Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Ap/Sp-regjeringens justerte forslag til statsbudsjett inneholdt ikke en eneste ekstra krone til å sikre koronarammet kollektivtransport fremover.
Men Ap/SV/MDG-byrådet får bystyreflertall for å legge 135 millioner ekstra på bordet for å opprettholde drift av trikk, buss og T-bane.
Den summen er trolig nok til å kjøpe seg tid frem mot 1. april neste år, mener Ruter. I mellomtiden jobber selskapet med å forstå de store endringene i reisevaner i Oslo og Viken, som har oppstått under pandemien.
- Det er ganske store endringer vi ser konturene av. Reisevanene har ikke på noen måte satt seg, det er faktisk i bevegelse fra uke til uke. Å forstå hva som er de rette tiltakene er kjempeviktig, sa Ruters administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen da han møtte bystyrets miljø- og samferdselsutvalg.
- Gjør vi nå noen feil får det ikke bare konsekvenser for passasjerene vi mangler, men vi risikerer å rote det til for de vi allerede har, forklarte Ruter-sjefen til politikerne.
Ruters undersøkelser og tall viser en helt ny og interessant endring - et øst/vest-skille. Det er ikke folk i Groruddalen eller sørøstlige Oslo som reiser mindre kollektivt.
- I Groruddalen reiste folk kollektivt både før og under pandemien. Kanskje fordi mange der har hatt liten mulighet til hjemmekontor. Mange som bor der har mer fysiske jobber, sier Bernt Reitan Jenssen .
- Mens i vest ser det helt annerledes ut. Der sier de spurte også at de økende grad forblir på hjemmekontor i fremtiden, også etter pandemien. Dermed har vi nesten fått et nytt trafikksystem. Det lar seg ikke fikse ved å skru på noen få knapper, sier Ruter-sjefen.
Ut fra det Reitan Jenssen sier så har både behovet og etterspørselen for kollektivreiser egentlig sunket etter gjenåpning i høst. Sykkel og gange øker også kraftig og tar dermed markedsandeler fra kollektivtrafikken i Oslo.
- Det er jo egentlig kjempebra at folk går og sykler. Oslo har alltid vært en undervurdert gå-by, mener Jenssen.
- Men det som er bekymringen er at mange begynte å kjøre bil under pandemien, og noen av dem har ikke kommet tilbake til oss. Og det å rekruttere bilistene i sin tid var en stor utfordring før pandemien, og det er en like stor utfordring igjen nå, sier Ruters administrerende direktør.
- Hjemmekontoret er egentlig den største "konkurrenten". 25 prosent av våre kunder sier de har anledning til å ha hjemmekontor. De skal være der cirka 1,3 dager ukentlig. Det sa de tidligere under pandemien, og det viser seg nå at det er det disse kundene i praksis gjør, sier Bernt Reitan Jenssen.
Han forklarer at bilister er de mest krevende kundene for kollektivselskapet, og de er de passasjerene som er mest opptatt av at kollektivtilbudet er bra. Tallene viser også at toppene i rushtiden er mye lavere.
- Det er en markant endring av rushtidstrafikken, sier Bernt Reitan Jenssen.
Nettopp rushtidstrafikken er bestemmende for hvordan man dimensjonerer kollektivtilbudet. Det er det som avgjør hvor mye penger Oslo kommune bruker på investring i ny infrastruktur.
Tallene fra Ruter viser at omlag 30 prosent av passasjerene har mulighet til å flytte tidspunktet for reisen en hel time på morgenen.
- Fallet mellom rushtidstoppene er mindre. Det betyr at vi lykkes med å rekruttere de som bruker kollektivtrafikken ikke bare til å fra jobben, men som reiser kollektivt gjennom nesten hele døgnet, sier Ruter-sjefen.