Statens vegvesen skal legge 550.000 tonn asfalt på riks- og europaveier i år.
28 strekninger og kryss i Oslo er planlagt asfaltert denne sesongen.
Ny asfalt forbedrer trafikksikkerhet og kjørekomfort, men krever godt vedlikehold.
CO₂-utslipp fra asfaltering er redusert med 55 prosent siden 2020.
Denne asfalteringssesongen, som starter så fort telen er ute
av bakken, skal Statens vegvesen totalt legge 550.000 tonn asfalt på
riks- og europaveiene, til en verdi av cirka 1400 millioner kroner.
Lengst sør i landet ventes asfalteringen å settes i gang alt
i slutten av april, ifølge Vegvesenet.
28 i Oslo
For Oslos vedkommende, er det 28 punkt med strekninger og
kryss som står oppført i Statens vegvesens oversikt for hvor det skal asfalteres.
Hele oversikten ser du i tabellen under:
Annonse
Slik ser Statens vegvesens tabell over planlagt asfaltering i Oslo denne sesongen ut.Tabell: Statens vegvesen
E6, E18, Ring 3, riksvei 4, riksvei 159, riksvei 162 og riksvei 163 omfattes alle av asfalteringsarbeid.
De tre lengste strekningene som skal asfalteres i hovedstaden
er 9,3 kilometer fra Økern til Stovner, 7,7 kilometer fra Stovner til Økern og
5,3 kilometer fra Ulvensplitten til avkjøringen mot riksvei 159.
– Hjelper lite
– Ny asfalt på veiene har mye å si for trafikksikkerheten.
Det gir et godt veigrep som sikrer fremkommelighet og gir god kjørekomfort. I
tillegg er det viktig for å ta vare på veiene våre, understrekes det fra
Statens vegvesens hold i en pressemelding.
Veidekke måles på alle riks- og europaveier hvert år for å følge
utviklingen.
– Statens vegvesen måler også bæreevnen på veien for å velge
riktige tiltak til rett tid. Det er fint med nylagt asfalt, men det hjelper
lite hvis veien under også trenger vedlikehold, understrekes det.
I de grønnmarkerte områdene på kartet i Oslo og omegn skal det asfalteres.Kart: Statens vegvesen
– Viktig grunnlag
– Disse dataene er et viktig grunnlag for å prioritere
strekningene hvor behovet for asfaltering er aller størst. Her tar vi også
hensyn til trafikkmengde, andel tungtrafikk og spesielle
trafikksikkerhetsutfordringer, forklarer Thor Asbjørn Lunaas, sjefsingeniør og
leder av asfaltnettverket i Statens vegvesen.
– Levetiden på asfalt varierer fra seks til åtte år på de
mest trafikkerte til tjue år eller mer på mindre veier, når fundamentet er godt, legger
han til.
Kuttet i CO₂-utslipp
Vegvesenet påpeker selv at asfaltens egenskaper og
kvaliteter når det kommer til slitesterkhet og varighet i kombinasjon med
klimagassutslipp, har blitt særlig vektlagt i kontrakter de siste årene.
– Siden 2020 har vi kuttet CO₂-utslippene fra asfaltering av
riksveiene med rundt 55 prosent. Det er et stort steg i riktig retning.
Resultatet kommer av målrettet arbeid i bransjen og med tydelige politiske
ambisjoner, uttaler samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).