Hvordan kan Grønland utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor der nå? spør Karina Storeng Ikhsani og Ulrike Zamudio-Tveterås.Foto: Melisa Fajkovic / Rambøll
– Grønland: Står Oslos siste nabolag av sitt slag i fare?
Flere mener at Grønland har utfordringer knyttet til kriminalitet, forsøpling og bomiljø, og at det derfor er bra at bydelen utvikles. Men vi vet også hva «utvikling» ofte kan bety: Økte priser, press på leieboere, og at de som i dag utgjør nabolaget skyves ut.
Karina Storeng IkhsaniKarinaStoreng IkhsaniKarina Storeng IkhsaniSeniorkonsulent i Rambøll Management Consulting
Ulrike Zamudio-TveteråsUlrikeZamudio-TveteråsUlrike Zamudio-TveteråsSeniorkonsulent i Rambøll Management Consulting
Publisert
Annonse
Annonse
Grønland har alltid vært et nabolag i bevegelse. Gjennom
generasjoner har det vært et sted der nye grupper har kommet til byen, bosatt
seg, skapt liv og fellesskap, og der det mangfoldige hverdagslivet har vært
selve identiteten.
Området rommer både en rik kulturarv og store sosiale
utfordringer, og nettopp derfor vekker bydelen så sterke følelser.
Under en overbooket lunsj på Oslo Urban Week, møttes
politikere, utbyggere, rådgivere og lokale samfunnsutviklere for å diskutere
nettopp dette. Samtalen illustrerte tydelig at behovet for utvikling er stort,
men også at det er dyp uenighet om hvordan Grønland skal se ut om ti – tjue –
tretti år.
Mangler boligpolitikk
Spørsmålet som ble diskutert var: Hvordan kan Grønland
utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor
der nå?
Annonse
Et sentralt poeng som gikk igjen i debatten, er at Oslo
mangler en aktiv boligpolitikk. I dag er det markedet og markedslogikk som
styrer boligutviklingen og -tilbudet. Politikerne må på banen med
rammebetingelser som svarer på behovet.
Karina Storeng Ikhsani (t.v.) moderer under Oslo Urban Week. I panelet: Erling Fossen, Finn Williams (byarkitekt i Malmø), Richard Kristensen Kruse (utviklingsdirektør i Storebrand Eiendom) og Leo Rygnestad (spesialkonsulent i Bydel Gamle Oslo).Foto: Melisa Fajkovic / Rambøll
Uten politiske virkemidler blir ansvaret skjøvet over på
private aktører, som ikke alene kan ivareta hensynet til sosial bærekraft og
fellesskap.
Nabolaget skyves ut
Flere mener at Grønland har utfordringer knyttet til
kriminalitet, forsøpling og bomiljø, og at det derfor er bra at bydelen
utvikles. Men vi vet også hva «utvikling» ofte kan bety: Økte priser, press på
leieboere, og at de som i dag utgjør nabolaget skyves ut.
Gentrifisering har konsekvenser på individnivå (økonomisk
utrygghet, brudd i sosiale nettverk), på gruppenivå (tap av fellesskap og
tilhørighet) og på samfunnsnivå (økt segregering, lengre reisevei for store og
viktige grupper, dårligere helse og livskvalitet).
Dette er konsekvenser som har stor betydning for
livskvaliteten til enkeltmenneskene, men det er også konsekvenser som er dyre
for samfunnet.
Noe som bare skjer
En annen bekymring som ble løftet av panelet var at reell
medvirkning i Oslos byutvikling har gått ned de siste årene. Mange vanlige
innbyggere opplever at utvikling ikke er noe man er med på, men noe som skjer
med en.
Lunsjmøtet under Oslo Urban Week var stappet med folk.Foto: Melisa Fajkovic / Rambøll
Hvis vi skal lykkes, mente debattantene at vi må finne nye
måter å involvere folk på, slik at prosessene ikke bare handler om estetiske
løft, men om å sikre fellesskap, trygghet og tilhørighet.
Reell medvirkning gir utvikling med integritet.
Skal vi få til en sosialt bærekraftig utvikling, må
representasjon av lokalbefolkning inn i alle deler av prosessen, fra
planlegging og beslutninger, til hvem som faktisk får bo, drive næring og bruke
byen når prosjektene står ferdig.
Grønland er et sted hvor lokale aktører har stor
påvirkningskraft på stedstilhørigheten. Det er et sted med sterk karakter og
identitet, og ble i panelet beskrevet som unikt i Oslo og Norge.
Hvis Grønland mister dette særpreget, kommer det ikke
tilbake. Spørsmålet vi må stille oss er derfor ikke om Grønland skal utvikles –
men hvordan.
Det er lett å glemme at det viktigste vi bygger i byen, ikke
er kvadratmeter, men fellesskap, historier og menneskelig tilhørighet.
PS: Denne kommentaren har tidligere vært publisert i Arkitektur.no.