Bjørnholt videregående skole i bydel Søndre Nordstrand har mye fravær. Rektor Marianne T. Bråthen sier de har mange elever som har behov for et tilpasset løp for å klare å fullføre videregående skole.Foto: Oslo kommune
Store variasjoner i fravær blant Oslos videregående skoler. Se hvilke skoler som har mest fravær her
Det er mange årsaker til fravær på byens videregående skoler, og på Bjørnholt videregående skole bruker de en del ressurser på å redusere fraværet blant elevene. — Vi har NAV-veileder, minoritetsrådgivere, psykolog og helsesykepleier. I tillegg har vi fire rådgivere, fire miljøarbeidere og to spesialpedagoger, opplyser rektoren.
Reine
forteller at de de har gode rutiner for å fange opp dem som sliter,
og at de jobber tett og systematisk. I verktøykassa ligger blant
annet samtale med rådgiver, dialog med foreldre og kontakt med
skolehelsetjenesten. Hun sier det er viktig med gode samtaler for å
avdekke bakenforliggende årsaker.
Rektor Kathrine Reine ved Lambertseter videregående skole.Foto: Privat
—
Vi gjør tilpasninger som å tilby undervisning i mindre grupper, èn
til èn undervisning eller digital undervisning. Skolen har også en
skolepsykolog som er på skolen tre ganger i uken, forteller hun.
Bjørnholt
videregående skole i bydel
Søndre Nordstrand er i
motsatt ende av lista. Rektor
Marianne T. Bråthen sier
det er flere
årsaker til fraværet.
—
Vi har mange elever som har behov for et tilpasset løp for å klare
å fullføre videregående skole. For mange er det avgjørende med
stabil kontakt med skolens støtteapparat.
Hun
forteller om at de bruker mye ressurser på å følge opp elevene.
—
Vi har NAV-veileder, en OT-koordintaor (oppfølgingstjeneste), to
minoritetsrådgivere, en psykolog og en helsesykepleier. I tillegg
har vi fire rådgivere, fire miljøarbeidere og to spesialpedagoger.
Sammen gjør de en uvurderlig jobb, sier hun.
—
Lavere terskel for å være hjemme etter pandemien
Skolen
har to kontaktlærere per klasse. De har månedlige møter med
kontaktlærer, rådgiver og trinnleder. Foreldre har tilgang
til elevens fravær, som også tas opp i utviklingssamtaler to ganger
i året. Fraværet gjennomgås også i ukentlige klassetimer.
NAV-veilederen
og minoritetsrådgiverne spiller en viktig rolle ved skolen, som har
en stor andel minoriteter. Nav-veilederen hjelper med alt fra elever
som ikke har noe sted å bo, til sosialhjelp for familien eller
stipender. Minorietetsrådgiverne hjelper til med å forebygge
ufrivillig utenlandsopphold, tvangsekteskap og sosial kontroll.
Rektor Marianne T. Bråthen ved Bjørnholt videregående skole i bydel Søndre Nordstrand.Foto: Privat
I
tillegg gir oppfølgingstjenesten ekstra oppfølging for de elevene
som trenger forsterket støtte for å klare å gjennomføre
videregående skole. Dette er ofte elever med mye fravær.
Koordinator for oppfølging har dialog med elevene, og følger opp
med faglærere.
Rektor
Bråthen forteller om et stort og unødvendig fravær også blant
andre elever enn de som ikke møter på skolen av ulike årsaker som
er kjent for skolen.
—
Dette tror vi blant annet skyldes at noen har fått en litt lavere
terskel for å bli hjemme etter pandemien. Dette følger vi opp
gjennom de ordinære systemene våre, sier hun.
Skolen
deltar nå i
et forskingsprosjekt i regi av NIFU (Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
om
skolefravær.
Fravær i Osloskolen
Nedenfor har vi en oversikt over fravær de fire siste skoleårene, median antall timer. Skoler merket i gult er blant skolene med mest fravær, skoler merket med blågrått er blant de som har minst.
Skoler merket med gult er blant skolene med høyest fravær. Skoler merket med blågrått er skoler med lavest fravær. Merk at det de siste skoleårene har vært spesielle regler for fraværsføring på grunn av pandemien, hvor det ved fravær av helsegrunner var tilstrekkelig med egenmelding.Tabell bearbeidet på basis av tall fra Utdanningsetaten.
—
Viktig med opplevelse av mestring
Marielle
Meiner er pedagogisk-psykologisk rådgiver i seksjon for
videregående- og voksenopplæring i Utdanningsetaten. Ifølge
Meiner er det ofte sammensatte årsaker til fraværet.
—
En skole med mange søkere og høyt karaktersnitt, vil kanskje
ha noe lavere fravær blant elevene grunnet motivasjon og mestring av
det faglige. Elevenes opplevelse av mestring er en viktig
nærværsfaktor, sier hun og utdyper:
—
Elever som ikke mestrer skolen av ulike årsaker, som sosiale
forhold, faglige vansker og lærevansker, vil ha større risiko for å
få høyt fravær. Vi ser også elever med høye ambisjoner og høy
måloppnåelse som blir overveldet av stress og kan få
angstsymptomer med påfølgende høyt fravær. Så det er ikke en
homogen gruppe, opplyser Meiner.
Hun
påpeker at kort botid og flyktninger med traumebakgrunn er
sårbarhetsfaktorer kan føre til at noen skoler med høy andel av
disse elevene har høyere fravær. Som eksempelvis på Bjørnholt.
Jobber
med felles retningslinjer til skolene
—
Fravær er sammensatt, og mange faktorer kan spille inn:
Sosioøkonomiske forhold, psykiske belastninger i familien eller hos
eleven, foresattes utdanningsnivå og om utdanning og fullføring av
videregående anses som viktig, sier hun.
—
Trivselstiltak som sosiale arrangementer og et godt, trygt og
forutsigbart læringsmiljø er viktig som forebygging, sier hun.
I
følge Meiner er det ulikt hvordan skolene jobber med
fraværsoppfølging og forebyggende arbeid. Det er også ulikt
hvordan skoler omtaler fravær. PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i Utdanningsetaten er derfor i gang med å utarbeide
en veileder til de videregående skolene i Oslo som skal sikre en god
fraværsoppfølging og gi retningslinjer til skolene.
Ved
alvorlig skolefravær bidrar PP-tjenesten med veiledning til skolene,
støtter skolene i å kartlegge fraværsårsaker, legger til rette for samarbeid mellom skole, hjem og andre instanser.
—
Det er viktig å presisere at ansvaret for eleven og å koble på de
riktige instansene, samt følge opp saken, ligger hos skolen, sier
hun.