Håkan Billing ventet på toget på Oslo S da han så fuglen i togsporene.
Håkan Billing ventet på toget på Oslo S da han så den hjelpeløse fuglen i togsporene.

Da Håkan så den rødlistede fuglen i skinnegangen på Oslo S, tok han grep 

Stadig flere av den rødlistede sjøfuglen dukker opp i storbyen, etter å ha blitt blåst inn fra fjorden. Håkan Billing stod tilfeldigvis og ventet på toget da han så den bortkomne fuglen i sporene, og bestemte seg for å hjelpe.

Publisert

For et par uker siden var en liten gruppe frivillige på redningsaksjon i Frognerkilen, der flere sjøfugler av typen lomvier var strandet.

På grunn av sterk vind fra sør blir de rødlistede fuglene drevet opp Oslofjorden, vekk fra deres naturlige habitat lenger sør i fjorden.

Den siste tiden har det stadig dukket opp flere lomvier i indre Oslofjord, men også på land. Det fikk Håkan Billing Birdlife Oslo og Akershus erfare.

– Jeg måtte utsette togturen

Mens han stod og ventet på toget på Oslo S, oppdaget han en lomvi som satt nede i sporet i skinnegangen.

– Så kom et tog. Lomvien prøvde å komme seg over togskinna, men klarte det heldigvis ikke, og satt der tydelig forskrekket da toget kjørte over, forteller Billing. 

– Lomvien måtte ned til sjøen, så jeg måtte utsette togturen en time
– Lomvien måtte ned til sjøen, så jeg måtte utsette togturen en time.

Råd til deg som finner strandet sjøfugl:

  • Finner du en lomvi, alke eller annen sjelden sjøfugl som sitter forkommen på bakken, frakt den til sjøen, gjerne i en pappeske.
  • Meld eventuelt fra til Falck dyreambulanse på telefonnummer 02222, slik at de kan frakte fuglen til sjøen. Falck jobber på oppdrag fra bymiljøetaten.
  • Ikke mat alkefugler med brød – de spiser kun fisk og krepsdyr.
  • Meld fra til bymiljøetaten dersom du finner flere døde alkefugler. De kan gjerne leveres direkte til Naturhistorisk Museum på Tøyen.
  • Kilde: Bymiljøetaten

Han påpeker at lomvien aldri hadde klart å lette fra skinnegangen. Lomviens hjem er sjøen, der den bruker vannet som rullebane for å lette. Havner lomvien på land er det svært vanskelig for den å lette igjen. 

Etter at toget hadde passert, hoppet Håkan ned i skinnegangen og fikk plukket opp fuglen. 

– En Vy-ansatt kom bort for å gi meg kjeft for å hoppe ned på skinnene. Den ansatte endret straks holdning da jeg forklarte at det var et nødstilfelle for å redde en truet fugl fra den visse død, forteller Billing videre. 

– Lomvien måtte ned til sjøen, så jeg måtte utsette togturen en time, og gikk ned mot Operaen.

Blåser inn fjorden på høsten

Lomvi på Høyenhall T-banestasjon.
En lomvi ble oppdaget på Høyenhall T-banestasjon tidligere denne måneden.

På denne tiden av året er det ikke uvanlig at det kommer et innsig med lomvi og alke innover Oslofjorden. 

Sjøfuglene tilbringer vinteren lenger sør, i blant annet Skagerrak og Nordsjøen. Men på grunn av sterke vinder blir de blåst innover Oslofjorden. 

Den siste måneden har det også dukket opp lomvier et stykke inn på fastlandet i hovedstaden. Blant annet ble en lomvi funnet på Høyenhall T-banestasjon i Bydel Østensjø.

Organisasjonen Fuglehjelpen driver et rehabiliteringssted på Rygge i Moss, for nettopp lomvier. Dette er for å hjelpe dem på vingene igjen etter å ha vært strandet på land eller andre steder.

– Berger bare rundt halvparten

Biolog Jan Ingar Båtvik bidrar i arbeidet på rehabiliteringsstedet, og kan fortelle at lomviene, som blir levert nesten daglig, som regel er fra Oslo-området. 

– Vi får høre at fuglene er funnet langs hovedveier, i kornåkre og i skogområder. Omtrent 90 prosent kommer fra Oslo og omegn, mens resten kommer fra Øst- og Vestfold, forklarer han. 

Biolog Jan Ingar Iversen Båtvik er på Fuglehjelpens rehabiliteringssted for lomvier i Rygge.
Jan Ingar Båtvik sier det er vanskelig å redde alle fuglene de får inn, når de er såpass utsultet. – De spiser, men tar ikke til seg næring.

På rehabiliteringsstedet blir fuglene veid, nebb- og vingemål måles, og fuglene får seg en vask og ormekur mot parasitter. 

Men til tross for at de blir bragt til rehabilitering, er det dessverre ikke gitt at de lever lenge. 

– De er jo utslitt og utsultet etter å ha blitt blåst så langt. De har tapt så mye næring at maten vi gir dem ikke hjelper. Mange dør dessverre, og vi berger bare rundt halvparten, avslutter Båtvik.

Powered by Labrador CMS