Svært godlynt og opp-pumpet stemning på Welhavens denne standup-kvelden.Foto: Olav Helland
Feelgood standup på Welhavens skjenkestue: – Vi må ha sånne steder
Det lille lokalet var stappet til taket av glade og øldrikkende byfolk, ikke minst fordi en av de debuterende hadde tatt med seg hele tolv supportere, fraskilt mor og far inkludert.
Dagfinn NordbøDagfinnNordbøDagfinn NordbøDagfinn Nordbø er satiriker, forfatter og humorist.
Publisert
Annonse
Annonse
BW Underholdning består av to unge menn, Liban Gulaid og Espen Abrahamsen, som arrangerer standupkvelder på forskjellige steder i byen: Hasle Linie Gastropub, Uhørt i Strøget og aller siste skudd på stammen er Welhavens Skjenkestue, hvor VårtOslo var til stede på Nykommerkveld.
Å være nykommer defineres som å ha bedrevet standup imellom 0 og 2 år, og denne kvelden var to av aktørene helt ferske, det vil si de hadde aldri gjort standup noensinne.
Og hva trengs i en sånn situasjon? Jo, en inkluderende stemning. Det var det så definitivt her. Klappsalver og latterbrøl satt løst, uten at det nødvendigvis var sterke vitser som utløste jubelen.
Snorre Monsson var en av de unge debutantene denne kvelden.Foto: Olav Helland
En av tilhørerne ble overøst av klappsalver og hurra, utelukkende fordi han fortalte at han var 62 år gammel. Det skal ikke mer til.
Det lille lokalet var stappet til taket av glade og øldrikkende byfolk, ikke minst fordi en av de debuterende hadde tatt med seg hele tolv supportere, fraskilt mor og far inkludert.
Annonse
Med 35 til stede totalt utgjorde de en heiagjeng med betydelig styrke, ikke minst på volumsiden. Og det er klart, når du står første gang, da trenger du virkelig støtte.
Liban Gulaid jobber i barnehage på dagen, men på kvelden står han bak standup på opptil flere utesteder i byen.Foto: Olav Helland
Konferansieren er en nøkkelperson i dette: Jobben er å få nykommerne til å føle seg trygge og at de er blant venner.
Nå er det også sånn at konferansierer iblant blir litt mye, som for eksempel når nesten halve salen er blitt spurt hva de heter og hva de driver med. Dagens engelskspråklige konferansier ble til slutt satt på plass med et dundrende GET STARTED! fra en utålmodig publikummer, og dermed måtte jo showet begynne.
Hva snakker en standuper om på scenen? Sex, dessverre. Jeg sier dessverre fordi temaet er så innlysende, men samtidig oppbrukt. Du skal ha en temmelig genial vinkling for å si noe originalt og nytt. Det er en bred referanse som alle kan forholde seg til, og derfor er den gjennom mange år så forterpet at mange nykommere tror at det holder å bare si et eller annet halvfrekt. Og det gjorde det jo denne kvelden.
Finsk-norske Sara K. Raz var en av hele tre kvinner som holdt showet i gang.Foto: Olav Helland
Å bli komiker for å kunne leve av det er nok en drøm for noen av de som sto sine første minutter på scenen denne gangen. Eller kanskje ikke?
Når ambisjonsnivået er som her, er det bra og produktivt fordi målet er å inkludere nybegynnere. Langt tøffere blir det når du ikke har et opp-pumpet støttepublikum, og du får tilhørere som er drevne standupfans med tilbøyeligheter til å være kresne.
Å gå den veien til fullblods komiker, som ofte tar mange år, er en steintøff reise. Derfor forblir noen alltid på et slags vorspiel-nivå, inntil det hele renner ut i sanden og det beste du kan håpe på er noen konferansierjobber.
Ole Asbjørn Næss klarte å fenge publikum denne kvelden.Foto: Olav Helland
Mange gjør standup bare for underholdning av seg sjøl og vennegjengen, fordi det er hipt og gøy på en utekveld, og de tenker ikke på en framtidig humorkarriere i det hele tatt. Og det er helt i orden.
Vi må ha sånne steder for å at folk skal våge seg utpå. Og kanskje begynner noen etter hvert virkelig å jobbe med saken, studerer de beste, leser seg opp på teori, skriver nytt materiale hver eneste dag, er kritisk til sitt eget stoff, finner fram til originale grep og lærer seg for eksempel hva som ikke er standup: En story på to-tre minutter med én punchline er ikke standup. Det er å fortelle en vits.
Mats Strugstad Harbø sto på standup-scenen for første gang.Foto: Olav Helland
I standup trenger du en punch hvert 20. sekund, og da mener jeg en punchline som sitter. Det er en tøff jobb. Og en gang må du begynne. Begynn der.