Kafekonseptet Eftir på Grünerløkka lanserer et nytt konsept: Take-away i emballasje som kan gjenbrukes

Butikken og restauranten drives etter gjenbruksprinsippet. Alt i butikken er brukt og til salgs. I disse dager kommer Eftir med en nyvinning. Take away-maten blir levert i emballasje som kan brukes om igjen og om igjen.

— Vi har inngått et samarbeid med en tysk tech-leverandør og har utviklet en norsk variant av appen Vytal. Når du bestiller take away hos oss eller hos Wolt, kan du gjennom denne appen velge å få med deg maten i gjenbruksemballasje helt gratis, sier grunnlegger Katrine Røed.

• Les også: Tapas-kjeden Delicatessen krever at skjenkestansen oppheves: - Å stenge er et helvete for oss!

Sammen med medgrunnlegger Cecilie Ova Nielsen håper de å få med seg flere kafeer og restauranter i området på å tilby konseptet. På Grünerløkka er restaurant- og take away-mulighetene mange.

Bærekraft i matlaging

Eftir startet opp i desember og er tuftet på gjenbruk. Katrine Røed og Cecilie Ova Nielsen står bak det islandskinspirerte navnet. Eftir betyr rett og slett etter og henspeiler på idéen om gjenbruk. Med seg på laget har de kokk og kjøkkensjef Raphael Radhuber, med et sterkt engasjement for bærekraft i matlaging.

— Det var Raphael sin tanke at det hadde vært fint å servere mat i gjenbruksemballasje, sier Katrine. Men det har vært en lang og lærerik reise for å finne den beste løsningen, både med tanke på krav fra Mattilsynet og kundens opplevelse av et konsept som fungerer.

Ingen storkapital i ryggen

— Vi er veldig stolte over å ha jobbet frem dette selv, uten noen store investorer i ryggen, medgir Cecilie. Vi tror at folk er klare for et slikt konsept nå, spesielt når mange ser hvor mye engangsemballasje som kastes etter at take away har hatt en oppsving under korona. Vi er også vant til å laste ned apper, så vi tror ikke at det vil være et problem at folk må gjøre en liten egeninnsats for å bidra til mindre søppel og utslipp, sier Ova Nielsen.

Mellom Fretex og dyr vintage

Alt inne på Eftir er gjenbruk. Det være seg klærne som er til salgs eller møblene. Ova Nielsen forteller at klærne kjøpes inn fra privatpersoner, som kan bli tilbudt gavekort i butikken om de leverer inn kvalitetsklær som er skadefri og nyvaskede.

— Vi er ikke Fretex, og vi er ikke en av de dyre «haute couture» vintage-butikkene. Vi er imellom der et sted. Klærne er fine kvalitetsklær som vi ønsker skal havne hos oss dersom de ikke passer den tidligere eieren lenger, forklarer hun.

Cecilie Ova Nielsen håper at Eftir kan være en motpol til «fast fashion» og få de samme kvalitetsklærne til å være attraktive for flere. Hun mener gjenbrukskonsepter for klær kan ha en stor påvirkning på miljøet. Klesindustrien er en av miljøverstingene.

Skrotnisser på skattejakt

Siden vi i Norge er nærmest verdensmestre i å pusse opp, er vi også de som kaster mest møbler. Folk kvitter seg med møbler i høyt tempo, ikke fordi de er ødelagt, men fordi vi er lei av fargen. Møbler burde hatt et langt liv, men blir i stedet byttet ut med en yngre og fancy modell. Hos Eftir finner du en god blanding av svært ettertraktede designermøbler og møbler som er hentet på loppemarkeder og gjenbruksstasjoner.

— Noen av skattene er kuraterte av vår fantastiske kunstkurator Tale Frisak, som også selger sin kunst hos Eftir, forteller Ova Nielsen.

— Katrine og jeg er ofte på gjenbruksjakt for å finne inventar som kan passe inn i vår butikk. Da blir vi to riktige skrotnisser. Vi liker å finne skatten og å få den til å skinne igjen, sier Ova Nielsen med et smil.

Må tenke langsiktig

I forbrukersamfunnet blir bananer som er single, eller har brune flekker på skallet kastet, og ikke gitt bort, selv om bananene er på sitt beste smaksmessig. Det er den holdningen Cecilie og Katrine hos Eftir vil utfordre med sitt konsept.

— Miljøaspektet er grunnlaget for hele vårt prosjekt. Vi har lyst til å skape noe som setter spor etter seg i et miljøperspektiv. Jeg vil bidra til å overlevere jordkloden i best mulig stand til neste generasjon, sier Katrine Røed.