Ny istid i Oslo: Finn din lokale gelateria

Det sies at det var venetianeren Marco Polo som tok med seg iskremen fra Kina, langs Silkeveien til Europa. Det skulle ikke ta lang tid før det tok av. I det minste ved hoffene.

I dag er det heldigvis lite som er allemannseie i så stor grad som iskremen.

Alle spiser is, og nordmenn befinner seg nesten helt på toppen av isfjellet, kun slått av amerikanere og australiere: Vi får i oss om lag 56 millioner liter iskrem i løpet av et år.

– På varme dager kan køen strekke seg flere titalls meter utenfor vår filial i Torggata, sier Christina Mellgren-Means.

Inn i Oslos dessertmage

Christina selger (og spiser) is fra Paradis Gelateria-kiosken på Aker Brygge denne våren – og hun kan bekrefte at de selger unna en del «gelato» i løpet av en solskinnsdag. Soft- eller saftisens tid er neppe forbi, men finnes det et valg – og det gjør det nå – velger de fleste italiensk gelato.

I 2012 fantes det kun en gelateria i Oslo, La Dolce Vita i Prinsens gate, men det ble raskt åpenbart at denne byen var mer enn stor nok til å huse flere. Gelato-markedet er tilsynelatende umettelig.

– Vi bytter ut isen flere ganger daglig, forteller Christina. – Særlig bestselgerne, som pistasj og sjokolade. Alt lages ferskt i kjøkkenet på Tjuvholmen hver dag.

Et lite stykke Italia

Haron Ascanio Cazzaniga og Alfonso Pepe traff hverandre på det som på den tiden var Oslos eneste gelateria, La Dolce Vita (nå Pascal), i Prinsens gate. Snart nok begynte de to å drømme, og noen år senere åpnet de dørene til Paradis Gelateria på Tjuvholmen.

Oslos gelato-appetitt kunne de riktignok ikke ha drømt om. I dag har «Paradis» hele sju filialer i Oslo – henholdsvis på Tjuvholmen, Sørenga, kiosken på Strandpromenaden, Mathallen, i Karl Johans gate, Torggata og i Bjørvika.

De to utflytterne og gründerne ville ha med seg en liten, autentisk bit av Italia til Norge. Fokuset har derfor helt siden begynnelsen ligget på å benytte seg av kvalitetsråvarer, først og fremst fra hjemlandet.

Dette er noe av det som utmerker Paradis gelateria i den etter hvert så mangfoldige floraen av issjapper i hovedstaden, mener Christina.

– Vi tilbyr et stort og variert utvalg smaker – alle av høy kvalitet. Kvaliteten ivaretar vi ved kun å bruke nøye utvalgte råvarer fra Italia og Norge. Og så ligger det mye innsats og kjærlighet bak hver smak, sier hun.

Ingen snøballkrig

Selv har hun ikke bitt seg merke i at de har fått mer konkurranse, for eksempel fra Pistache, bare noen hundre meter fra vognen hennes på Aker Brygge

Kanskje fordi det er vanskelig å se forbi køen. Konkurransen er der likevel – enten man ser den eller ikke, liker det eller ei.

Ekteparet som driver Gioia på Frogner var blant gelato-pionerene i Oslo, nettopp fordi det ikke fantes noen særlig konkurranse å snakke om. Men det var ikke akkurat strategiske spekulasjoner som lå bak nisjevalget til Pierre Espic og Higinia D’agrossi-Espic.

– Jeg er konditor og har et godt forhold til mange i bransjen. Så da vi skulle starte for oss selv hadde jeg ikke lyst til å konkurrere med, eller tråkke gamle venner på tærne. Derfor begynte vi med iskrem, ler Pierre.

14 år med gelato

De to har spesialisert seg på gelato i 14 år – siden 2010, men de første fire årene holdt Gioia – italiensk for «glede» – utelukkende på med produksjon.

De produserer fortsatt, i relativt stor skala, og leverer til eventer, med en egen liten budbil lik Vespas Piaggio Ape – de små lastebilene man ikke kommer utenom på svingete italienske veier.

– Vi leverer også gelato og sorbet til utvalgte butikker. Og siden 2014 har altså hatt vår egen lille butikk, sier Higinia.

– Men først og fremst er Pierre en veldig dyktig konditor. Så jeg lurte jo litt på hva han tenkte da vi skulle begynne for oss selv og han ikke ville konkurrere mot tidligere kolleger, legger hun til med et smil.

Naturlige smaker, spennende meny

For ham er det essensielt at smakene han utvikler bygger på et naturlig grunnlag. Han bruker utelukkende nøye utvalgte råvarer av høy kvalitet.

– Jeg bruker kun naturlig fruktpuré. Står det oppgitt at smaken bygger på norske jordbær, bruker jeg kun norske jordbær – ingen smakstilsetninger, ingen e-stoffer, ingen konserveringsmidler. Det er viktig at gelato og sorbet er fersk, sier han.

Menyen til Gioia er i kontinuerlig utvikling og forandring. De eneste faste innslagene er vanilje og sjokolade. Uten dem ville nok selv eksperimentelle gelato-connoisseurer gjort opprør.

Menyen av mai 2024 er uansett representativ for Pierres kreative holdning til faget:

Månedens smak:

Pasjonsfrukt og sitrongress

Meny:

• Kibana (kiwi og banan)
• Tangerine og orgeat sirup
• Graviola og gulrot
• Salt karamell
• Markjordbær
• Nocciola
• Pistacchio
• Sjokolade
• Sitron
• Solbær
• Kokos

Finn din lokale gelateria her:

• City Isbar – Stenersengata 1 E (Oslo City)
• Gelato – Dronning Eufemias gate 8
• Gioia Gelato & Crêpes – Eckersbergs gate 41 (Frogner)
• Gutta på Haugen Isbod – Geitmyrsveien 5 (St. Hanshaugen park)
• Happis Gelateria – Gladengveien 4a (Ensjø)
• Ice Crime – Olaf Ryes plass 3 (Grünerløkka)
• Iskiosken (Kulinaris) – Olaf Ryes plass (Grünerløkka)
• Licc - Large Ice-Cream Company – Valkyrie plass (Majorstuen)
• Paradis Gelateria (Tjuvholmen Allé 6, Strandpromenaden 2 (Tjuvholmen kiosk)
  Operagata 51 (Bjørvika/Munch brygge), Karl Johans gate 13, Vulkan 5 (Mathallen), Sørengkaia 161, Torggata 35
  
• Pascal –  Henrik Ibsens gate 36 (ved Slottsparken) og Prinsens gate 22 (sentrum)
• Pistache Gelato & Pastry – Fjordalléen 20 , Aker brygge