Korona felte musikkoasen Bare Jazz i Grensen: - Jeg har aldri ramlet så hardt, sier Bodil Niska

Skjenkestansen i Oslo har krevd et offer som kommer til å nå langt utenfor landets grenser. Torsdag ettermiddag begjærte Bare Jazz i Grensen oppbud og stenger dørene for alltid.

— Bare Jazz har vært barnet mitt i 24 år. Planen var at jeg skulle stå med gåstol bak disken når barnet var blitt 40 år. Så kommer dette så brått. Og nå har jeg ikke mer å gi, sier innehaver og jazzmusiker Bodil Niska til VårtOslo.

• Les også: Bare Jazz i Grensen: En musikk-oase midt i sentrum

Omtalt i internasjonale reiseguider

Kulturinstitusjonen over tre etasjer i Grensen var spesialbutikk for jazz, konsertsted for norske og utenlandske artister samt et møtested for folk som bare ville ha en pustepause og et glass vin i Oslo sentrum.

Musikkoasen Bare Jazz har også spilt en ekstremt viktig rolle for norske jazzmusikere. I Grensen har de hatt både en scene og en butikk der de har fått fremføre og promotere musikken sin. Derfor er nyheten om at Bare Jazz stenger ikke bare trist for oslofolk, men for hele det norske jazzmiljøet.

Omtalt i internasjonale reiseguider kom folk fra USA, Japan og hele Europa for å handle, lytte til musikk og ikke minst møte saksofonist og innehaver Bodil Niska bak disken.

— Jeg må si jeg aldri har ramlet så hardt ned mellom to stoler som nå, sier Niska.

— Da den første nedstengingen kom i vår brukte vi av penger vi egentlig hadde oppspart til vi skulle bli gamle, forteller den 66 år gamle jazzmusikeren og innehaveren av Bare Jazz.

Sammen med ektemannen Tom Sivesind må Bodil Niska konkludere med at livsverket og arbeidsplassen til 11 ansatte ikke lenger overlever koronarestriksjonene.

— Vi har nå hatt to omganger med nedstenging i Oslo. Bare Jazz har aldri vært noen pengesekk. Og det har aldri vært noe poeng at vi skulle samle opp penger, sier Sivesind.

— Vi kan ikke gamble med andres penger

— Vi har hatt mellom 11 og 12 ansatte i alle år. Og vi har hatt det hyggelig. Men vi har aldri hatt noen oppsparte penger. De pengene som er brukt har vært til husleie, lønninger og skikkelige honorarer til artister, forklarer Sivesind.

I går gikk de den tunge veien og begjærte oppbud. Ett av alternativene ville vært å låne penger i banken. Men det slo Sivesind og Niska raskt fra seg. Det er en risiko de ikke tør å ta.

— Jeg er snart 70 og Bodil er 66. Vi kan ikke gamble med andres eller egne penger på den måten. Vi klarer ikke leve av å bare selge espresso, baguetter og en cd i ny og ne , sier Tom Sivesind.

Det er gjester og konsertpublikum som kjøper vin og øl som har gjort at Bare Jazz har overlevd. Med skjenkestansen og andre restriksjoner stoppet også inntektene.

Tror sentrum endres for alltid etter korona

Sivesind forklarer at redningspakkene fra myndighetene ikke er tilstrekkelige til å betale alle utgifter med leie, lønn, varer og andre løpende utgifter ved Bare Jazz. Dessuten frykter han fremtiden i Oslo sentrum endrer seg for alltid med korona.

— Uansett hvem vi har snakket med, og dette har vært et stort tema, sier at de som hevder det blir som normalt i Oslo sentrum i februar ikke vet hva de snakker om.

— Vi tror folks handlemønster i sentrum blir annerledes fremover og etter korona, sier Tom Sivesind.

Nå er ekteparet opptatt av at boet etter Bare Jazz gjøres opp skikkelig slik at ansatte blir så lite skadelidende som mulig. Og at alle leverandører av varer får det de skal ha.

— Bodil har ikke tatt ut lønn de siste månedene. Nå er øl, vin og kaffe sendt tilbake til leverandører. CD-plater er levert til distributørene. Nå håper vi at ingen taper på at vi måtte begjære oppbud, sier Tom Sivesind.

— Å miste de ansatte er forferdelig

— Men det som er så bittert nå er at vi egentlig hadde andre planer for Bare Jazz. Vi hadde tenkt å redusere butikklokalet og øke serveringsarealet. Det er ikke til å stikke under en stol at det er servering og ikke salg som driver virksomheten, sier han.

Bodil Niska har også mistet mange spillejobber under koronapandemien. Likevel er det ikke sin egen karriere hun tenker på i dag.

— Det å miste alle ansatte er helt forferdelig. Og om ikke vi i Bare Jazz er kultur så vet ikke jeg. Vi har i 24 år hatt småkonserter og større konserter. Det har vært en oase, sier hun.

— Men for meg har det aldri vært en jobb. Bare Jazz har vært en levemåte, avslutter Niska.