Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
– Flammen tennes under skjeen. Jeg lurer på om det er digg
Ferdig på jobb, går nedover mot Grønland. Deilig. Sneiper på bakken, lukten av hasj, lukten av urin, lukten av indisk mat, pakistansk mat, lukten av svarte dealere og hvite alkiser. Jeg er veldig glad i hele byen.
Publisert
Flammen tennes under skjeen, jeg tror det bobler. En svart og en hvit mann. Klokken er litt over 8 på morgenen. Den svarte mannen gir røyken han har mekket videre til den hvite, som tar et trekk.
Heroin, tenker jeg. Jeg lurer på om det er digg. De koser seg i hvert fall, eller, det er det ikke sikkert de gjør. De ligger nå der uansett og lever sine liv.
De passeres av en dame som snur seg, jeg har også snudd meg, det er derfor jeg kan se de.
Jeg ser ned på beina mine; dr. Martens, sorte Nike-sokker og en avklippet sort jeans som jeg fikk på klesmarked med gamlejobben. Mennene registrerer hverken damen eller meg, selv om damen kun passerer med et par meter avstand.
Jeg går videre forbi XXL, opp til Torggata. Tar heisen opp til 6. etasje og låser meg inn på kontoret. Stortorget, Domkirken, Glassmagasinet, turister, trikker, busser. Livet. Deilig. Oslo sentrum. Upolitisert, i hvert fall fri fra aksen øst-vest. Deilig.
Politikken her handler kanskje om kollektivtrafikk, åpningstider og hvor rusbrukerne skal holde sted. Som et fristed.
I samtalen om Oslo. Fri for drabantbynavn, som folk sier på samme måte som de sier neger. Du vet hvordan noen sier neger på en måte som gjør ordet enda styggere enn det allerede er. På samme måte som mange eldre damer klarer å si det på en så lite stygg måte at jeg nesten glemmer hva de sa.
Ferdig på jobb; går nedover mot Grønland. Deilig. Sneiper på bakken, lukten av hasj, lukten av urin, lukten av indisk mat, pakistansk mat, lukten av svarte dealere og hvite alkiser. Oslos sentrums arbeiderklasse i skjønn forening.
Midt mellom Stovner og Vettakollen, mellom Haugerud og Ullern, mellom Lindeberg og Makrellbekken. Midt mellom de etniske og ikke-etniske. Mellom de ekte og uekte. Mellom vertene og gjestene. I sentrum er alle gjester på en måte. Selv om noen bor her også.
Det føles så ekte. Fri fra hytteturer, fri fra blazere og pressede skjorter. De er her, men jeg ser dem ikke. Jeg puster rolig og ser meg rundt. Politibiler. Ny satsing på Grønland. Områdeløft? Foodtrucks? Falafel? Fra blokker til villaer og tilbake. Hudtoner. Oslo.