rekonstruere deg selv.

I tiden fremover skal Mikael lage masse musikk, spille konserter, lage musikkvideoer. For Endless er reisen viktigere enn utfallet.

– Jeg går aldri tom, smiler han.

– Det er derfor jeg kaller meg selv for Endless.