Disse fastmerkene kalles også passpunkt, og er helt nødvendige når man skal lage kart av Oslo.
Disse fastmerkene kalles også passpunkt, og det vedlikeholdes mellom 70-100 slike punkter rundt omkring hele Oslo hvert år.

Har du sett disse gule firkantene rundt omkring i byen? – Ikke så rart at folk lurer

Plan- og bygningsetaten har ansvar for at de offentlige kartene av Oslo er oppdaterte. Med de synlige firkantene gjør det jobben enklere.

Publisert

I løpet av april og mai har det dukket opp flere gule firkanter på fortau rundt omkring i byen.

Den gule firkanten på 21 x 21 cm har vært å se både i marka og på øyene. Det er plan- og bygningsetaten som står bak malingen av de gule firkantene. 

De er nemlig helt nødvendige for at den årlige flyfotograferingen kan gjennomføres. 

Nærmere 100 firkanter hvert år

– Det skal verken være snø eller for mye vegetasjon i bildene vi skal ta, for vi trenger å se bakkenivået klart og tydelig. I Norge er dette ofte en utfordring da det kan være en veldig kort overgang mellom vinter og vår, mellom snø og løvsprett, sier Henrich Bolman Biørn, senioringeniør og landmåler i tilsyn- og geodataavdelingen i plan- og bygningsetaten, til magasinet Byplan Oslo.

Henrich Bolman Biørn jobber selv med å male og vedlikeholde de gule firkantene i byen.
Henrich Bolman Biørn jobber selv med å male og vedlikeholde de gule firkantene i byen.

De vedlikeholder mellom 70-100 slike punkter rundt omkring hele Oslo hvert år, i de områdene det skal tas flyfoto.

Plan- og bygningsetaten har ansvar for at de offentlige kartene av Oslo er oppdaterte. Med de synlige firkantene fra luften gjør det jobben med å kartlegge byen enklere. 

– Må være oppdatert

Bildene brukes blant annet for å utvikle og vedlikeholde kart i forbindelse med tilsyns- og ulovlighetsoppfølgingen i kommunen, som bakgrunnskart og som navigasjon. Flybildene benyttes også til å lage et fotokart.

– Kartene vi lager blir brukt blant annet til å behandle byggesaker, reguleringsplaner og eiendomssaker. Kartene må være oppdatert, så vi vet hva vi har å forholde oss til. På den måten kan vi unngå saksbehandlingsfeil, forklarer senioringeniør Rune Kjørmo i kartseksjonen i plan- og bygningsetaten.

Det er økt bruk av kartdata generelt i samfunnet, og en økende forventning til at kartet er oppdatert.

– Tidligere fotograferte vi en tredel av byggesonen i året slik at det kunne gå tre år før et nytt hus eller en ny vei ble tegnet inn i grunnkartet. Med det store utbyggingstempoet vi har i Oslo nå må vi fotografere hvert år, sier Kjørmo.

– Noen er skeptiske

Henrich Bolman Biørn jobber selv med å male og vedlikeholde de gule firkantene. Han sier mange forbipasserende er ganske skeptiske, og spør hva det er som foregår. 

– Det er ikke så rart at de lurer. De litt skeptiske og mistenksomme personene er det spesielt givende å snakke med. De går som regel fra samtalen med et smil og gir full støtte til det viktige arbeidet vi gjør, sier han.

Noen er også skeptiske til personvern og om de kan bli gjenkjent på fotoene. Men siden bildene tas i en høyde på litt over 1100 meter, og hver pixel på bildet tilsvarer et kvadrat på sju cm på bakken, skal det være vanskelig å kjenne noen igjen. 

Bolman Biørn sier de forventer at ortofotoene for 2024 er ferdig produsert i september, og de vil da bli tilgjengelige i Norgeibilder.no, Norgeskart og Planinnsyn.

Powered by Labrador CMS