Magnus (31) på Rødtvet fant igjen sin brasilianske familie etter 30 år. - Jeg begynte å lure på om noen delte mitt DNA

Det er faktisk ingen spøk at historien om Magnus Helio Holen ikke ble fortalt av Tore Strømøy.

— Jeg sendte jo en epost til Tore på Sporet! Og fikk svar om at mailen ville bli lest og vurdert. Men så hørte jeg aldri noe mer, sier Magnus Helio Holen til VårtOslo.

— Jeg vokste jo opp på nittitallet og da var det jo Tore på Sporet som var det store, ler 31-åringen.

• Les også: Snap-kongen Basse (18) bor gratis på hotell og får gratis drinker, bare ved å vise hvor mange følgere han har

Deltid som student og barnehagelærer

En ting er sikkert - Tore på Sporet gikk glipp av en god historie. Magnus har nemlig på egenhånd lyktes med å lete opp sin biologiske familie i Brasil. Og helt enkelt var det ikke.

Dessuten støtte Magnus på nye hindringer. 31-åringen bor på Rødtvet i Oslo, og er student mens han er deltidsansatt som pedagogisk leder i en barnehage. Med andre ord - han er ikke millionær. Men 31-åringen visste råd. Mer om det senere.

I 1992 var han ett knapt år gammel i São Paulo, og ble adoptert av et norsk par fra Averøy. En øy på Nordmøre, kke så langt unna Kristiansund.

Magnus forteller om en lykkelig oppvekst med foreldre som var helt åpne om adopsjonen.

— Jeg vokste opp i trygge og fine omgivelser. Og var enebarn noen år før foreldrene mine adopterte ei jente fra Brasil. Litt senere adopterte de enda ei jente, forteller han.

Magnus Helio Holen mener det beste som kunne ha skjedd ham var at foreldrene tok turen over Atlanteren og adopterte ham.

Dramatikk rundt adopsjonen

— Jeg var heldig som hadde mange gode venner og familie rundt meg. Jeg er også så heldig å ha de beste foreldrene jeg kunne ha bedt om, sier 31-åringen.

— Mine foreldre har alltid vært veldig åpne om at jeg var adoptert. Jeg kunne spørre dem om hva som helst, og jeg følte ikke det store behovet for å grave så veldig i det. For mine foreldre var min mamma og pappa her i Norge, forteller Magnus.

Men utover ungdomstiden kom nysgjerrigheten snikende på Magnus. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Selv var han så liten at han ikke har noen minner fra den korte tiden han levde i Brasil.

— Jeg spurte mine foreldre og fikk fortalt at de trodde at jeg hadde to søsken fra før av, som ble adoptert bort en liten stund før jeg selv ble født, sier Magnus.

— Jeg fikk også vite at det hadde vært dramatikk rundt min adopsjon da min biologiske tante og hennes mann møtte mine foreldre fra Norge i rettsak, som dreide seg om adopsjonen av meg, sier han.

— Er det et slags ubrytelig bånd?

— Etter å ha hørt denne historien slo jeg meg til ro med at det kanskje var like greit at det endte slik det endte, sier Magnus.

Så gikk årene. Men etterhvert begynte 31-åringen fra Averøy å lure på hvordan det er å ha en relasjon til noen som delte hans DNA og er biologiske slektning. Hans to søstre, som også er adoptert fra Brasil, er nemlig biologiske søstre.

— Jeg begynte å lure på om det er et slags ubrytelig bånd. Slik jeg bare hadde følt overfor et fåtall av mennesker, som mamma og pappa og min aller beste venn, Torgeir, sier Magnus.

— Jeg ville jo også ha noen som lignet på meg. Noen som jeg kunne se at der, der er vi like, sier han.

Dermed gikk Magnus i sving. Han tok, som nevnt, kontakt med Tore på Sporet-redaksjonen. Han kontaktet også Sporløs hos TV2, som var interessert. Men så kom korona.

Tok en DNA-test hos MyHeritage

Uflaksen forfulgte Magnus. Det ble aldri noe tv-program. Han fikk heller aldri vite hvor langt TV2-redaksjonen hadde kommet i arbeidet med sporene tilbake til São Paulo og adopsjonsprosessen.

Men 31-åringen på Rødtvet, med oppvekst på Averøy, ga seg ikke. Han fikk en ny idé.

— I februar 2021 tok jeg en DNA-test fra MyHeritage i håp om at det skulle gi noen form for resultater, og kanskje hvis jeg var heldig kunne finne noen i min familie. Dette viste seg å ikke være tilfelle, og jeg ble veldig skuffet, forteller Magnus.

Men det var likevel et lite lysglimt. Han fant noen langt ute i slekta i Brasil. Magnus fant noen med kobling til det samme DNA`et han selv har.

Lykken snur!

— Rafael og Ubirajara, de ble til stor hjelp underveis i mitt søk! De har hjulpet meg med å oversette alle dokumenter og ringt til diverse kontorer. Og det har de gjort helt gratis!

— Jeg har ikke ord over hvor takknemlig jeg er for all hjelp jeg har fått fra dem!

Nå snudde nemlig lykken sakte men sikkert. Riktignok ble det utallige eposter og venting.

Magnus begjærte nemlig innsyn i papirene rundt hans adoposjon. Det ble ulidelig spennende. Korona forsinket prosessen og det var ikke sikkert alt var digitalisert. Gamle papirer kunne ha kommet på avveie.

Magnus ventet og ventet på svar fra Brasil.

— Men så plutselig! Det som tilsynelatende skulle bli en vanlig dag forandret hele min livshistorie for alltid! Jeg satt på skolen og hadde undervisning da jeg åpnet mailen min for å sjekke innboksen, forteller han.

Vedlagt brevet på engelsk lå det også dokumenter på portugisisk. Et språk Magnus ikke har lært seg ennå.

Men ved hjelp av en portugisisk venninne i Thailand oversettes dokumentene og brevene. Ett av brevene er særdeles viktig.

— We would love to get to know you!

— Det er et brev fra min biologiske tante og hennes mann, der de gir meg deres kontaktinformasjon og de legger ved et bilde, og en liten tekst, forteller Magnus.

“Magnus Hélio, we would love to see you again as soon as possible. There were a lot of years that went by with no news from you. A lot of other family members would love to get to know you”

— Dette ble starten på et helt surrealistisk eventyr som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve!

Magnus forteller at hans norske foreldre hele tiden har støttet ham. Og at de både ble glade på hans vegne, og at de er like nysgjerrige som han.

— Jeg har nå funnet ut at jeg har tre halvsøsken! En som er ett år eldre enn meg. Leonardo på 32, Felipe på åtte år og Carol på 34 år, sier Magnus.

31-åringen på Rødtvet har nå daglig kontakt over nettet med sin tante og søskenbarn i Brasil. Og slik holder han også kontakten med sin biologiske mor.

Har startet kronerulling på Spleis.no

— Min biologiske mor kan hverken skrive eller lese, og den ene gangen jeg snakket med henne på videosamtale var min venn Rafael med i samtalen som tolk, forteller Magnus.

Fortsatt har de ikke møtt hverandre fysisk. Men den saken jobber Magnus nå med. Som nevnte tjener han ikke all verden som student og deltidsansatt. Men han har funnet en løsning!

— Jeg har startet en kronerulling på Spleis.no, forteller han.

— Først tenkte jeg kanskje det var litt dumt. Men så tenkte jeg at det gikk jo an å prøve. Og nå er det mange folk som vil støtte meg i å få råd til flybilletter til Brasil i påsken, forteller Magnus.

— De har ikke all verden av penger

Dermed er ikke eventyret over. 31-åringen har tenkt å feire bursdagen sin hos sin biologiske familie i Brasil. Og broren Leonardo har bursdag nesten samtidig.

— De har jo ikke all verden av penger, så jeg må forsøke å både få råd til flybilletter og til å gjøre noe hyggelig sammen med dem, sier Magnus.

Fortsettelse følger - VårtOslo har avtalt å holde kontakten med Magnus både før han reiser, mens han er i Brasil i påsken og ikke minst når han er hjemme igjen.

Hvis du vil bidra til kronerullingen kan du klikke deg inn på Spleis.no HER.