– En bydelsreform må være for folket

Oslo står overfor sin største endring på et kvart århundre. Byrådets forslag om en bydelsreform og endring i Oslo kommune som organisasjon er et nødvendig steg for å ruste byen for fremtiden. 

Likevel finnes det en bakside, for slik forslaget foreligger nå, risikerer vi at lokaldemokratiet og viktige tilbud forsvinner i dragsuget av effektivisering.

Som barnevernspedagog ser jeg hver dag betydningen av nærhet til tjenestene. 

Dette i form av ansatte som kjenner sine brukere på godt og vondt, og brukere som lettere kan skape tillit til den ansatte. For sentraliserte enheter betyr ofte i praksis nedleggelse av lokale tilbud. For en ungdom på Furuset hjelper det lite at det finnes et fantastisk tilbud på en annen kant av en ny "giga-bydel".

Dette er de nye bydelene. Slik er tenkningen bak det nye bydelskartet

Kan gi mindre tillit

For meg er det foreløpig uklart hvordan Høyrebyrådet ønsker å sikre innbyggerne nærhet til tjenestene, og det bekymrer meg. Nærhet til tjenestene må være en forutsetning i en eventuell bydelsreform. Ansatte må kunne kjenne sine brukere, og brukere må kunne ha tillit og relasjon til hjelperen i bydelen. Sentraliserte tjenester kan bety mindre tillit og mer avstand til tjenestetilbudet.

I tillegg til manglende beskrivelser av nærhet til tjenestetilbudet, fremstår det ganske uklart i byrådets forslag hvordan man skal sikre bydelenes økonomi. Hva skjer for eksempel med historisk merforbruk? For meg fremstår det svært uklokt om de nye bydelene skal starte i minus. Hvordan skal fordelingen bli når man i noen bydeler har tegnet helt nye grenser? 

Flytting av tjenester og grenser, samt økt ansvar må sikre midler og ressurser som ikke går på bekostning av faglig kvalitet som leveres til befolkningen.

DEBATT

– Å trekke i nødbremsen for bydelsreformen, er å ignorere byens utfordringer

En helt annen by

La det likevel være klart: Jeg er isolert sett positiv til en reform. Dagens struktur med 15 bydeler er i mange tilfeller for fragmentert. Oslo er en helt annen by nå enn den som ble tegnet opp under forrige bydelsreform for over 20 år siden. 

Antallet eldre over 80 år vil dobles frem mot 2040. Dette kan kreve større, tverrfaglige miljøer innen helse og omsorg. 

Demografien krever altså mer robuste fagmiljøer som kan sikres gjennom større og sterkere bydeler. I tillegg har bosetningsmønsteret i Oslo endret seg veldig siden forrige bydelsreform. Oslo har hatt store utbyggingsprosjekter som Bjørvika, Ensjø og Økern - noe som har endret bosetningsmønsteret i byen og på sett og vis utvidet "sentrum".

Ingen løsning

Oslo er en delt by der forventet levealder varierer med opptil 7 år mellom ulike bydeler. En reform som bare flytter grenser på et papir uten å flytte ressurser og makt nærmere folket, med et mål om sosial utjevning, er ingen løsning.

Vi trenger en reform som styrker fagligheten uten å ofre nærheten. Byrådet må lytte til folk som jobber i førstelinjen og til innbyggerne som skal leve med disse endringene. Vi trenger en reform som er bygget på faglighet og tilgjengelighet, med Oslos innbyggere i fokus.

DEBATT

– Det kan godt være at Oslos innbyggere ikke ønsker en bydelsreform – la innbyggerne bestemme selv