5,4 milliarder kroner brukes i disse dager på å gradvis skifte ut signalsystemet, som delvis stammer fra da T-banenettet ble bygget på 1960-tallet.
5,4 milliarder kroner brukes i disse dager på å gradvis skifte ut signalsystemet, som delvis stammer fra da T-banenettet ble bygget på 1960-tallet.

T-banen skal gå hyppigere. - Vi legger opp til verdensrekord

T-banen i Oslo er allerede i verdenstoppen når det handler om effektivitet. Og nå lover Sporveien enda hyppigere avganger. T-banen skal ned i 90 sekunders intervaller gjennom sentrum.

Publisert

Det er egentlig "hjernen" til T-banen som i disse dager skiftes ut sakte men sikkert. Eller for å være mer presis - T-banen får et nytt signalsystem som skal gi mye hyppigere avganger.

Med det nye systemet skal intervallene mellom togsettene ned i 90 sekunder gjennom T-banestasjonene i sentrum.

Koster 5,4 milliarder

— Det vi legger opp til er verdensrekord, sier Martin Thwaite i T-banens driftssentral på Etterstad.

I en større annonse i Teknisk ukeblad (TU) forklarer Sporveien hvordan selskapet bruker de 5,4 milliardene bystyret bevilget til det nye signalsystemet CBTC (Communication Based Train Control).

Summen på 5,4 milliarder kroner høres formidabel ut. Men deler av T-banens signalsystem i dag stammer fra da T-banenettet ble bygget på 1960-tallet.

I første omgang er planen at det nye systemet testes ut på en strekning i den ytre delen av T-banens linje 4, fra Brattlikollen til Bergkrystallen.
Det nye systemet testes først ut på en strekning mellom Brattlikollen til Bergkrystallen.

— På det mest trafikkerte kjører vi i dag med to minutter mellom togene gjennom sentrum. Noe som er ganske heftig på denne typen signalanlegg. Dette gjør også ombyggingen krevende når vi skal ned i 90 sekunder, sier Svein Brembo.

Bare i San Francisco og Oslo

En innsparing på 30 sekunder mellom hvert tog virker kanskje ikke imponerende. Men et halvt minutt her og et halvt minutt der gjennom den delen av døgnet T-banen går, utgjør egentlig ganske mye til slutt.

Oslos T-banesystem er ganske spesielt i forhold til for eksempel London eller Paris. Der er det separate linjer på egne traséer. 

Sporveiens T-bane er et såkalt grensystem, som bare finnes ett annet sted i verden - San Francisco.

— Alt er sammenkoblet med alt, dessuten er det store høydeforskjeller. Og så har vi planoverganger, og mye vær. Disse omstendighetene gjør det ekstra utfordrende, sier Irene Johannessen i T-banens driftssentral på Etterstad.

— Gir bedre flyt

I dag er T-banenettet delt opp i sporelementer, og lengden på disse varierer fra 46 til flere hundre meter, opplyser Sporveien.

Løsningen krever at to tog må ha minst et tomt sporelement mellom seg. Dermed kan ikke togene kjøre tett innpå hverandre selv der det hadde vært mulig.

CBTC-teknologien opererer derimot uavhengig av skinnegangen. Det er togenes posisjon i forhold til hverandre som styrer hastighet og avstand.

— De 115 togene som utgjør T-banen kommuniserer hele tiden med sentralen. Det skaper en bedre flyt i trafikken og gir høyere kapasitet, sier Irene Johannessen.

I første omgang er planen at det nye systemet testes ut på en strekning  i den ytre delen av T-banens linje 4, fra Brattlikollen til Bergkrystallen. 

Når Fornebubanen etter planen står ferdig noen år senere, skal det nye signalsystemet gradvis innføres på hele T-banenettet.

Powered by Labrador CMS