— Jeg opplever dessverre at mye av kritikken lener seg på misforståelser og feiltolkninger, sier Janne Langaas til reaksjonene på at hun som hørende blir ny teatersjef ved hørselshemmedes Teater Manu på Grünerløkka.Foto: Privat
Sterke reaksjoner på at hørende Janne Langaas blir sjef for døves teater på Grünerløkka
— Døve kan lage kunst som hørende ikke kan, er en av påstandene fra døvemiljøet etter at hørende Janne Langaas blir sjef for hørselshemmedes Teater Manu. Ansettelsen på Grünerløkka vekker sterke reaksjoner både i Norge og internasjonalt.
Steffen EggeSteffenEggeSteffen EggeJournalist
Publisert
Annonse
Annonse
Ansettelsen av en hørende teatersjef, Janne Langsaas, ved et teater for hørselshemmede er blitt en kontroversiell sak. Det er blant annet kommet kraftig kritikk i ulike sosiale medier mange døve er aktive i.
Mindy Drapsa, som er kunstnerisk leder i svenske Riksteatern Crea, som er svenskenes svar på teater med tegnspråk som scenespråk, var blant de første som stilte seg kritisk til ansettelsen.
I et debattinnlegg i svenske Dövas Tidning setter Drapsa spørsmålstegn ved om det er mulig for noen som ikke har samme erfaringer som døve, skal kunne utforme og lage kunst som er tilrettelagt døve.
Annonse
— I det kunstneriske arbeidet med tegnspråkteater har derfor viktigheten av å gi plass til døve hvis du vil produsere noe for døve alltid vært sentral. Ikke som en midlertidig løsning, men som det viktigste perspektivet å starte fra, skriver Mindy Drapsa.
Teater Manu holder til på Grünerløkkas hus i Christies gate.Foto: Mortesle / Wikipedia
— Den kunstneriske fordelen av døve som skaper når de produserer tegnspråklig scenekunst er uerstattelig, hevder den kunstneriske lederen ved Riksteatern Crea.
— Det er ikke bare basert på et liv med erfaring, men også at man kan orientere seg fra et spesielt kompass og gjøre unike avlesninger av historien, nåtiden og sette fingeren på politiske spørsmål fra døves perspektiv. Døve kunstnere kan lage kunst som hørende ikke kan, skriver Mindy Drapsa.
International Visual Theatre (IVT) i Frankrike la også ut en video-reaksjon på Facebook kun få dager etter ansettelsen var publisert. I teksten til videoen skriver direktørene for IVT, Emmanuelle Laborit og Jennifer Lesage-David at de er sjokkert over at en hørende kan få jobben ved Teater Manu.
— Det er utenkelig å ta over ansvaret på en struktur som Manu Theatre uten å mestre språket og døvekulturen. Vi håper at dette valget vil bli gjenstand for ytterligere refleksjon, skriver de franske direktørene.
Hilde Haualand, professor i tegnspråk og tolking på OsloMet og Joseph J. Murray, professor i Deaf Studies på Gallaudet University i USA skrev et debattinnlegg på scenekunst.no som har et mer akademisk preg.
— Som forskere med lang erfaring med å både utforske og delta i arenaer der døve og tegnspråk står sentralt, vil vi i det følgende utdype hvorfor de nye visjonene for Teater Manu er problematiske, sett fra et maktkritisk ståsted, skriver Haualand og Murray.
VårtOslo har vært i kontakt med Janne Langaas, og lurer på hva hun synes om kritikken.
— Jeg opplever dessverre at mye av kritikken lener seg på misforståelser og feiltolkninger av et kort standard intervju på scenekunst.no, sier Langaas.
Hun forteller at hun først og fremst forholder seg til styret og deres ansettelsesprosess. Styret har pekt på at valget bygger på hennes lederkvalifikasjoner og de kunstneriske visjonene hun har for teatret.
Janne Langaas påpeker at hun sitter med mer enn 30 års erfaring fra teaterproduksjon, styrearbeid, fagforeningsledelse, offentlige utvalg og ikke minst 9 år erfaring som teatersjef for Teater Innlandet.
— Dette er vesentlig kunnskap når jeg nå skal utvikle organisasjonen internt, og viktigst av alt, skape gode forestillinger på tegnspråk for det tegnspråklige publikummet, sier Langaas.
— Er opptatt av språk
På kritikken om at hun ikke kan forstå hvordan det er å være døv svarer hun at hun vil lene seg på flertallet tegnspråklige medarbeidere på teateret og at hun ikke kommer til å lede teateret i et vakuum.
— Jeg har alltid vært opptatt av dialog, og av å lære av de som har annen erfaring enn meg. Selv kan jeg aldri forstå hva det er å være døv. Det kan ingen som ikke er døve. Men jeg kan oppsøke kunnskap, sier den nyansatte teatersjefen.
Janne Langaas har lang erfaring innen ledelse og teater.Foto: Stian Gildtvedt
Langaas forteller også at hun har fulgt teateret tett de siste ti årene og er imponert av det sin forgjenger, Mira Zuckermann, har fått til.
Teater Manus nye sjef mener også det ikke er en tilfeldighet at hun fikk jobben, hun har over lang tid satt seg inn i tegnspråkmiljøet via faglitteratur, doktoravhandlinger, dokumentarstoff og debatter for å ha best mulig forståelse for gruppen teateret representerer.
Vårt Oslo lurte også på om hun har revurdert å ta jobben etter slike reaksjoner.
— Teater Manu spiller på tegnspråk
— Nei. Det er de mest negative som synes i det offentlige. Privat har jeg fått overraskende mange positive meldinger fra tegnspråkmiljøet. Mennesker jeg ikke kjenner. Miljøet er ikke en homogen gruppe, selv om det av og til ser sånn ut i sosiale medier.
VårtOslo spør om hun jobber med tegnspråket fram mot at hun skal ta over ansvaret alene i 2022.
— Jeg har alltid vært opptatt av språk, og har lært tegnspråk et års tid. Men jeg er selvsagt ikke i mål, og lærer mer hver eneste dag. På teatret snakker alle tegnspråk hele tiden, jeg også.
— Nå skal vi først og fremst planlegge gode forestillinger og nye prosjekter framover. Jeg gleder meg til å fortelle hva vi skal gjøre i 2022. Og la meg slå fast en gang for alle; Teater Manu spiller teater på tegnspråk, avslutter Janne Langaas.