Wenche Blomberg
Grünerløkka-beboer Wenche Blomberg føler seg feilinformert og umyndiggjort av bydelen. Hennes bekymring går ut til andre som blir behandlet på samme måte, men ikke tør si fra. Foto: Susanne Skaug

Hjertepasient trodde hun ble svindlet. Men det var bydelen som tok seg betalt for trygghetsalarm

– Jeg trenger en alarm, men lar meg ikke umyndiggjøres for å få en, sier Grunerløkka-beboer Wenche Blomberg.

Blomberg fikk plutselig fakturaer fra et mobilselskap. Så kom det frem at bydelen dyttet utgifter over på henne ved å opprette abonnement på trygghetsalarm i hennes navn.

I en leilighet på Grünerløkka bor forfatteren, journalisten og kriminologen Wenche Blomberg (73). Etter mange år med aktivt arbeid innen psykiatrihistorie og litteratur, har hun mottatt mange priser og ærestitler på grunn av sitt engasjement. Nå har hun fått en hjertesykdom, som gjør at hun må ta det mer med ro.

Ble anbefalt trygghetsalarm

Via helsestasjonen for eldre på Engelsborg ble hun anbefalt å skaffe seg en trygghetsalarm. Alarmen bæres som et smykke, enten rundt halsen eller rundt håndleddet, og har en knapp som kan trykkes på ved behov. Alarmen vil da tilkalle umiddelbar helsehjelp som assisterer ved akutte situasjoner.


trygghetsalarm
Trygghetsalarm rundt håndleddet. Foto: Åsnes kommune

Avtalen var å betale et installeringsgebyr for alarmboksen, uten noen løpende kostnader. Vedtaket ble gjort og alarmen installert i hennes leilighet. Etter en stund begynte det å komme fakturaer hun ikke fant noen forklaring på.

Trodde det var svindel

– Jeg ringte mobilselskapet med den overbevisning at det hele var en svindel, forteller Blomberg. Hun fikk bekreftelse på dette da den ansatte i mobilselskapet trodde det samme som henne.


– Jeg har ikke brukt selskapet på mange år, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg fikk fakturaer fra dem.

Til slutt kom det fram at bydelen hadde opprettet et abonnement med løpende kostnader i hennes navn, for å betjene trygghetsalarmen hun hadde fått – uten at hun var innforstått med dette. Blombergs reaksjon var ganske enkel. Hun avsluttet abonnementet og kontaktet bydelen.

– Lar meg ikke umyndiggjøre

– Det var ikke det jeg ble lovet, avtalen var at jeg ikke skulle betale noe for bruken. Dette påførte meg ekstra månedlige utgifter som i tillegg var holdt skjult for meg. Jeg trenger en alarm, men lar meg ikke umyndiggjøres for å få en. Hun mener bydelen opererer med rutiner som ikke hører hjemme i 2017 og tenker på andre eldre som har det på samme måten.


– Har ikke bydelen råd til trygghetsalarm for de eldre, så burde de ta det opp med politikerne – ikke med meg.

Bydelen beklaget og endret info

Til slutt fikk hun et brev hvor bydelen beklaget det hele. Bydelsdirektør i bydel Grünerløkka, Ellen Oldereid, bekrefter beklagelsen ovenfor Blomberg og den dårlige informasjonen hun fikk da hun kontaktet dem.

Ellen Oldereid
Bydeldsdirektør i Grunerløkka, Ellen Oldereid, beklager overfor Wenche Blomberg den dårlige informasjonen hun fikk.

– Etter hendelsen har bydelen endret informasjonen som blir gitt når innbyggerne søker om en trygghetsalarm.

Dette bekreftes av sykepleier Eva Salte fra helsestasjonen for eldre på Engelsborg.

– Ved anskaffelse av trygghetsalarm er det mye informasjon som skal tas inn, og det er mange forskjellige aktører som er involvert i prosessen. Vi har jobbet for å tydeliggjøre informasjonen, for å hindre misforståelser som denne i framtiden. Kostnadene rundt en trygghetsalarm er svært lave for beboeren, og for de aller fleste er den helt gratis.

Vil la de eldre bo hjemme

Bydelsdirektør Oldereid mener det er svært positivt at de eldre som trenger det, skaffer seg en trygghetsalarm.

– Det er viktig at våre innbyggere kan bo i sine egne hjem med trygghet og livskvalitet så lenge det lar seg gjøre. Terskelen er lav for å få alarmer og annen trygghets- og mestringsskapende teknologi installert, forteller hun og legger til at driftskostnadene av trygghetsalarmen er politisk bestemt gjennom årlige budsjettprosesser.

Ifølge kommunens nettsider vil tjenesten være gratis dersom husstandens samlede inntekt er lavere enn 3G. Det vil si tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, som er på litt over 90.000 kroner i året (1. mai 2016). Husstandens samlede årsinntekt må dermed overstige 270.000 kroner for å betale for trygghetsalarm. Egenandelen er på 241 kroner i måneden, og er noe lavere i enkelte bydeler.

Noen ny alarm har hun ikke fått

– Alle som mener å ha behov for trygghetsalarm er velkomne til å ta kontakt med bydelens søknadskontor. Dette gjelder selvsagt også tidligere brukere av teknologien, sier Oldereid og legger til at de ikke kan kommentere saken noe videre utover det.

Blomberg fikk en beklagelse og refusjon av alle sine utlegg i saken. Men noen ny kostnadsfri trygghetsalarm har hun foreløpig ikke fått.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer