Yachi Yang foran det «avkledde» verket «Far» på Nasjonalmuseet. – Det var så mange sexy pappaer overalt, sier hun om inspirasjonen bak maleriet som ble til i møte med sin nye hjemby Oslo for noen år siden.Foto: Privat
Her vokter kunstneren sitt eget verk på Nasjonalmuseet
– På VIP-natten så jeg en vekter som sto ved verket mitt. Jeg ble nysgjerrig og spurte om han synes det var gøy å jobbe som sikkerhetsvakt. Han svarte ja, og at de trengte flere folk, forteller Yachi Yang (40). Slik tok livet en uventet vending for kunstneren.
Kunstneren, som opprinnelig kommer fra Taiwan, flyttet til hovedstaden og kunstnermannen sin for fem år siden og jobber i dag med å vokte andres kunstverk på Nasjonalmuseet.
– Jeg flyttet til Oslo og Ullevål hageby fordi det var enklere for meg å lære norsk enn for ham å lære seg kinesisk. I tillegg virket Norge som et samfunn med mer likestilling og muligheter for kvinner enn i Taiwan, forteller hun.
11. juni i fjor åpnet det nye Nasjonalmuseet ved Aker brygge dørene med utstillingen
«Jeg kaller det kunst»; en mønstring av samtidskunst i Norge. Under
utstillingen fikk 150 kunstnere muligheten til å vise frem verk i forskjellige
former. Én av disse var Yachi Yang – som da endte med å våke over egne verk.
Inspiserte toalettet som liten
Kunst har vært en livslang besettelse. 40-åringen mimrer tilbake på
tiden som barn, hvor hennes mor observerte at Yachi hadde en unik måte å
betrakte verden på.
– Min mor har sagt at
jeg pleide å inspisere toalettet da jeg var veldig liten. Det var ikke fordi
jeg hadde ambisjoner om å bli rørlegger, men fordi jeg undret på hvorfor
dritt skal bort, mens vi skal være, forklarer hun.
– På en
måte vil jeg si at jeg har vært en kunstner hele livet, legger hun til.
Nysgjerrigheten utartet seg til en skolegang som dreide seg
om kunst. På ungdomsskolen var hun en del av et talentprogram for unge
kunstnere. Senere studerte hun kunst ved Taipei
National University of the Arts.
Yachi er lærd innen kalligrafisk kunst; en kunstform med
dype røtter på det øst-asiatiske kontinentet, som tradisjonelt er blekk på
rispapir. I tillegg uttrykker hun seg gjennom malerier.
«Stor Åpenhet (Great Openness)» (2018–2019), blekk og vannbasert maling på rispapir (180x435 cm), av Yachi Yang.Foto: Privat
Sprer sine ben
Under museumsåpningen stilte Yachi ut verkene «Stor
Åpenhet» og «Far».
– «Stor
Åpenhet» var det første bildet jeg lagde i Norge. Jeg hadde mange
tanker om blandingen av europeisk og øst-asiatisk kunstuttrykk og religiøse uttrykk, forteller hun.
Verket skildrer en kvinnelig figur som sprer sine ben og er
et symbol på en samtidsgudinne; bodhisattva (en som strever mot å bli en
buddha), en som har sett og gjennomgått alt godt og ondt og kan være fryktløs uten å skamme seg over hvordan livet og verden blir transformert gjennom hennes legeme.
«Far (Father)» (2018), blekk og vannbasert maling på rispapir (118x145 cm), av Yachi Yang.Foto: Privat
– Sexy pappaer overalt
«Far» derimot, skildrer en mann og baserer seg på Yachis
første inntrykk av hennes nye bosted.
– Det var
så mange sexy pappaer overalt. Enten triller de barnevogner eller var med
familien. I øst-asiatiske samfunn blir både menn og kvinner spist opp av
foreldrerollen og viser ikke frem noe «sexyhet», mener hun.
Det var disse to verkene Yachi fikk utstilt under åpningen
av det nye Nasjonalmuseet. Selv om utstillingen fikk det den taiwanske kunstneren kaller for «kontroversielle
anmeldelser», kunne hun ikke bedt om et bedre sted å få vist frem kunsten sin.
– Jeg liker å male store, prominente bilder. Det
å se «Stor Åpenhet» i en enorm hall hvor det fikk muligheten til å gjenspeile
og interagere med andre kunstverk, var en fryd.
Fikk øye på en vekter
– På VIP-natten til «Jeg
kaller det kunst» så jeg en vekter som sto ved verket mitt. Jeg ble
nysgjerrig og spurte om han synes det var gøy å jobbe som sikkerhetsvakt. Han
svarte ja, og at trengte flere folk, forteller 40-åringen.
Yachi trengte fast jobb for å for å søke om permanent
opphold i Norge. Da ble det til at hun tok sjansen, og i september 2022 startet
hun i sin nye jobb som sikkerhetsvakt. Hun så på det som en mulighet til å være
nær hennes store lidenskap – kunst.
Kunstneren mener det å være sikkerhetsvakt på Nasjonalmuseet gir nærhet til hennes store lidenskap i livet. Her foran eget verk.Foto: Privat
I jobben har hun omsider funnet mer enn
bare nærhet til kunsten; hun har funnet et fellesskap med hyggelige
kolleger.
– Hver dag
får jeg hyggelige kommentarer som «går det bra», «vi sees i morgen» og
kameratslige håndhilsninger. Det er noe jeg ikke er vant med som kunstner, hvor
jeg ofte jobber helt alene i et rivaliserende miljø, sier Yachi.
– Stor ære
– Jeg tar stor ære i å bidra til et trygt
miljø for kunst, gjester og ansatte i Skandinavias største kunstmuseum, forteller sikkerhetsvakten og kunstneren.
Yachi foran plakaten for åpningen av det nye Nasjonalmuseet, der hun nå jobber som sikkerhetsvakt.Foto: Privat
Dagjobben som sikkerhetsvakt har gitt Yachi følelsen av
tilhørighet, men den har også inspirert kunstneren til å skape en serie av
dyptrykk.
Serien er inspirert av de forskjellige rommene i publikumsområdene på
museet.
– Det kommer til å bli
vist frem som en del av min kunst i den første dokumentariske separatutstillingen om meg som innvandrerkunstner i Norge. Konseptet baserer seg på et samarbeid
med andre kvinner med innvandrerbakgrunn, forteller hun.
– Målet er å få til en
utstilling i det gamle Munchmuseet, hvis vi får støtten, utdyper hun.
I høst var Yachi aktuell i NRK-programmet
«Portrettmesterskapet», hvor hun konkurrerte mot andre
kunstnere om å lage de beste portrettene av kjendiser.
Yachi stakk ikke av med seieren, men deltakelsen i
programmet har gitt rom for nye muligheter.
– Flere av deltakerne i skal ha en gruppeutstilling sammen i et industribygg
på Bøler, sier hun.
Utstillingen arrangeres av en annen deltaker i programmet, Vincent Langaard. Her får man muligheten til å se kunstnerne sine verk i perioden 3.–5. november. Adressen er Eterveien 12.
– Satelittbyer i Oslo
Yachi røper for øvrig at hun har flere prosjekt på gang.
– Jeg har
startet å skrive en bok eller TV-manus, formen er enda ikke bestemt. Prosjektet
heter «All You Can Sleep» og er inspirert av samfunn og klasseforskjeller i Oslo, forteller hun.
– Hovedkarakterene
bor i satellittbyer i Oslo, satt i en ukjent fremtid, avslutter hun.