DEBATT

Hvordan kan Grønland utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor der nå? spør Karina Storeng Ikhsani og Ulrike Zamudio-Tveterås.

– Grønland: Står Oslos siste nabolag av sitt slag i fare?

Flere mener at Grønland har utfordringer knyttet til kriminalitet, forsøpling og bomiljø, og at det derfor er bra at bydelen utvikles. Men vi vet også hva «utvikling» ofte kan bety: Økte priser, press på leieboere, og at de som i dag utgjør nabolaget skyves ut.

Publisert

Grønland har alltid vært et nabolag i bevegelse. Gjennom generasjoner har det vært et sted der nye grupper har kommet til byen, bosatt seg, skapt liv og fellesskap, og der det mangfoldige hverdagslivet har vært selve identiteten.

Området rommer både en rik kulturarv og store sosiale utfordringer, og nettopp derfor vekker bydelen så sterke følelser.

Under en overbooket lunsj på Oslo Urban Week, møttes politikere, utbyggere, rådgivere og lokale samfunnsutviklere for å diskutere nettopp dette. Samtalen illustrerte tydelig at behovet for utvikling er stort, men også at det er dyp uenighet om hvordan Grønland skal se ut om ti – tjue – tretti år.

Mangler boligpolitikk

Spørsmålet som ble diskutert var: Hvordan kan Grønland utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor der nå?

Et sentralt poeng som gikk igjen i debatten, er at Oslo mangler en aktiv boligpolitikk. I dag er det markedet og markedslogikk som styrer boligutviklingen og -tilbudet. Politikerne må på banen med rammebetingelser som svarer på behovet.

Karina Storeng Ikhsani (t.v.) moderer under Oslo Urban Week. I panelet: Erling Fossen, Finn Williams (byarkitekt i Malmø), Richard Kristensen Kruse (utviklingsdirektør i Storebrand Eiendom) og Leo Rygnestad (spesialkonsulent i Bydel Gamle Oslo).

Uten politiske virkemidler blir ansvaret skjøvet over på private aktører, som ikke alene kan ivareta hensynet til sosial bærekraft og fellesskap.

Nabolaget skyves ut

Flere mener at Grønland har utfordringer knyttet til kriminalitet, forsøpling og bomiljø, og at det derfor er bra at bydelen utvikles. Men vi vet også hva «utvikling» ofte kan bety: Økte priser, press på leieboere, og at de som i dag utgjør nabolaget skyves ut.

Gentrifisering har konsekvenser på individnivå (økonomisk utrygghet, brudd i sosiale nettverk), på gruppenivå (tap av fellesskap og tilhørighet) og på samfunnsnivå (økt segregering, lengre reisevei for store og viktige grupper, dårligere helse og livskvalitet).

Dette er konsekvenser som har stor betydning for livskvaliteten til enkeltmenneskene, men det er også konsekvenser som er dyre for samfunnet.

Noe som bare skjer

En annen bekymring som ble løftet av panelet var at reell medvirkning i Oslos byutvikling har gått ned de siste årene. Mange vanlige innbyggere opplever at utvikling ikke er noe man er med på, men noe som skjer med en.

Lunsjmøtet under Oslo Urban Week var stappet med folk.

Hvis vi skal lykkes, mente debattantene at vi må finne nye måter å involvere folk på, slik at prosessene ikke bare handler om estetiske løft, men om å sikre fellesskap, trygghet og tilhørighet.

Reell medvirkning gir utvikling med integritet.

Skal vi få til en sosialt bærekraftig utvikling, må representasjon av lokalbefolkning inn i alle deler av prosessen, fra planlegging og beslutninger, til hvem som faktisk får bo, drive næring og bruke byen når prosjektene står ferdig.

Vi bygger fellesskap

Grønland er et sted hvor lokale aktører har stor påvirkningskraft på stedstilhørigheten. Det er et sted med sterk karakter og identitet, og ble i panelet beskrevet som unikt i Oslo og Norge.

Hvis Grønland mister dette særpreget, kommer det ikke tilbake. Spørsmålet vi må stille oss er derfor ikke om Grønland skal utvikles – men hvordan.

Det er lett å glemme at det viktigste vi bygger i byen, ikke er kvadratmeter, men fellesskap, historier og menneskelig tilhørighet.

PS: Denne kommentaren har tidligere vært publisert i Arkitektur.no.

Powered by Labrador CMS