Kommunen klarer ikke å bruke opp pengene til sykkelvei

Oslo kommune satte av 672 millioner kroner til sykkelprosjekter i 2022-budsjettet. Nå viser det seg at 200 millioner av disse kan bli kuttet.

Det går frem av Ap/SV/MDG-byrådets forslag til revidert oslobudsjett, som bystyret skal behandle før sommerferien.

— Det er mulig å forsere utbyggingen. Det handler om evne og vilje til å prioritere, så det er skremmende å se at kommunen ikke klarer å nå budsjettene sine, mener generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

Andersson sier at det betyr at mange syklister dessverre fortsatt må smøre seg med tålmodighet.

— Mange våger ikke å sykle i veibanen, hvor det er kort avstand til biler, busser og tungtransport.

Disse prosjektene blir forsinket

Ifølge kommunens reviderte budsjett skyldes kuttet først og fremst forsinkelser i opparbeidingen av disse sykkelveiene:

• Grefsenveien Disen-Kjelsås: Forsinket på grunn av koronapandemien.

• Hans Nielsen Hauges gate: Forsinket på grunn av venting på avklaringer om eventuelt behov for utarbeidelse av ny reguleringsplan.

• Tvetenveien, Ole Deviks vei til Østensjøveien: Eiendomserverv mer tidkrevende enn forutsatt.

• Sørkedalsveien (Trettebakken – Peder Ankers pl.): Eiendomserverv mer tidkrevende enn forutsatt.

• Langbølgen: Forsinket fremdrift som følge av grunnforhold og forhold ved entreprenør.

• Ytre ringvei, Ulsrud vgs. - Eterveien: Forsinket fremdrift i anleggsfasen som følge av forsinkelse med dispensasjon fra Sporveien og Jernbanetilsynet.

• Fyrstikkbrua: Forsinket på grunn av koronapandemien.

Se også VårtOslos oversikt over sykkelprosjekter som blir ferdige i år.

— Pandemien stoppet sykkelprosjektene

Generalsekretæren i Syklistenes Landsforening sier at det ble bygget veldig lite under koronapandemien.

— I Oslo stoppet mye opp. Vi har sett mange andre byer i Europa hvor man benyttet anledningen til å intensivere sykkelsatsingen. Slik vi ser det ble sykkelsatsingen glemt i denne perioden.

Andersson trekker fram at man andre steder satser på såkalte pop-up løsninger. Det er å ta en del av veibanen og gjøre om til sykkeltraseer.

— For meg er Paris det store forbildet. Der har de ambisiøse planer om å gjøre alle veier sykkelvennlige, sier han.

Anderson mener vi trenger å få opp farten nå. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er stor, og effekten kommer i stor grad på helsebudsjettene, sier han.

— Trenger mer kraftfulle tiltak

Mange våger ikke å sykle i veibanen, hvor det er kort avstand til biler, busser og tungtransport. Og utrygghet gjør at mange ikke tør å sykle.

Andersson sier at han ønsker seg adskilte sykkelveier, fordi det gir syklistene trygghet. I tillegg vil han ha vekk tungtransporten.

— Sykkel og tungtransport hører ikke sammen. Vi mener man derfor må få tungtransporten bort fra sentrum og sentrumsnære strøk. Byterminaler kan være en løsning.

Byterminaler er en fellesbetegnelse for sentrumsnære depoter og terminaler for omlasting til mer miljøvennlige fremkomstmidler. Hensikten er å redusere trafikken og tidsbruken for vareleveranser, og bidra til et bedre byliv.

— Uten tvil er elsykler et framtidig massetransportmiddel. Men elsykler er dyre, og for å få fart på overgangen til elsykler trenger man momsfritak, sier han.