Innsparinger hos NAV Hjelpemiddelsentral gjorde at Jostein Hoelsæter og Camilla Huggins Aase ble stående uten hjelp da rullestolen ikke lenger fungerte.Foto: Privat
Camilla (44) ble isolert hjemme i tre uker: – Denne innsparingen koster oss vårt liv
– Da jeg spurte NAV om hva jeg skulle gjort dersom rullestolen hadde brutt sammen utendørs (det var minus 20 grader den aktuelle dagen) fikk jeg til svar at: ‘Du måtte ha ringt brannvesenet’.
Medlemmer av Norges Handikapforbund Oslo har
de siste månedene opplevd store problemer ved omleggingen av NAV
Hjelpemiddelsentral. Bakgrunnen er
kutt i budsjettene, som betyr at de rykker ut i langt færre tilfeller enn før.
Tidligere har ambulerende
teknikere fra NAV kunnet reise hjem til brukerne og reparere hjelpemidler. Nå
er bistanden redusert til kun fastmonterte hjelpemidler.
Endringer i NAV Hjelpemiddelsentral
NAV Hjelpemiddelsentral har redusert bistanden til kun fastmonterte hjelpemidler, og ikke lenger ambulerende teknikere som reparerer hjemme hos brukerne.
Brukere må nå gå gjennom flere ledd for reparasjon av hjelpemidler, noe som øker ventetiden betydelig, ofte til flere uker.
NAV oppgir at reparasjoner er Oslo kommunes ansvar og at kommunen er klar over dette.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
All transport av
hjelpemidler som ikke er fastmontert i boligen skal nå hentes av den kommunale
hjelpemiddelformidlingen og bringes til NAVs Hjelpemiddelsentral. Kommunen skal
også levere ut igjen det reparerte hjelpemiddelet.
Det at en bruker nå må
gjennom flere ledd for å få reparert et helt nødvendig hjelpemiddel, øker tiden
det tar å få hjelpemidler reparert. Ventetiden kan dreie seg om uker, både før
og etter en reparasjon, anslår Hjelpemiddelformidlingen i Oslo kommune.
Jostein: Kunne blitt sengeliggende i dagevis
Annonse
Jostein Hoelsæther (67) bor på Ruseløkka og bruker
elektrisk rullestol. Da en feil oppsto med stolen hans på nyåret, kontaktet han
NAV Hjelpemiddelsentral, slik han alltid har gjort, og ble satt over til
det tekniske ordrekontoret.
– Der fikk jeg
beskjed om at jeg selv måtte få stolen til reparasjon. De kunne ikke komme og hente, og de kunne
heller ikke gjøre reparasjonen i leiligheten. Reparasjonen ville ta minst
fire-fem dager, oppga de.
Jostein Hoelsæther (67) endte med å ta regningen for reparasjonen av rullestolen selv, så han skulle unngå å bli liggende i senga.Foto: Privat
–
Men hvilken stol skulle jeg bruke mens stolen var inne til reparasjon? Enden på
visa ble at jeg tok kontakt med leverandøren i Moss, og de fikk fikset stolen
dagen etterpå hjemme hos meg – det tok en halv time.
Med
den gamle ordningen kunne han kontakte NAVs teknikere for reparasjon hjemme eller
kontakte firmaet stolen kom fra. De kom da på hjemmebesøk på NAVs regning.
Denne
gangen var han henvist til å måtte ta regningen selv – eller bli sengeliggende
i flere dager uten mulighet til å komme seg rundt.
Camilla: Isolert hjemme i tre uker
Camilla Huggins Aase (44), fra Kværnerbyen, opplevde
store problemer ved omleggingen. I januar gikk kulelageret på den store,
elektriske rullestolen hennes i stykker, og stolen ble umulig å manøvrere.
– Jeg kontaktet NAV hjelpemiddelsentrals
akutt-tjeneste for hjelp, men fikk beskjed om at de ikke lenger kunne rykke ut.
Så da måtte jeg vente, både på å få stolen av gårde til reparasjon og på selve
reparasjonen.
Camilla Huggins Aase ble isolert hjemme i tre uker, mens hun ventet på rullestolen.Foto: Heidi Fagerlid
I mellomtiden ble hun henvist til sin
reservestol, en mye enklere reiserullestol som over tid gir smerter og plager,
som hun ikke kan feste i bilen på egenhånd og som på ingen måte fungerer på
norsk vinterføre.
I all hovedsak ble hun isolert hjemme i tre
uker (én av de ukene ventet hun bare på at stolen skulle bli hentet).
– Rullestolen brøt sammen da jeg var på jobb.
Da jeg spurte NAV om hva jeg skulle gjort dersom rullestolen hadde brutt sammen
utendørs (det var minus 20 grader den aktuelle dagen) fikk jeg til svar at: ‘Du
måtte ha ringt brannvesenet’.
Sadia: Rullestolen ble stående ubrukelig
Sadia Jabeen Iqbal
(38), fra Skøyen, fikk ny elektrisk rullestol, levert hjem av hjelpemiddelformidlingen
i Oslo kommune.
– Da teknikeren
ringte for å avtale tid, nevnte jeg spesifikt at jeg ville trenge justeringer
og tilpasninger, slik at stolen kunne brukes. På telefon fikk jeg et ‘jada, det
skal vi klare å ordne’.
Sadia Jabeen Iqbal ble parkert i flere dager, uten mulighet til å komme seg noe sted, fordi NAV Hjelpemiddelsentral ikke hadde ressurser til å hjelpe henne.Foto: Privat
Så kommer
dagen for levering, og teknikeren ruller stolen inn i leiligheten. Når Iqbal nevner
de avtalte justeringene, får hun beskjed om å ta det med ergoterapeuten sin,
noe hun også gjør med en gang.
– Så da blir stolen
stående ubrukelig i flere dager. Ved kontakt med den kommunale
hjelpemiddelsentralen får jeg beskjed om at de har så mye å gjøre at de ikke vet
når de kan ta tak i det.
Dermed blir Iqbal
parkert, ventende på informasjon, en anstendig forklaring og et viktig
hjelpemiddel hun ikke får brukt før noen får sett på de enkle justeringene.
Tidligere når
man fikk elektriske rullestoler levert, ofte fra leverandøren eller NAV
direkte, så skjedde nødvendige tilpasninger, som justering av fotplater,
armlener og rygg på stedet. Innsparingene har skapt et kronglete og unødvendig
system for å ta i bruk hjelpemiddelet, mener hun.
– Disse
innsparingene koster oss vårt liv. Vi får ikke kommet rundt og deltatt på lik
linje som andre. Det tar altfor lang tid på å få reparert eller ta i bruk
nødvendige hjelpemidler.
– Totalt
uforsvarlig
Handikapforbundet har fått en rekke
henvendelser fra medlemmene.
– Vi mener det er totalt uforsvarlig og uholdbart at mennesker som er
avhengig av hjelpemidler for å komme seg på skole, i jobb eller til behandling
skal måtte vente, kanskje i ukesvis, på hjelp for å få reparert disse, sier
regionleder i Norges Handikapforbund Oslo, Karl Haakon Sævold.
– Uholdbart, mener Karl Haakon Sævold, regionleder i Norges Handikapforbund Oslo, om mangelen på hjelp.Foto: Privat
– Politikerne legger sterke føringer på at alle som kan jobbe, skal
jobbe. Men for de av oss som trenger hjelpemidler, er dette ikke særlig lett i
praksis, når man ikke en gang prioriterer de viktige mobilitetshjelpemidlene.
– Et varslet problem
NAVs Brukerutvalg har vært orientert om
prosessen underveis og har uttrykt bekymring for hvordan dette ville slå ut for
brukerne.
– Dette er et varslet problem, sier Håvard
Ravn Ottesen, som representerer Norges Handikapforbund i det sentrale
brukerutvalget.
Ifølge
Ottesen kreves det i mange tilfeller spesialisert kompetanse og spesialdeler
for å kunne reparere dagens avanserte hjelpemidler.
Håvard Ravn Ottesen sitter i NAVs brukerutvalg og har varslet at kuttene ville skape problemer for personer med handikap.Foto: Privat
– Hvis dagens utvikling fortsetter, vil vi få
et dårligere tilbud over tid, og folk vil slutte å bruke de mest avanserte
hjelpemidlene. Dette stopper innovasjon og går utover liv og helse, mener han.
Har stort etterslep
Også
Oslo kommunes hjelpemiddelformidling er oppgitt og frustrert over situasjonen.
De har fått mange ekstra oppgaver som følge av endringene i NAVs rutiner, uten at ekstra penger fulgte med.
Tove Skillingstad i Oslo kommune er oppgitt og frustrert over den manglende hjelpen for funksjonshemmede.Foto: Privat
–
Det har ikke fulgt noen penger med den økte arbeidsmengden, og nå har vi et
stort etterslep. Vi har doblet kapasiteten, men presset har bygget seg opp over
tid. Vi trenger flere servicebiler og flere ressurser.
–
NAV har også strammet inn på å gjøre akutte reparasjoner i helgene, for
eksempel dekkskift og batteribytte. Det medfører også økt press på våre
tjenester, sier Tove Skillingstad, leder av Hjelpemiddelformidlingen.
Kommunens ansvar
Fungerende
avdelingsdirektør i NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo, Grethe Fleischer, forklarer
at enkle reparasjoner er et kommunalt ansvar. Mer kompliserte reparasjoner skal
utføres av NAV Hjelpemiddelsentral eller leverandør, men det er
kommunens ansvar å vurdere behovet og eventuelt sende hjelpemiddelet videre for
reparasjon.
– Vi forstår at
situasjonen er fortvilet og er opptatt av å gi gode tjenester til alle, men vi må
avgrense våre tjenester til våre ansvarsområder. Vi håper Oslo kommune vil
prioritere å sette inn flere ressurser på området.
Grethe Fleischer oppgir at NAV hjelpemiddelsentral i Oslo følger lovverket og arbeidsdelingen som gjelder i resten av landet og mener Oslo selv må ta tak her.Foto: Privat
– NAV Hjelpemiddelsentral
Oslo har i mange år hatt ambulerende tjenester som har reist hjem til brukere
for å reparere hjelpemidler etter avtale. Denne tjenesten kunne vi ikke lenger
opprettholde etter 1. februar 2024 av budsjettmessige årsaker.
Hun oppgir at Oslo
kommune ble varslet i et samarbeidsmøte i november 2023 at NAV ikke lenger har
kapasitet til å utføre oppgaver som er kommunens ansvar. Disse endringene
ble også diskutert på et brukerutvalgsmøte hvor representanter for Oslo kommune
var til stede.
– Vi ser at det
endrede tjenestetilbudet fører til utfordringer for brukerne våre og utfører
fortsatt reparasjoner på 1-2 dager, men Oslo kommune har forsinkelser på
henting og levering av hjelpemidlene, sier Fleischer.
– Vi har løpende
dialog med hjelpemiddelformidlingen i Oslo kommune, og får hele tiden
oppdatering på deres kapasitetsutfordringer. Vi forsøker i fellesskap å løse
utfordringer som oppstår der det er mulig uten at dette innebærer at vi må påta
oss kommunale oppgaver.
NAV Hjelpemiddelsentral
Oslo har også som eneste i landet en egen drop in-tjeneste for reparasjon av
rullestoler.
– Tjenesten er åpen
hver dag klokken 10–14, og brukeren kan komme i vår ekspedisjon og få hjelp til
å reparere elektriske rullestoler og manuelle rullestoler med drivaggregat. I
tillegg kan de også bestille time til dette på forhånd. Brukere som har
mulighet for å benytte seg av dette tilbudet kan få reparert hjelpemidlene sine
på dagen.
I tillegg eksisterer NAV Hjelpemiddelsentrals
nasjonale servicetelefon ved akutt behov for reparasjon.
– I akutte
situasjoner er det kommunens ansvar å ivareta innbyggernes liv og helse. Dette
innebærer at de må foreta enkle reparasjoner. Mer kompliserte reparasjoner
utføres av NAV Hjelpemiddelsentral eller leverandør, men det er
kommunens ansvar å vurdere behovet og eventuelt sende hjelpemiddelet videre for
reparasjon. Da forplikter vi oss til å finne en løsning innen 24 timer etter at
den oppstår, opplyser Grethe Fleischer.