Små møter på kafé utviklet seg til millionbedrift i Bygdøy allé for Huzan (31): – Etter hvert ble det så populært at vi ikke kunne holde på på den måten

Huzan Raad (31) er grunnlegger av og administrerende direktør for språkskolen Speak Norsk. Hun kom til Norge, nærmere bestemt Mo i Rana, fra Irak som 16-åring i 2009.

– I Mo i Rana fikk jeg god norskopplæring av voksenopplæringen, selv om språket var vanskelig i starten. Da jeg flyttet til Oslo i 2017, ville jeg veldig gjerne hjelpe de som trengte norskopplæring, sier hun, og vi kan høre en liten snev av nordnorsk bak ordene.

Gründer Eivind (40) forbannet og oppgitt: Rot og uenighet mellom kommunale etater stanser åpning av badstuvogn ved Sollerudstranda

Språkskolen i Bygdøy allé som i dag har en årlig omsetning på et tosifret antall millioner kroner, et tjuetall ansatte og om lag tusen elever, begynte som enkle møter på Starbucks.

Nylig arrangerte språkskolen en stor fest for rundt nitti personer, både lærere og elever blant dem, for å markere neste steg for skolen. 

Foruten god mat og drikke, kunstneriske innslag og prisutdelinger, besto festen av boklansering.

Nå lanserer Speak Norsk nemlig sine egne lærebøker, bygd på de samme prinsippene som undervisningen ellers. 

Det var under koronatiden at idéen om lærebøker først dukket opp. Årene fram til i dag har gått med til planlegging og skriving.

Måtte «flytte ut av» kaféen

Språkskolen ser på seg selv som en viktig brikke i et samfunn der integrering og språk har blitt viktigere og viktigere.

Raad realiserte idéen sin om norskopplæring ved å samle et titalls personer på Starbucks-kafé. Der snakket de norsk med hverandre og kom over den stotrende frykten som kan kjennes når du er usikker på språket.

– Når du skal lære et språk, er det viktig at du snakker språket med noen. Det er den beste måten å komme i gang på. Etter hvert ble språkkaféene så populære at vi ikke kunne holde på på den måten. Vi kunne ikke komme med femti personer inn på kaféen. Da ønsket jeg heller å ta neste skritt og starte en språkskole, forteller Raad.

De fleste elevene kobler seg i dag opp digitalt for å delta i språkundervisningen.

– Jeg har et løfte om at elevene våre skal snakke norsk etter seks måneder, selv om vi begynner helt fra bunnen, og noen elever har morsmål som ligger langt unna norsk, sier gründeren.

– Jeg trives veldig godt i Norge. Jeg synes nordmenn er hjelpsomme, og ikke avvisende, når du snakker litt feil. Det er bra. Naturen i Norge betyr også mye for meg nå, fortsetter hun.

Sett en halv million ganger på YouTube

– Jeg er glad i språk, og som en hodeløs, ung 20-åring, kontaktet jeg skolen og spurte om jobb. Det fikk jeg, sier kommunikasjonsrådgiver og lærer Camilla Meikjær-Park (26). 

På mange måter er det hun som er skolens ansikt utad, ikke minst fordi hun er med i mange av skolens YouTube-videoer.

Speak Norsks videoer er enkle, morsomme og rett på sak, uten lange prosedyrer fra læreren. De mest populære videoene er sett en halv million ganger. 

Videoen under har bikket 550.000 visninger på YouTube.

– Skulle ønske vi fikk mer kred

– Jeg tok videreutdanning innen språk og kommunikasjon, men kom tilbake til Speak Norsk. Kontorene er jo rett i nabolaget mitt på Frogner. Du kan kalle meg innholdsprodusent nå, og jeg har tatt over Instagram-kontoen deres, sier Meikjær-Park med et lurt smil.

Meikjær-Park kaller gründer Huzan Raad for et oppkomme av idéer og kreativitet, og arbeidsmiljøet hos Speak Norsk for inspirerende.

– Det jeg virkelig skulle ønske meg, er at vi, som ikke er med i den offentlige delen av språkundervisningen, fikk mer kred og større oppmerksomhet for jobben vi gjør for integrering og språk, sier hun.

– Den største utfordringen var æ, ø og å

Daglig leder for språkskolen er Nicoleta Stratan (31).

– Norsk er mitt femte språk, sier Stratan, som opprinnelig kommer fra Moldova ved Svartehavet, men som nå bor i Oslo.

Med seg fra Moldova, hadde hun rumensk og russisk som språk, i tillegg hadde hun lært spansk.

Kommunen har lagt ut giganteiendommen med 20 bygninger i marka for salg til millioner på Finn

– Jeg var litt engstelig for språket da jeg kom til Norge i 2018. Språkene jeg snakket var språk som lå langt unna de nordiske språkene, forteller hun. 

– Det har gått bra. Den største utfordringen var vokalene æ, ø og å, fortsetter 31-åringen, som nå har bidratt til språkskolens ferskeste produkt. 

– Jeg er en av forfatterne av bøkene våre. Det høres kanskje rart ut, at en som har snakket språket i bare fem år, skal skrive bok, men nå er bøkene klare – og jobben har hjulpet meg med norsken min, konstaterer hun.

Å tenke på engelsk kan være en felle

Stratan forklarer at veldig mange av elevene bruker engelsk som et mellomspråk når de skal lære norsk, men at det da er lett å gjøre feil ved å oversette setningen i hodet. 

Språkskolens daglige leder mener at det som regel blir dårlig norsk av å tenke på den måten. Setningene blir feil, om ikke uforståelige, ifølge henne.

– Vi deler undervisningen i grammatikk og samtaler. Samtaler er viktig for å lære språket. Heldigvis er nordmenn overbærende og hjelpsomme når en med et fremmed språk som morsmål snakker litt feil, avslutter hun.

Da gravearbeidet var ferdig, merket beboerne endringer i den gamle bygården: – Det rister i dører, gulv og balkong. Det kjennes ikke trygt