Her sørger Frelsesarmeen for hjemlevering. I år står enda flere enn ellers på utsiden. Nå settes julegrytene ut for 120. gang.

Frelsesarmeen: Dette sliter folk med nå

– Hjelpebehovet er økende og alle slags folk kommer til oss. Inntektene fra julegryta er sårt tiltrengt i år. Det er spesielt tre ting som bekymrer oss, forteller Frelsesarmeen.

Publisert

Frelsesarmeen ser at i år står enda flere enn før på utsiden. Nå starter de den tradisjonelle julegryteinnsamlingen på Universitetsplassen.

– Når vi nå setter ut julegrytene for 120. gang, ser vi at i år er midlene sårt tiltrengt. Vi ser nye ansikter, mye på grunn av permitteringer og folk som har mistet jobbene sine. Vi ser et økt hjelpebehov blant alle slags mennesker. Alt som gis i julegryta går til lokal hjelp året rundt, og gjør oss i stand til å hjelpe de som trenger det, forteller kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

I jula merkes hjelpebehovet ekstra godt. – Mange trenger hjelp til å kunne feire jul i eget hjem. I år tror vi at behovet er enda større. De som hadde det tøft fra før, har det enda tøffere nå. I tillegg er det mange som befinner seg i en krise for første gang, sier Smith-Solevåg.

Frelsearmeens legendariske sosialsjef Anna Othilie Tonning har æren for at julegrana på Universitetsplassen ble tent for første gang i 1919. Foto: Frelsesarmeen

Tre ting som bekymrer

Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:

  1. Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men som samtidig opplever den psykiske belastningen ved å ikke kunne forsørge seg selv for første gang. Dette oppleves som en dobbel krise for mange.
  2. Kredittkortbruk: Vi registrerer at folk som kommer til oss i større grad har måttet bruke kredittkort for å fylle et uventet økonomisk vakuum. Det gjenstår å se hvilke følgeeffekter dette vil gi for folks budsjetter på nyåret. Spesielt bekymret er vi for de som hadde det økonomisk trangt fra før, da hjelper det ikke å ta opp lån med skyhøye renter. Dette kan fort bli en negativ økonomisk spiral som kan bli vanskelig å komme ut av.
  3. Folk føler seg utenfor og alene: Mange var ensomme før, nå er det blitt enda flere som blir sittende isolert. Mange av disse ber også om mat fra oss. En matpose er så mye mer enn en matpose. Det er også omtanke, varme og en hilsen fra giveren og storsamfunnet om at «du er sett, du er regnet med, du er ikke glemt i de problemene du står oppe i».

Voksne menn som bryter sammen

Frelsesarmeen gir mange hjelp til å fylle ut NAV-søknader.

– Mange har aldri trengt å fylle ut NAV-søknader tidligere. Det å finne frem til hvordan man formelt går frem i NAV-systemet, samtidig som at en skal håndtere en personlig krise, ser vi at kan være tøft. Vi møter mange bekymrede barnefamilier, og vi vet jo at barn blir både preget og kan til og med ta ansvar for foreldres bekymringer. Vi ser voksne menn som bryter sammen på besøk hos oss, fordi bekymringene blir for mange, forteller Smith-Solevåg.

Ny hverdag for mange

– Korona har lært oss, nok en gang, at det vi trodde var trygt kan endre seg når som helst og ramme hvem som helst. Vi ser familier som nettopp har gått gjennom skilsmisser og som trenger økonomisk hjelp i en mellomfase. Vi ser folk som hadde god lønn som nå er permitterte eller har mistet jobben.

– Mange har høye boliglån eller høy husleie. Vi ser mennesker som har hatt et litt løst arbeidsforhold over lengre tid, som har det enda vanskeligere nå. Vi møter lavinntektsfamilier som har det psykisk tøft hele tiden og som har det enda tøffere nå. Desperate fedre og mødre kommer til oss fordi familiebudsjettet ikke går i hop lenger, og trenger hjelp til mat eller klær til barna, forteller Smith-Solevåg.

Ensomheten bekymrer

Den psykiske belastningen av å mangle et fellesskap forsterkes nå under koronasituasjonen. I tillegg er det mennesker som ikke tør å gå ut på grunn av smittefrykt, og som sårt trenger sosial kontakt.

– Dette gjelder spesielt de eldre. Vi opplever å kjøre ut mat til eldre som gråter når de ser oss, fordi de ikke har snakket med mennesker på flere dager, sier Smtih-Solevåg.

Han legger til: – Vi kan alle kjenne på ensomhet i disse tider, med redusert sosial kontakt. Vi kan nå bare ane hvordan det er for dem som lever uten et nettverk til vanlig, med ensomhet over flere år. Med hjelp fra julegryta, kan vi sammen gi håp til de som har havnet utenfor.

Fakta om julegryta

  • Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember kalles Julegryta. I Oslo står gryta på Universitetsplassen.
  • Pengene fra julegryta gjør det mulig å hjelpe året rundt i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller annen økonomisk hjelp.
  • Julegrytepengene hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusutfordringer.
Powered by Labrador CMS