En hendelse i Kongo gjorde inntrykk på Elvic (35): – Jeg innså at musikken min kunne gjøre en forskjell for andre

Elvic Kongolo vokste opp i Oslo og har røtter i Kongo. Mange kjenner han som 'SignMachine,' som også er navnet på hans kommende EP. Ja, han fins på Spotify, den mest kjente låta er 'Our Story,' inspirert av Fela Kuti og lydbildet til Phil Collins.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i musikken?

– Jeg kommer fra en svært musikalsk familie. Min far spilte gitar og sang da han var ung, og min mor gikk på danselinje. Så musikken ligger i blodet.

– Helt siden jeg var barn, har jeg elsket å synge. Jeg merket tidlig at musikken min kunne samle mennesker, og jeg fikk mange tilbakemeldinger på at sangene mine fikk folk til å føle seg bedre og glemme bekymringer. Det inspirerte meg til å satse profesjonelt.

– Musikken min handler om å gjøre hverdagen litt bedre for folk, og jeg prøver å sette meg i andres sko, slik at de kan føle at de ikke er alene i det de opplever.

– Jeg har alltid vært en stor fan av artister som Phil Collins, Michael Jackson, James Brown og Fela Kuti, som har inspirert meg enormt. Jeg har alltid drømt om å stå på en scene og skape noe av den samme magien som de gjorde.

– Hvordan vil du oppsummere din egen musikk?

– Musikken min er en blanding av sjelfulle rytmer og fengende melodier som bygger broer mellom kulturer. Den kombinerer elementer fra afrobeat, funk og pop, samtidig som den bærer en personlig og emosjonell fortelling. Jeg ønsker at musikken min skal gi folk både glede og trøst – noe som kan løfte humøret, men også hjelpe dem å føle seg sett og forstått.

– Jeg husker spesielt en hendelse som gjorde stort inntrykk på meg. En kveld gikk jeg og sang høyt på gaten i Kongo. Plutselig kom en gutt bort til meg og sa at faren hans ville snakke med meg.

Robert Meyer fra Torshov har tatt ikoniske bilder av Oslo, verdenskjente musikere og kunstnere: – Jeg har aldri hatt problemer med å spørre om å ta bilder av folk

– Jeg trodde først jeg hadde forstyrret noen med sangen min, men det viste seg at faren – som satt i rullestol etter å ha mistet beina i krig – ba meg synge mer for ham. Etterpå sa han noe jeg aldri glemmer: 'Da du sang, følte jeg at jeg fikk beina mine tilbake, og at jeg kunne gå igjen.'

– Opplevelsen gjorde meg bevisst på hvor mye musikk kan bety for folk, selv når det bare er noe jeg gjør for moro skyld. Det inspirerte meg til å satse profesjonelt, fordi jeg innså at musikken min kunne gjøre en forskjell for andre.

– I dag ønsker jeg å nå ut til så mange som mulig med musikken min, og kanskje gi dem den samme følelsen av frihet og glede som karen på rullestol opplevde den kvelden.

– Hvilket område i Oslo har du et tett forhold til, og hvorfor?

– På Tøyen og Grønland har jeg tilbrakt mye tid gjennom arbeidet mitt med organisasjonen Musikkbryggeriet. Vi jobbet med å øke trivselen og bolysten for barn og unge gjennom musikk og kulturaktiviteter, ofte i samarbeid med Frivillighetshuset K1.

– Her møtte jeg mange hyggelige og kreative mennesker, og nabolaget føles virkelig som et hjem. Jeg savner det fellesskapet og den energien som finnes der – det var inspirerende å se hvor dedikerte folk var til å skape et bedre nabolag.

– Også på Sagene følte jeg en sterk tilhørighet. Jeg hadde kontor på Notam-senteret på Myrens verksted og spilte inn musikken min i studioet der. Stedet ga meg mye kreativ energi.

– Både Tøyen, Grønland og Sagene representerer en tid i livet mitt der jeg ikke bare jobbet med musikk, men bidro til å bygge fellesskap gjennom kultur og frivillighet. Det er noe jeg alltid vil bære med meg.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Endelig kan jeg si meg ferdig med EP-en min, som jeg har jobbet med i mange, mange år. Det har vært en lang og frustrerende prosess, spesielt rundt det kreative arbeidet med å finne det kunstneriske uttrykket og lydbildet. Jeg var ofte nervøs og usikker på om musikken min ville treffe publikum slik jeg ønsket.

– Jeg er perfeksjonist av natur, og det gjorde at prosessen tok lengre tid enn nødvendig. Men underveis lærte jeg å sette grenser og akseptere at noe må bli 'godt nok' for å bli ferdig. Jeg har også hatt utfordringer med stemmen min, men alt det harde arbeidet har endelig resultert i noe jeg er stolt av.

– Nå gleder jeg meg til å vise EP-en til verden og se hvordan musikken min kan påvirke mennesker på en positiv måte. Kampen er riktignok ikke over – jeg trenger fortsatt støtte fra folk der ute, til å høre på musikken, dele den med familie og venner og hjelpe meg å spre den. Målet mitt er å nå ut til så mange som mulig, slik at musikken min kan være en kilde til glede og trøst i hverdagen deres.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Å gå all in – 'now or never' er mitt motto. Jeg har bestemt meg for å slutte å være nervøs og redd for hva folk vil si om arbeidet mitt. Til slutt handler det om hvordan jeg føler meg med det jeg skaper. Jeg har innsett at jeg må stole på meg selv og det jeg gjør.

– Tidligere har frykten for å bli dømt holdt meg tilbake fra å gi ut musikk. Men i år tok jeg en avgjørelse om at musikken min skal ut – folk skal høre den. Hva er det verste som kan skje? Hvis bare én person liker musikken min, vil det være en stor glede for meg.

– Den avgjørelsen hjalp meg til å forstå verdien av hele den kreative prosessen. Jeg har lært mye og blitt klokere. Jeg ser frem til å dele den erfaringen.

– Hva har vært høydepunktet ditt i år så langt?

– Høydepunktet mitt i år så langt må være at singelen 'Our Story' allerede blir skrevet om i VårtOslo-avisen. Det føles som en fantastisk start på året og gir meg motivasjon til å fortsette, selv om jeg vet at det er en lang vei igjen.

Muslimske kvinner fremstilles ofte som ofre. Debutforfatter og Nordstrand-beboer Bibi Fatima Musavi (26) viser en annen side

– I tillegg har jeg endelig ferdigstilt flere låter nå i januar, noe som gir en utrolig følelse av lettelse og frihet. Det er som å legge bak seg alt stresset og utfordringene fra tidligere år. Nå kan jeg virkelig fokusere på å dele musikken min med verden. Det er en god start på det jeg håper blir et spennende år.

– Hva liker du best med Oslo?

– Mangfoldet. Det er en by hvor mennesker fra ulike kulturer møtes, noe som skaper en følelse av trygghet og fellesskap. I tillegg er det masse liv og mange spennende ting å gjøre, med kort avstand til kulturelle opplevelser og arrangementer. Som kulturarbeider setter jeg stor pris på de mange samarbeidsmulighetene byen byr på, som gjør det lettere å nå målene sine. And I like the Girls of Oslo!

– Hva er det kuleste utestedet i byen, og hvorfor?

– Det kuleste utestedet i byen må være Blå og Café Sør. Begge stedene leverer alltid en fantastisk stemning med bra musikk, som gir en unik opplevelse. På Blå kan du virkelig føle rytmene og energien, mens Café Sør har en koselig atmosfære der du kan nyte musikk og møte folk fra ulike bakgrunner og kulturer. Det er steder hvor folk virkelig koser seg og lar seg rive med av den groovy stemningen.

Åpner festivalåret med svartmetall på Parkteatret: – Julehøytiden kan være vanskelig for mange. Vi tilbyr en positiv start på året

– Hva er den feteste scenen i byen, og hvorfor?

– Den feteste scenen i Oslo, for meg, må være Cosmopolite på Torshov og Parkteatret på Grünerløkka. Begge stedene er helt fantastiske når det kommer til service og lydkvalitet, og de har en utrolig bra energi. Det er lett å koble seg på publikum der, og det føles som om konsertene aldri burde ta slutt.

– I tillegg er det mange andre scener i Oslo som også er helt fantastiske. Café Sør, Uhørt og Caféteatret er steder hvor jeg har opptrådt og følt meg både komfortabel og trygg. Alle disse stedene er unike, både for artister og publikum, og jeg anbefaler dem til både musikere og musikkelskere.

– Hvilke låter er de tre mest spilte på spillelisten din?

– De tre mest spilte låtene på spillelisten min akkurat nå er:

• 'Bandana' – Fireboy DML: En afrobeat-hit som alltid setter stemningen og gir meg energi.
• 'Do You Remember?' – Phil Collins: En tidløs klassiker som alltid gir meg en følelse av nostalgi og inspirasjon.
• 'Hot Pants' – James Brown: Denne funky låten får meg alltid i godt humør og minner meg på kraften i groove.

– Hva er din verste uvane?

– Dårlige kostholdsvaner, spesielt når jeg har det travelt med arbeid. Men det er noe jeg jobber med, og det blir bedre.

– Si en fun fact om deg selv!

– Jeg er løsningsorientert.

– Hvilke Oslo-artister bør vi se opp for?

– Oslo har mange dyktige artister, men noen du virkelig bør se opp for er Maria Ima Karlsen – energisk og dynamisk på scenen, Anna Lisa Kumoji – med en sterk og nydelig stemme, Bafana Isaac Nhlapo – en fantastisk vokalist med frisk energi, og selvfølgelig Karpe – kings!