Nå skal Oslos rusavhengige få utdelt heroin i behandlingen

I disse dager menes det mye og mangt om avkriminaliseringen i forbindelse med rusreformen Stortinget skal behandle.

Samtidig, og som en del av reformen, startes i løpet av året et prøveprosjekt med heroinassistert behandling (HAB) til en nøye utvalgt pasientgruppe i Oslo.

• Les også: Endelig får Calle (41) røyke heroin hos Prindsen i Storgata. Oslo har fått eget røykerom for heroinbrukere

— Dette er et intenst behandlingstilbud

— Vi ser på heroinassistert behandling (HAB) som en del av et pasientforløp og tiltaksapparat. Dette er ment som et tilbud til en liten gruppe mennesker som vi ikke har lykkes med å stabilisere ved hjelp av annen behandling, sier prosjektleder Camilla Birkevold i HAB.

— Dette er et høyterskel- og intenst behandlingstilbud, understreker Arild Knutsen. Han leder til daglig Foreningen for Human Narkotikapolitikk, og har vært en forkjemper for dette i årevis

Etter alle debatter i både fag- og politiske miljøer, samt tilbakemeldinger fra brukermiljøene, ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet skrive en rapport om hvordan dette kunne se ut i Norge.

• Les også: Høyre ber byrådet vurdere åpning av flere sprøyte- og røykerom for heroinbrukere i Oslo

Må ha prøvd annen medikamentbehandling

Senter for rusavhengighetsforskning fikk oppdraget med å skrive denne rapporten i 2018, og den ble levert til helseminister Bent Høie i mai 2019. Her så man til hvordan dette han vært gjennom ført i Danmark og andre land, for å se på hvordan dette kunne gjennomføres i Norge.

På bakgrunn av rapporten ble det besluttet å gjennomføre et fem-års prøveprosjekt på heroinassistert behandling i Oslo og Bergen.

Oppdraget har gått til Oslo Universitetssykehus og Helse Bergen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er lagt til spesialhelsetjenesten og legemiddelassistert behandling som en del av det.

Ett av kriteriene for å bli deltager i prosjektet er at man skal har forsøkt seg i legemiddelassistert behandling de siste to årene. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er et lavterskeltilbud.

Mange myter om heroinbehandling

Da Arild Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) begynte å kjempe for heroinassistert behandling var det mange rare forestillinger i miljøene om hvordan forsøket skulle gjennomføres.

Noen lurte på om Arild Knutsen skulle kjøre en tralle rundt i Oslo og tilby fersk heroin.

— Noen folk er blottet for forståelse for hva dette handler om, sier FHN-lederen.

Mangeårig Ap-statsråd Thorvald Stoltenberg var i de siste tiårene av sitt liv, sammen med daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), tidlig på banen og foreslo heroinassistert behandling og avkriminalisering.

Hele Stoltenberg-utvalget var enige om å overføre utfordringene med narkotikapolitikk fra justis til helse.

— Helseminister Hanssen gikk under navnet pølse-Hanssen, men ble raskt døpt om til Heroin-Hansen, humrer Arild Knutsen når han tenker tilbake.

— Enorm endring i narkotikapolitikk

Stoltenberg-utvalget stemte i sin til for å utrede heroinassistert behandling (HAB) med fem mot fire stemmer, med Thorvald Stoltenbergs stemme som den avgjørende. Behandlingsformen har på sett og vis vært mer omstridt enn det som diskuterer rundt avkriminalisering i dag.

— Dette er et symbol på den enorme endringen i tenkning rundt narkotikapolitikk, og vi må løfte frem den politiske viljen til å med nye behandlingsformer nå marginaliserte grupper, understreker Rune Tore Strøm.

Han er overlege og psykiater, og leder dessuten Spesialitetskomiteen i rus -og avhengighetsmedisin i Norge.

Strøm forklarer at dette er en gruppe mennesker som ikke har vært i stand til å ta imot den behandlingen som er i legemiddelassistert behandling eller i andre behandlingstilbud. Dette er fordi samfunnet ikke har klart å tilpasse behandlingsformer til deres behov.

— Her skal vi sette inn ressurser på å få til dette samarbeidet, fortsetter Rune Tore Strøm.

Det er en relativt lav terskel å gå fra ulovlig gateheroin til ren heroin som er fremstilt hos et anerkjent legemiddelfirma.

Mye enklere enn å går fra gateheroin til for eksempel legemiddelassistert behandling. Sistnevnte tar bort abstinenser, men førstnevnte gir en lindrende rus som har både fysisk og psykisk effekt på brukerne.

Mener kriminalitet og annen rusbruk reduseres

Observasjonen fra andre land viser at de som går inn i heroinassistert behandling (HAB) har en gradvis tilfriskning. Selv om de fortsetter med heroin endrer de karakter.

— Dette er ett av flere mål med behandlingsformen. Brukerne får anledning til å konsentrere seg om andre ting enn å skaffe seg penger til å kjøpe illegal heroin, forklarer prosjektleder Birkevold.

Heroinassistert behandling gir reduksjon i kriminalitet, viser tall fra landene som har gjennomført HAB. Det samme gjør bruken av andre illegale rusmidler, viser rapportene.

I tillegg vil rusavhengige etter hvert få anledning til å ta tak i andre helsemessige utfordringer, være seg somatiske lidelser eller psykiske utfordringer, viser erfaringene fra andre land.

I behandlingsopplegget i Oslo blir pasientene fulgt tett av helsepersonell hele tiden, da vil dette lettere kunne avdekkes og behandles.

Ikke alle lykkes med heroinbehandling

— I rusbehandlingsøyemed sier vi at HAB-pasientene har et relativt kort, men intens behandlingsløp. I utlandet ser vi at de fleste er inne i HAB mellom 9 og 12 måneder, sier Birkevold.

Etter endt behandling er det flere utveier. Noen velger å gå tilbake til ordinær legemiddelassistert behandling, mens noen få trapper seg ned og år over til døgnbehandling. Også er det selvfølgelig noen som faller ut av behandlingen, som oftest fordi det blir for intenst, forklarer fagfolk.

Mener rus-effekten er annerledes

Når vi som ikke er en del av rusmiljøet ser en som setter en sprøyte, enten vi ser det på gata eller på TV, får vi inntrykk av at personen etter relativt kort tid faller inn i en slags halvbevistløs tilstand.

— Blir det slik med de som går i heroinassistert behandling (HAB) også?

— De ser mer bevistløst ut enn det ofte er, og grunnene er flere, sier Arild Knutsen.

— Man er avhengig av ulovlig heroin som du må skynde deg å ta. Ofte er man ukritisk i mengde man setter, og det er i perioder vanskelig å få tak i. Det er ofte sårt tiltrengt heroin, forklarer FHN-lederen.

— Hvis du da kan legge deg ned og lukke øynene, så forsterkes rusfølelsen. Det er derfor folk blir forbanna når noen kommer bort og i beste mening spør om du har en overdose. Da rister du de ut av en tilstand de helst vil være i, forklarer Knutsen.

Den lindrende rusen som det er snakk om i heroinassistert behandling (HAB) er ikke tilfelle for de som er i LAR. Her er det altså snakk om at man to ganger hver dag får en liten topp.

— Dette betyr at den rusen samfunnet har hatet i så mange år og brukt så mye ressurser på å få bort, heroinrusen, blir for første gang et tilbud fra helsevesenet om en lindrende psykisk effekt, sier Knutsen.

To doser daglig

FHN-lederen forklarer at disse toppene man vil få ved heroinassistert behandling (HAB) er suksessfaktoren i denne behandlingsformen. En behandling som mæter brukerne på den psykiske avhengigheten de har.

— Pasientene ligger avslappet på en sofa i verdige former, tett oppfulgt av helsepersonell. Etter en halvtime går du ut og lever livet ditt, forklarer Knutsen.

Det er forskjell på fysisk og psykisk avhengighet. Ifølge tall fra utlandet redder heroinassistert behandling (HAB) flere liv enn for eksempel LAR. Dessuten viser forskning i følge Knutsen at deltagerne resonderer bedre på for eksempel medisinfri behandling enn andre.

— Her for man hjelp mens man fortsatt får den lindrende effekten, det er nytt, sier nestoren i kampen for human behandling av rusmisbrukere.

Samtidig er de involverte i prosjektet med heroinassistert behandling i Oslo klare på at det er mange som lykkes også i legemiddelassistert behandling (LAR). I de landene man kan sammenligne med er 1 til 10 prosent av LAR-populasjonen med i heroinassistert behandling (HAB) .

— Det er mange som profitterer på å være i LAR, dette er godt dokumenter, sier Camilla Birkevold.

Stor pasientgruppe i Oslo

Det har selvfølgelig vært diskutert hvordan man kan nå de personene som kan ha nytte av å være med i dette forskningsprosjektet. I Norge er omtrent 7.000 personer med i LAR, 1.100 av disse i Oslo-regionen. Dette er altså en relativt stor pasientgruppe.

— Vi må være fokusert på å holde på rammene i LAR-behandlingen samtidig med at vi tester ut heroinassistert behandling, ikke la dette skli ut. Derfor er glad for at vi får til dette som et helt eget tilbud, under helt egne regler, i forlengelsen av LAR, sier overlege Strøm.

De pasientene som lykkes i legemiddelassistert behandling går gjennom et langt mindre intenst opplegg. Slik blir det ikke i Oslos forsøk med heroinassistert behandling. Her må man altså møte opp to ganger per dag, uten mulighet for å slakke på rammene, og få heroinen under oppsyn fra helsepersonell.

— Er man forbanna på LAR og synes det er inngripende har man ingenting i heroinassistert behandling å gjøre, understreker Knutsen.

Avkriminalisering og innføring av heroinbehandling har ifølge lederen i FHN i mange år vært omstridt blant forskere her til lands. De har strittet imot, men etter hvert som tallene har tikket inn fra det ene europeiske landet etter det andre har holdningene sakte endret seg.

Et stikk til konservative forskere

I 2009 ville flertallet i Stoltenberg-utvalget gjøre et forsøk med heroinassistert behandling. Til tross for dette, og tall fra utlandet som viste at dette virket, landet det konservative, norsk rusforskermiljøet på at dette ikke skulle prøves ut. Dette kjempet de mot helt frem til det politiske vedtaket kom i 2018-

— Det er et stikk mot stokk konservative rusforskere i Norge, som ikke helt liker å ta innover seg resultatene fra internasjonal forskning, hevder Knutsen.

Behandlingsformen er ikke noe nytt i Europa. I land som Sveits og Nederland har de holdt på i 25 år, og vårt naboland Danmark rundet nylig ti år. Reglene for gjennomføring er i prinsippet like i alle landene. Forskningen i disse landene tyder på at modellen virker godt, så det blir heller ingen endringer i opplegget i Norge.

Det finnes en dansk rapport som sier hva dette har gjort med den aktuelle populasjonen der. I tillegg til at mange legger sin kriminelle løpebane bak seg, opplever de også økt livskvalitet på flere områder.

— Det å gå inn i heroinassistert behandling (HAB) medfører også at livet ditt bli mer regelmessig. Det er en veldig sterk struktur i det. Nå er ikke lenger det eneste punktet på agendaen å skaffe heroin, det gir rom for mye annet, forklarer Rune Tore Strøm.

— Fallende rekruttering til gata

Erfaringen fra andre land gir grunn til optimisme her hjemme også. Ingen av landene som har startet opp dette tilbudet har avviklet det. I The Lancet sto det i 1996 at for hver krone som investeres i dette sparer samfunnet for det samme beløpet i form av lavere kriminalitet. Det som kanskje er enda mer interessant som står i samme rapport er at når man i Zurich hadde holdt på med heroinassistert behandling (HAB) i fem år var rekruteringen av nye gateheroinbrukere gått ned med 82%.

— Ved å innføre heroin som en behandlingsform beveger vi oss bort fra det rampete stempelet dette stoffet har og over til livredning. Det er så viktig at samfunnet forstår dette, understreker Knutsen.

Hva skjer med helsen til de som tar del i, og lykkes?

Vi vet at tradisjonell gateheroin er blandet opp med mye med mye rart som ofte kan gi brukerne store helsemessige utfordringer. I heroinassistert behandling får deltagerne ren heroin og en steril injeksjon. Men der er flere positive følger av behandlingsformen.

— Nå blir det lettere å få til en god, helsemessig oppfølging. Sette i gang behandlingstiltak, enten det er snakk om somatiske lidelser eller psykiske lidelser. De skaper viktige allianser i helsevesenet, understreker overlege Strøm.

— Heroin er ikke farlig

Skader som følge av injiserende atferd et er av aspektene med å bruke gateheroin. Brukerne vet ofte lite om hva man injiserer i kroppen, med de fysiske og psykiske følgende dette kan få. Dette problemet er fraværende i dette tilfellet.

—Ren heroin er ikke farlig å bruke, forklarer overlegen.

I alle slike løp i helsetjenesten har man en utredning og en behandling basert på denne utredningen. Mange av disse pasientene har ikke hatt dette på lang tid, og ifølge den danske rapporten opplever en del av deres pasienter forverret helse etter at de kom inn i heroinassistert behandling. Dette er også kjent fra LAR-behandlingen, og kan være litt vanskelig å forstå

— Men plutselig avdekkes for eksempel hepatitt eller dårlig tannhelse. Dette er helseplager som rusmisbrukerne enten ikke har oppdaget eller prioritert å gjøre noe med i sin daglige kamp jakt på narkotika. De har rett og slett ikke hatt tid til å kjenne etter, forklarer Birkevold.

Dette er viktig å ta på alvor. Denne pasientgruppen dør i gjennomsnitt 20 år tidligere enn den øvrige befolkningen, men det er ikke nødvendigvis misbruket som dreper dem. Det kan være hjertesvikt, kreft eller andre sykdommer som resten av oss.

— Det bli rett og slett ikke prioritert nå man lever et tøft liv som rusmisbruker, fortsetter prosjektlederen.

De som kommer inn i heroinassistert behandling er det lettere å avdekke underliggende sykdommer som ikke har noe med misbruket å gjøre. Derfor skal det fremover rekrutteres kompetente fagpersoner inn i prosjektet som kan fange opp dette.

Avdekker andre helseproblemer

Så hvordan vil livene bli for de som lykkes i heroinassistert behandling (HAB) ?

Det er flere stabiliserende faktorer som kan hjelpe pasientene på vei til et bedre liv. Man kan bli boende lenger i samme bolig, man trenger ikke begå kriminalitet for å skaffe penger til rusmidler. Pengene man får kan brukes til å skaffe seg vanlige ting man trenger eller har lyst på.

— Dette blir en litt generaliserende oppsummering, men for en del av pasientene våre vil dette bli tilfelle. Fysiske og psykiske livsfaktorer vi ganske sikkert forbedres på en eller flere måter, sier Birkevold.

For helsevesenet er primæroppgaven her, som i andre tilfeller, å redde liv. Men det er grunn til å håpe at noen av de som lykkes etter hvert kan blir bidragsytere i samfunnet. Det finnes eksempler fra utlandet der noen pasienter reiser innom klinikken og får medisinen (heroinen) i lunsjen, for så å gå tilbake på jobb. Man vil kunne fungere godt sammen med familie, barn og i en jobbsituasjon. Man er ikke lenger kriminalisert.

— At man igjen kan fungere sosialt er spesielt viktig for pårørende, understreker Knutsen. Det er lett å tenke seg at hver pasient har ti pårørende, og noen av disse blir syke av å ha en rusmisbruker i sin omkrets i årevis.

De pårørende må med

Men det er viktig at de pårørende aksepterer dette som en behandlingsform. Det var også slik da legemiddelassistert behandling (LAR) ble introdusert. Så fort pasientens pårørende forstår dette blir det lettere å sameksistere. En telefon fra et familiemedlem som ruser seg kan være et mareritt. Nå kan den samme personen ringe og invitere på en kopp kaffe eller en rusletur i byen.

— De pårørende kan også være gode støttespillere når en pasient tar del i heroinassistert behandling (HAB), understreker Camilla Birkevold.

Dersom man går inn i et behandlingsopplegg som dette får døgnet mange flere timer i og med at det er slutt på å jage penger til narkotika. Hva man skal fylle denne tiden med kan være utfordrende for endel pasienter. Det finnes en rekke ulike tilbud man kan ta del i her i Oslo. Noen tilbud er offentlige, andre driver av stiftelser eller frivillige. Men å begynne å ta del i dette er ikke enkelt for alle.

— Det er mange som sliter med pensjonisttilværelsen, sier Strøm og sikter til de som har fått frigjort mye tid.

Dette prøveprosjektet har verken tid eller ambisjoner om å ta del i denne delen av tilfriskningen. Det må gå noen timer mellom første og andre dose hver dag, men et værested for tiden mellom blir ikke en del av prosjektet. Man settes i stand til å ta tak i livet sitt og dra nytte av de tilbudene som finnes.

— Vi er ganske sikre på at behovene for fritidstilbud og støtte kommer til å variere fra pasient til pasient, sier Birkevold.

Hekta på nåla

Den lindrende effekten man får av doseringene vil for mange være viktig i en periode i livet som ikke er så enkel. Men får du denne hjelpen til å fungere bedre i samfunnet, tenker prosjektgruppen at blir enklere å trappe fra heroinassistert behandling til ordinær substitusjon.

— Det er mange som er hektet på nåla. I LAR får du bare drikke medisinen, mens her får du også hjelp til å tilfredsstille kicket med å stikke nåla i kroppen, sier Arild Knutsen.

Erfaringene fra utlandet knyttet til dette er spennende. I Danmark vil alle ha injiseringsvæsken (sprøyte), men etter hvert går de over til tablettform. I Sveits bruker nå omtrent halvparten av HAB-klientene tabletter.

— Dette er holdninger som må få endre seg litt over tid, både blant helsepersonell og pasienter. Her må vi la pasientene bestemme, sier Birkevold.

Rune Tore Strøm skyter inn at vi som behandlere må respektere det ritualet det er å få injisere, og sier at mange har falt ut av LAR fordi de savner stikket.

— En fortalte meg at han blandet metadon i havregrøt for ikke å injisere, men allikevel injiserer jeg den, forteller Strøm.

Ser for seg 100 pasienter i Oslo

I Oslo har man lagt til rette for seg å ha en pasientgruppe på opptil 100 individer, men det er litt usikkerhet knyttet til dette. Prosjektgruppen regner med at det vil ta litt tid før man kommer opp i dette antallet, erfaringen fra utlandet viser at å få på plass en stabil pasientpopulasjon er tidkrevende.

— Vi er kjempespente på hvor mange som ønsker dette, hvor mange henvisinger får vi, sier prosjektleder Birkevold.

Kornonapandemien har heldigvis ikke vært noen brems i prosjektfasen. Men behandlingsformen er arealkrevende, så det å etablere lokaler i et aktivt sykehus har vært utfordrende.

— Vi ser for oss å begynne rekrutteringen av pasienter til prøveprosjektet en stund etter sommeren, sier hun.

Men hvem passer heroinassistert behandling for?

Det kan være pasienter som har et ønske om å komme ut av dette, men som ikke har fått det til. De har kanskje vært ut og inn av LAR. Det er et krav at man har en diagnose som opioidavhengig, og at man er injiserende. Altså bruker sprøyte.

Motivasjon er viktig

Vurderingen gjøres i samarbeid med helsepersonell før man avgjør om de skal søke seg inn.

— I den grad man kan dele inn pasientene skiller vil på den vi kaller «hard to treat» og «hard to reach», forklarer Birkevold.

Sistnevnte er det som har søkt lite hjelp, til tross for at de er synlige i miljøet. Der ser man for seg at det må skapes en tillit for at dette skal kunne bli en inngang til behandling. Samtidig er denne gruppen erfaringsmessig vanskeligere å behandle.

— Jeg tenker at de som ikke har klart å tilpasse seg legemiddelassistert behandling (LAR) eller møtene med behandlere i LAR skal få en mulighet her. Det betyr at vi må fokusere på å tilpasse oss pasientenes behov, Sier Rune Tore Strøm.

Han forteller at dette kan by på utfordringer. I tillegg til rusutfordringene kan dette være mennesker som har dårlige erfaringer i møte med helsevesenet, eller generelt sliter med relasjonære utfordringer

— Vi har store målsetninger og høye krav til behandlingsapparatet her, sier Strøm.

— Rusbehandling er ikke kamp mot dop

Noen uttrykker skepsis til om dette er en gruppe mennesker som er i stand til å innordne seg i et såpass rigid system. Men når de klarer å skaffe seg penger, kjøpe illegalt stoff og deretter reise ned på brukerrommet på Prindsen for å sette seg et skudd, tror prosjektgruppen at de flest skal klare dette også.

Men kampen mot narkotika er ikke dette?

— Rusbehandling har aldi vært en del av den kampen, vi forsøker å behandle syke mennesker. Vårt helsevesen er innrettet slik at vi som jobber her skal hjelpe folk, det er et viktig prinsipp, sier Strøm.

Heroinassistert behandling bevilges penger over statsbudsjettet, og i 2021 har prosjektet fått tildelt 21,7 millioner til Helse-sørøst (Oslo). Heroinen som benyttes produseres hos et legemiddel i Sveits.

Behandlingstiden er ikke fastsatt, men erfaringene fra Danmark viser at pasientene deltar i 9-12 måneder.