Han grunnla Bjølsen Valsemølle. Gustav Martinsen hadde en finger med i spillet i det meste som foregikk i byen

De store kornsiloene på Bjølsen er et landemerke i Oslo. Kornsiloene tilhørte Bjølsen Valsemølle. Du kan orientere deg etter disse i store deler av Oslo nord og øst. Godt synlig i byen var også Bjølsen Valsemølles grunnlegger, drammenseren Gustav Martinsen.

Bjølsenfossen er Akerselvas høyeste og sterkeste foss med sine 17 meter i fritt fall, og fossekraften har blitt utnyttet i lange tider. Fra midten av 1800-tallet kom industrien til Norge, og Akerselva var selve drivkraften hos industrien.

Ny teknologi

En ny teknologi gjorde det mulig å bruke valser i stedet for tradisjonelle møllesteiner når kornet skulle males. Resultatet var et finere mel, et mel som egnet seg godt til finere bakverk.

Kraften fra Bjølsenfossen ble brukt til å drive valsene hos Bjølsen Valsemølle. Bedriften ble startet i 1884 av drammenseren Gustav Martinsen sammen med Ole Amundsen. Amundsen var gårdbruker på Nedre Grefsen gård og eier av Bjølsen Mølle på vestsiden av elva. Amundsen døde året etter. Da overtok Martinsen Bjølsen Mølle også, og gjorde den om til en moderne bedrift.

Brød til folket

Befolkningsøkningen i Kristiania og omegn var enorm siste halvdel av 1800-tallet. Folk måtte ha brød, og Bjølsen Valsemølle ble i løpet av få år en av de største i sin bransje her i landet. Allerede ett år etter opprettelsen hadde Bjølsen Valsemølle hundre arbeidere ansatt.

Suksessen til Bjølsen Valsemølle bidro til å fjerne bergensernes hegemoni innen kornimporten til Norge.

Selve fabrikken, Bjølsen Valsemølle, lå på østsiden av elva, der Regal mølle nå holder til. Gustav Martinsens direktørbolig ligger på vestsiden av elva, like ved fossen.

Patriarken

Direktørene på den tiden likte å se på seg selv som patriarken som voktet over arbeiderne sine. Da var det naturlig å ha bosted i nærheten av fabrikken.

Martinsen var varaordfører i Kristiania bystyre, og i to perioder, rett før og rett etter unionsoppløsningen, satt han på Stortinget for Høyre. Han var formann i Akerselvens Brukseierforening i hele 26 år, og formann i Brukseiernes Landsforening. Han var med i arbeidsgiverforeningen og initiativtaker til Norsk Mølleforening.

La seg borti det meste

Martinsen likte rett og slett å ha en finger med i spillet i det meste som skjedde i byen. Han fulgte ikke alltid sine partifeller i Høyre. 

Han hadde sterke meninger om viktige saker som byens vannforsyning og om hvor trikkelinjene i byen skulle gå. Han talte varmt for at trikkelinjene burde passere Nordpolen, plassen på Sandaker, utenfor porten til Bjølsen Valsemølle.

I bunnen for Martinsens engasjementet lå Bjølsen Valsemølles ve og vel.

Den store arbeidskonflikten i 1906

Martinsen utrykte stor omsorg for sine arbeidere, men da de i 1906 ville starte fagforening og ha en tariffavtale, svarte han at han ikke ville forhandle med utenforstående. Arbeiderne svarte med at fagforeningen besto av ansatte ved Bjølsen Valsemølle, men da fikk de intet svar fra bedriftseieren.

Snart var arbeidskonflikten et faktum. Martinsens lock-out overfor de som ville organisere seg fikk massiv motstand hos arbeidere i hele bydelen. Det ble truet med boikott av Martinsens varer.

Driften av mølla ble avhengig av å bruke streikebrytere for å holde hjulene i gang. Det var ikke lett å skaffe streikebrytere blant befolkningen på Sagene og Torshov, men Martinsen hadde en joker eller to i ermet.

Kirken og Fattigvæsenet på lag med Martinsen

— Ved Akerselva var det en ordning som gikk ut på at bedriftene til en viss grad kunne benytte seg av arbeidsledige til forefallende arbeid. Nektet de, kunne de avvises av Fattigvæsenet. På et møte i Sagene Arbeidersamfunn kom det fram at fattigforstanderen på Sagene, Elias Nicolay Reksten, og sogneprest Johan Nordahl Brun i Sagene kirke aktivt hadde skaffet arbeidsledige til å arbeide i Martinsens hage. Arbeidere som ganske snart ble flyttet over til mølledriften som streikebrytere, forteller Petter Vellesen i Sagene- og Torshov historielag

Konflikten roet seg utover høsten, og da arbeiderne på nytt kom med krav om tariffavtale og fagforening et par år senere, hadde brukseier Martinsen sett fordelene av å ha ordnede og forutsigbare arbeidsforhold. Han sa ja.

Martinsens monumenter

Gustav Martinsen satte ikke bare spor etter seg i foreningslivet. Han anla en hage ved boligen i Treschows gate 2. Hagen som ble betegnet som en engelsk hage, lå i terrasser ned mot elva og hadde murer, trapper og paviljonger. 

En parkeringsplass utenfor den gamle direktørboligen har ødelagt mulighetene til å rehabilitere Martinsens hage slik den engang var.

For å sikre seg et tydelig ettermæle, kjøpte brukseier Martinsen det høyeste punktet på Nordre Gravlund. Der fikk han satt opp et monument over gravstedet sitt. Det er det desidert største på Nordre Gravlund, og brukseieren satte av plass til 26 av sine etterkommere på gravplassen.

Ingen gate i Oslo

Gustav Martinsen har ikke lyktes i å få ei gate eller en vei oppkalt etter seg i Oslo. 

Fra fødebyen Drammens byleksikon kan det imidlertid leses følgende: «Gustav Martinsens gate var en liten gate som gikk fra Hotvetveien til Muusøya, fikk sitt navn i 1929 etter den tidligere stortingsmann med den begrunnelse at da Gustav Martinsen har skjenket byen et legat på 100.000 kr, bør hans navn knyttes til hans fødeby. Gaten ble nedlagt og slettet av kartet i 1978.» 

Gustav Martinsen (1843–1920) giftet seg med Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen i 1870. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1904) og av Dannebrogordenen. Martinsen var styreleder i Bjølsen Valsemølle fram til 1918 da sønnen Haavard overtok stillingen. 

I dag eies bedriften av svenske Landmännern Ceregalia.