Store synkehull på hver sin kant av byen på kort tid: – Første man bør sjekke

To ganger nylig har det blitt meldt om synkehull i hovedstaden.

Et synkehull på omkring tre meter i bredden etterlot hull i veien, med sviktende asfalt omkring, i krysset mellom Suhms gate og Harald Hårfagres gate på Marienlyst da det ble oppdaget i slutten av februar.

Sperret kryss etter synkehull på Marienlyst

Et veistrekke på flere meter ble sperret av, og det ble innført trafikkregulering på stedet.

– Under det lille hullet i asfalten var det ett betydelig større hull. Dette endret seg ikke før gårdeiers entreprenør startet arbeidet med å tette hullet, kunne veisjef i bymiljøetaten, Joakim Hjertum, opplyse om til VårtOslo.

– Ganske stort hull

Uken etter ble et nytt synkehull oppdaget ved den ene T-banebroen på Skullerud.

– Det var et ganske stort hull, opplyste pressevakt Hanne Sofie Fremstad i bymiljøetaten til Nordstrands Blad, som først omtalte dette synkehullet.

– Dessverre har vi ikke mål på hullet. Vi er ikke kjent med at det skal ha oppstått skader, utdypet hun overfor VårtOslo på spørsmål om folk eller kjøretøy kom til skade i tilknytning til det aktuelle synkehullet i Skullerudveien.

Én ting til felles

Forrige uke var de to områdene fortsatt avsperret i påvente av asfaltering etter at tomrommet synkehullene etterlot seg i bakken var blitt tettet igjen.

Felles for begge stedene der de nylig omtalte synkehullene oppsto, er at det for ikke lenge siden hadde vært vannlekkasje på stedet.

Det var tilfellet i underkant av en måned før synkehullet på Marienlyst ble oppdaget.

Mye vann opp av bakken

– 31. januar fikk vi melding av en forbipasserende om at det kom mye vann opp av bakken i krysset Suhms gate/Harald Hårfagres gate. Vi undersøkte dette og fant ut at lekkasjen var fra en privat vannledning. Lekkasjen ble raskt stengt, forklarer kommunikasjonsrådgiver Simen Strand Jørgensen i vann- og avløpsetaten.

– Utbedring av private vannledninger er eiers ansvar. Vi har mottatt dokumentasjon på at vannledningen er utbedret, og saken er avsluttet fra vår side, påpeker han videre.

I Skullerudveien var det vannlekkasje i februar, måneden før synkehullet ble oppdaget.

– Trolig at har vannet fryst etter lekkasjen, og da det ble mildt, smeltet isen, og massene beveget på seg slik at hullet oppsto, forklarer Strand Jørgensen.

Krater i veien etter at det fosset ut mer vann enn Tøyenbadet rommer

– Ikke uvanlig

– Det er ikke uvanlig at synkehull oppstår i forbindelse med vannlekkasjer, understreker vann- og avløpsetatens kommunikasjonsrådgiver.

– Vannet vasker ut massen rundt lekkasjen og til slutt sprekker asfalten, forklarer han videre.

– Vannledninger er mer bruddutsatt om vinteren når temperaturendringer og tele fører til bevegelser i bakken. Vi har i snitt en vannlekkasje om dagen denne årstiden, påpeker Strand Jørgensen.

Sist onsdag måtte vann- og avløpsetaten for øvrig sende varsel til beboere på Majorstua da deler av Industrigata, et steinkast unna Bogstadveien, måtte stenges av og graves opp da det oppsto vannlekkasje på stedet.

Stengte av område og sendte varsel til beboere på Majorstua

– Henger ofte sammen

Er det en tid på året det slik sett «er tid for» synkehull, er det med andre ord nå.

– Synkehull henger ofte sammen med vannlekkasjer, så det er grunnen til at det oppstår flere synkehull akkurat nå, ifølge Strand Jørgensen. 

– Vi har ikke oversikt over deler av byen som er mer utsatt for synkehull, legger han til.

– Det er en ganske vanlig skade som kan oppstå der det går ledninger ved vann. Dersom det er hull i ledningen, vil vannet vaske vekk massene rundt og til slutt blir det dump eller hull i asfalten, uttrykker også bymiljøetatens veisjef, Joakim Hjertum.

– Denne type skade kan oppstå i forbindelse med alle typer av vannledninger, fortsetter han.

– Ved alle vannlekkasjer er det fare for at dette skjer. Vann i bakken kan vaske vekk masser, så det er viktig at de som reparerer vannskader gjør en god jobb og følger vannets vei helt til enden, understreker Hjertum.

Slik så det ut på stedet der synkehullet oppsto på Marienlyst i slutten av februar i forrige uke, fremdeles med sperringer og trafikkregulering: 

– Dukker opp ganske ofte

Har oslofolk grunn til å bekymre seg over at det med en ukes mellomrom har oppstått synkehull på hver sin kant av byen?

Geoteknisk ekspert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), Håkon Heyerdahl, svarer VårtOslo på generelt grunnlag.

– Synkehull er enten forårsaket av menneskelig aktivitet i undergrunnen eller av geologiske/geomorfologiske prosesser. Det er sjelden vi ser store synkehull i Norge, understreker han innledningsvis.

– I byområder i Oslo dukker likevel synkehull opp ganske ofte, da som regel over punkter med lekkasjer i vann- og avløpsrør og tilsvarende infrastruktur, påpeker han videre.

«Jeg vedder 100 kr på at dette fortauet ikke er i vater» var tagget på det skumle fortauet: – Jeg gliste godt, sier riksantikvaren

– Kan falle ned i

– Eksistensen av rør i bakken er derfor kanskje det første man bør sjekke ut hvis en forsenkning utvikler seg «uten grunn» i en gate, fastslår Heyerdahl og legger til:

– Synkehull ved rør og ledninger er gjerne ganske små, men de kan likevel bli store nok til at man kan falle ned i dem.

– De kan også forårsake ulykker for trafikk, dersom hjul kommer ned i et slikt hull, gjerne skjult under vann eller snø. Synkehull over lekke ledninger utvikler seg gjerne gradvis, ved at masser fra grunnen over lekkasjepunktet litt og litt forsvinner inn i røret eller fraktes med utlekkende vann bort fra lekkasjepunktet. 

– Synkehull kommer oftest til syne som en gradvis voksende grop i asfalten. Under gropen kan imidlertid et dypere synkehull, som strekker seg ned til ledningsnivå, skjule seg, advarer han.

Folk ble syke. Etter én måned mente man mysteriet var løst. Så måtte etaten sende ut varsel til nabolaget igjen: – Kan ikke utelukkes

Taket kollapset

Utviklingen trenger likevel ikke alltid å bli dramatisk, ifølge NGIs geotekniske ekspert.

– Prosessen med dannelse av synkehull kan eventuelt stoppe opp av seg selv, dersom det ikke er finstoff igjen som kan forsvinne fra grunnen og inn i røret eller følge grunnvannsstrømmen vekk fra punktet.

Én ting er for øvrig viktig å merke seg, påpeker Heyerdahl:

– I byområder kan synkehull også dannes der tidligere konstruksjoner, kjellere, kummer, kulverter, sjakter og så videre er forlatt. Over tid vil disse kanskje kollapse, og synkehull kan dannes, langsomt eller hurtig, avhengig av situasjon.

– Et slikt synkehull ble vi for noen år siden tilkalt for å inspisere i Oslo sentrum, hvor en tidligere kjeller i en bakgård var fylt over med masser, men hvor taket på den tidligere konstruksjonen etter hvert kollapset, forteller han.

– Forebygging av synkehull som følge av vann- og avløpsledninger kan gjøres ved jevnlig videoinspeksjon av slike konstruksjoner, avslutter Heyerdahl.