Appell til byens politikere: - Kjære alle sammen! Jeg er mamma til to barn og bor her på Grønland

Jeg har bodd her i 13 år og har ingen planer om å flytte. Det er derfor jeg og mange av oss andre engasjerer oss i nabolaget. 

Vi spurte på Facebook-siden vår hva folk var opptatt. Det som kom inn var blant annet dette: 

• Dopsalg og kriminalitet, hvordan kan vi stoppe dette åpenlyse salget på gata?
• Fremtiden til barna i bydelen – hvordan skal de som har ekstra behov, få ekstra ressurser?
• Nærmiljø og forsøpling – hvordan kan vi få bukt med all forsøplingen her, og holde næringen ansvarlig?
• Verdighet for sårbare rusmisbrukere – hvordan skal vi både kunne hjelpe dem, og samtidig ivareta nærmiljøet vårt?
•  Oppussing av torget, møteplasser, offentlige gater og tun – hvordan skal vi sørge for at torg og møteplasser blir det, og ikke bare en plass for biler, næring og tungtrafikk? 

- Hvordan ble det sånn?

Vi står her, under Olafiagangen, på en plass hvor befolkningen på demokratisk vis har stemt fram at de vil ha en varig løsning barn og unge kan nyte godt av. Super Grønland. 

Istedet har vi fått en masse midlertidige tiltak, og ingen vet hvem som egentlig har ansvar for hva. Hvordan ble det sånn? 

Pluss

Tenåringene på 16 og 17 år pakket med seg jernstang og kniver. Så tok de toget til Oslo. Der knivstakk de en ung mann i Schweigaards gate

Noen ganger lurer jeg på om politikerne og byråkratiet oppfører seg som en forelder som tror at jobben er gjort når ungen er født. 

Det kan ta tid å finne ut av om man skal ha barn. Det tar tid for dem å bli til, og en graviditet kan være tung nok den. Men så, de av dere som er foreldre, vi vet at det er når ungen er født – det er da den egentlige jobben begynner. 

Det er da man må stå i det hver dag. Investere og tenke langsiktig. Det er daglig vedlikehold, omsorg og kjærlighet som gjelder. Joda, man kan få hjelp, men til syvende og sist er det foreldrenes ansvar. 

- Kjære politikere, hvem har ansvaret?

Dette er et offentlig torg og en møteplass, som bare innimellom fungerer som det. Som i dag. Og det samme gjelder mange andre offentlige plasser og torg i nabolaget vårt - som foran det gamle Goethe instituttet. 

Det hjelper ikke å komme trekkende en søndag i måneden. Ha fest i ny og ne, og tro at det blir høvelige folk av det. Det hjelper heller ikke å invitere på kino en gang iblant. Eller bare å skylde på noen andre. 

Særlig kan man ikke bare kjøpe haugevis av dyre gaver, outsource alt til noen andre, og tenke at det erstatter den daglige pleien, og senga ungen ligger i. 

Kjære politikere, hvordan har det seg at søpla flyter i gatene her? Hvem har ansvaret for det? Hvordan har det seg at man kan drive forretning uten lovlige tillatelser i månedsvis, uten at noen griper inn? 

- Mange bor trangt

Hvorfor lager dere masse midlertidige løsninger som koster en formue, uten å gi oss noe varig? 

Pluss

Stein Erik har skrevet historien om "monsterblokka" på Grefsen. Her bor det mer folk enn i mange norske kommuner

Hvordan er det mulig at Stargate-bygget som er 100 prosent kommunalt eid kan stå tomt så lenge? Hvorfor kan ikke det bli Grønland sin frivillighetssentral – vårt K1? 

Hvorfor må noen av ungdommene våre reke rundt i gatene og selge dop? Hvorfor blir våre torg brukt som motorvei, parkeringsplass og søppeldynger?

 Jeg snakker for meg selv, men også for beboerforeningen. Vi bor i et folkerikt område, med mange barn. Mange bor trangt, leier og har dårlig råd. Ja, vi bor i et område midt i byen, men vi er da som folk flest. 

- Vi kan ikke ha mer omsorgssvikt!

Vi vil at barnas skolevei skal være trygg. Vi vil ha gode møteplasser. Vi vil ha det rent og pent rundt oss. Vi vil at de som trenger hjelp, får den hjelpen de trenger. 

Vi ønsker oss et nabolag hvor hele familier kan komme til, kose seg, og ikke være bekymret for om det er rent og trygt. Hva har dere tenkt å gjøre for at vi skal kunne stole på dere? Regne med dere, og ikke bare bli glad for hver fest, men ha en hverdag sammen? Hvordan har dere politikerne tenkt å få til dette?

Vi kan ikke ha mer omsorgssvikt nå. Nå må dere ta ansvar, hvor blir det av det dere har lovet oss? Hvem skal ta ansvar for det?