Rapport om vannkvaliteten i Hovinbekken friskmelder verken vannet eller fisken

Det er ikke mange hovedsteder som gir muligheter for urbant elvefiske, men Oslo er et unntak. Med forbedret vannkvalitet i Oslovassdragene øker også etterspørselen blant byens borgere etter å fiske.

Selv byrådsleder Raymond Johansen ble fristet til å ta en fisketur midt i valgkampen i fjor høst. Sammen med fiskebloggerne Lars Nilssen og Lars Lenth fisket han i Hovinbekken og Teglverksdammen. Var det mulig å spise fisken de fikk, ble ivrig diskutert.

Er fisken farlig å spise

For å få kunnskap om kjemien i vassdragene og om ørreten har nivåer av miljøgifter som er lave nok til at den egner seg som menneskeføde, satte nettverket Vannområde Oslo i gang en overvåkning.

Norsk institutt for vannforskning har siden 2018 sett etter utvalgte miljøgifter i Akerselva, Lysakerelva, Hovinbekken og Mærradalsebekken på oppdrag fra Bymiljøetaten.

– For konsum av ferskvannsfisk viser vi til retningslinjene gitt av Mattilsynet. Likevel er vår generell anbefaling at fisk fra vassdrag påvirket av veiavrenning, antakelig er mindre egnet til konsum. Man må i det minste forvente litt usmak, sier Thomas André Ruud, vannforvalter i avdeling for natur og forurensning i bymiljøetaten.

• Les også: – Vassdrag gir liv i byen, sier Raymond Johansen. Ekspertene Lars og Lars tok med byrådslederen på fisketur til Teglverksdammen

Smaken påvirket av vannet

Smaken, er ifølge de som har spist ørret fra Hovinbekken, ikke bra.

– Med en liten eim av kloakk og en bismak av metall, var det en som sa.

Norsk institutt for vannforskning har analysert vannkvaliteten i elvene, undersøkt fisken for metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), samt om fisken har plastpartikler i magen.

PAH er en gruppe tjærestoffer som blir dannet ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale.

Noen av metallene, for eksempel sink, fungerer som mikronæringsstoffer som er helt nødvendige i lave konsentrasjoner, men som blir giftige i høye konsentrasjoner. Andre metaller, som bly, kadmium og kvikksølv er miljøgifter og har direkte negative effekter på både helse og miljø.

På grunn av de uheldige effektene, er det strenge regler mot å bruke og slippe ut slike metaller. Dette er altså stoffer vi helst ikke vil spise, men som det likevel finnes litt av i maten vår.

Vannkvaliteten påvirket av kloakk og avrenning fra veier

I undersøkelsen i august 2019 ble det tatt vannprøver og fanget fisk ved tre stasjoner i Mærradalsbekken og to stasjoner i Hovinbekken. I Hovinbekken, både før og etter at bekken passerer under Trondheimsveien.

Begge elvene er kalkrike og pH var svakt basisk. Prøvene viste en for høy andel av nitrat, som sannsynligvis stammer fra kloakk.

– Funnene i rapporten og de tidligere rapportene som er gjort på miljøgifter i fisk i osloelvene, gjenspeiler dessverre forventningene våre om at det meste av miljøgiftene stammer fra veiavrenning. Metaller som sink og kobber i tillegg til PAH går igjen i rapportene, og den typiske kilden her er veiavrenning, med slitasje fra asfalt og bildekk, sier Thomas André Ruud.

Høye nivåer av kobber og sink

Forskerne fanget til sammen 63 ørret og 20 bekkerøye i Mærradalsbekken og Hovinbekken. Fiskene ble dissekert og analysert for innhold av utvalgte grunnstoffer i gjelle- og levervev, i galle, samt mikroplast i magen. Det ble funnet høye nivåer av metallene kobber og sink i fiskenes gjeller og lever, mye høyere enn det som ble påvist i Akerselva og Lysakerelva i 2018.

Nivåene var høye nok til at de kan ha påvirket fisken negativt. Man skal ikke lenger tilbake enn 2017 og 2018 for å finne episoder med fiskedød i Mærradalsbekken og Hovinbekken. Men fisk har også en evne til å binde opp disse metallene i ufarlig form i for eksempel lever.

• Les også: – Sannsynligvis var det gift som drepte fisken i Hovinbekken i august 2018

Nedbrytingsprodukter av PAH-stoffene fenantren, pyren og benzo(a)pyren i fiskenes galle var høyere enn det som observeres i relativt upåvirkede elver. Det antas at avrenning fra veg og trafikk er en viktig kilde til kobber, sink og PAH i disse bekkene.

For kvikksølv var forekomsten i fisken omtrent som normalen i Norden. Alle fiskene forskerne fanget, med unntak av noen få bekkerøyer fra Hovinbekken, overskred miljøkvalitetsstandarden, men alle var lavere enn omsetningsgrensen for fisk til konsum.

Jo større fisk, jo mer kvikksølv

– Mengden av kvikksølv i fiskefilét er også interessant. Generelt øker kvikksølvkonsentrasjonen med størrelsen på fisken. Fiskene i denne undersøkelsen var såpass små, at de med enkelte unntak ikke inneholdt høye kvikksølvverdier, sier Ruud i bymiljøetaten.

Kvikksølvet er ofte langtransportert og det er dessverre derfor få tiltak man kan iverksette lokalt i Norge.

Her kan du lese Masttilsynets generelle råd om ferskvannsfisk