Yachi Yang foran det «avkledde» verket «Far» på Nasjonalmuseet. – Det var så mange sexy pappaer overalt, sier hun om inspirasjonen bak maleriet som ble til i møte med sin nye hjemby Oslo for noen år siden.

Her vokter kunstneren sitt eget verk på Nasjonalmuseet

– På VIP-natten så jeg en vekter som sto ved verket mitt. Jeg ble nysgjerrig og spurte om han synes det var gøy å jobbe som sikkerhetsvakt. Han svarte ja, og at de trengte flere folk, forteller Yachi Yang (40). Slik tok livet en uventet vending for kunstneren.

Publisert

Kunstneren, som opprinnelig kommer fra Taiwan, flyttet til hovedstaden og kunstnermannen sin for fem år siden og jobber i dag med å vokte andres kunstverk på Nasjonalmuseet

– Jeg flyttet til Oslo og Ullevål hageby fordi det var enklere for meg å lære norsk enn for ham å lære seg kinesisk. I tillegg virket Norge som et samfunn med mer likestilling og muligheter for kvinner enn i Taiwan, forteller hun.

11. juni i fjor åpnet det nye Nasjonalmuseet ved Aker brygge dørene med utstillingen «Jeg kaller det kunst»; en mønstring av samtidskunst i Norge. Under utstillingen fikk 150 kunstnere muligheten til å vise frem verk i forskjellige former. Én av disse var Yachi Yang – som da endte med å våke over egne verk.

Inspiserte toalettet som liten

Kunst har vært en livslang besettelse. 40-åringen mimrer tilbake på tiden som barn, hvor hennes mor observerte at Yachi hadde en unik måte å betrakte verden på.

– Min mor har sagt at jeg pleide å inspisere toalettet da jeg var veldig liten. Det var ikke fordi jeg hadde ambisjoner om å bli rørlegger, men fordi jeg undret på hvorfor dritt skal bort, mens vi skal være, forklarer hun.

– På en måte vil jeg si at jeg har vært en kunstner hele livet, legger hun til.

Nysgjerrigheten utartet seg til en skolegang som dreide seg om kunst. På ungdomsskolen var hun en del av et talentprogram for unge kunstnere. Senere studerte hun kunst ved Taipei National University of the Arts.

Yachi er lærd innen kalligrafisk kunst; en kunstform med dype røtter på det øst-asiatiske kontinentet, som tradisjonelt er blekk på rispapir. I tillegg uttrykker hun seg gjennom malerier.

«Stor Åpenhet (Great Openness)» (2018–2019), blekk og vannbasert maling på rispapir (180x435 cm), av Yachi Yang.

Sprer sine ben

Under museumsåpningen stilte Yachi ut verkene «Stor Åpenhet» og «Far».

– «Stor Åpenhet» var det første bildet jeg lagde i Norge. Jeg hadde mange tanker om blandingen av europeisk og øst-asiatisk kunstuttrykk og religiøse uttrykk, forteller hun.

Verket skildrer en kvinnelig figur som sprer sine ben og er et symbol på en samtidsgudinne; bodhisattva (en som strever mot å bli en buddha), en som har sett og gjennomgått alt godt og ondt og kan være fryktløs uten å skamme seg over hvordan livet og verden blir transformert gjennom hennes legeme.

«Far (Father)» (2018), blekk og vannbasert maling på rispapir (118x145 cm), av Yachi Yang.

– Sexy pappaer overalt

«Far» derimot, skildrer en mann og baserer seg på Yachis første inntrykk av hennes nye bosted.

– Det var så mange sexy pappaer overalt. Enten triller de barnevogner eller var med familien. I øst-asiatiske samfunn blir både menn og kvinner spist opp av foreldrerollen og viser ikke frem noe «sexyhet», mener hun.

Det var disse to verkene Yachi fikk utstilt under åpningen av det nye Nasjonalmuseet. Selv om utstillingen fikk det den taiwanske kunstneren kaller for «kontroversielle anmeldelser», kunne hun ikke bedt om et bedre sted å få vist frem kunsten sin.

– Jeg liker å male store, prominente bilder. Det å se «Stor Åpenhet» i en enorm hall hvor det fikk muligheten til å gjenspeile og interagere med andre kunstverk, var en fryd.

Fikk øye på en vekter

– På VIP-natten til «Jeg kaller det kunst» så jeg en vekter som sto ved verket mitt. Jeg ble nysgjerrig og spurte om han synes det var gøy å jobbe som sikkerhetsvakt. Han svarte ja, og at trengte flere folk, forteller 40-åringen.

Yachi trengte fast jobb for å for å søke om permanent opphold i Norge. Da ble det til at hun tok sjansen, og i september 2022 startet hun i sin nye jobb som sikkerhetsvakt. Hun så på det som en mulighet til å være nær hennes store lidenskap – kunst. 

Kunstneren mener det å være sikkerhetsvakt på Nasjonalmuseet gir nærhet til hennes store lidenskap i livet. Her foran eget verk.

I jobben har hun omsider funnet mer enn bare nærhet til kunsten; hun har funnet et fellesskap med hyggelige kolleger.

– Hver dag får jeg hyggelige kommentarer som «går det bra», «vi sees i morgen» og kameratslige håndhilsninger. Det er noe jeg ikke er vant med som kunstner, hvor jeg ofte jobber helt alene i et rivaliserende miljø, sier Yachi.

– Stor ære

– Jeg tar stor ære i å bidra til et trygt miljø for kunst, gjester og ansatte i Skandinavias største kunstmuseum, forteller sikkerhetsvakten og kunstneren.

Yachi foran plakaten for åpningen av det nye Nasjonalmuseet, der hun nå jobber som sikkerhetsvakt.

Dagjobben som sikkerhetsvakt har gitt Yachi følelsen av tilhørighet, men den har også inspirert kunstneren til å skape en serie av dyptrykk. 

Serien er inspirert av de forskjellige rommene i publikumsområdene på museet.

– Det kommer til å bli vist frem som en del av min kunst i den første dokumentariske separatutstillingen om meg som innvandrerkunstner i Norge. Konseptet baserer seg på et samarbeid med andre kvinner med innvandrerbakgrunn, forteller hun.

– Målet er å få til en utstilling i det gamle Munchmuseet, hvis vi får støtten, utdyper hun.

Konkurrert på TV

I høst var Yachi aktuell i NRK-programmet «Portrettmesterskapet», hvor hun konkurrerte mot andre kunstnere om å lage de beste portrettene av kjendiser. 

Yachi stakk ikke av med seieren, men deltakelsen i programmet har gitt rom for nye muligheter.

– Flere av deltakerne i skal ha en gruppeutstilling sammen i et industribygg på Bøler, sier hun.

Utstillingen arrangeres av en annen deltaker i programmet, Vincent Langaard. Her får man muligheten til å se kunstnerne sine verk i perioden 3.–5. november. Adressen er Eterveien 12.

– Satelittbyer i Oslo

Yachi røper for øvrig at hun har flere prosjekt på gang.

– Jeg har startet å skrive en bok eller TV-manus, formen er enda ikke bestemt. Prosjektet heter «All You Can Sleep» og er inspirert av samfunn og klasseforskjeller i Oslo, forteller hun.

– Hovedkarakterene bor i satellittbyer i Oslo, satt i en ukjent fremtid, avslutter hun. 

Powered by Labrador CMS