– Jeg blir så trist. Naboene sier dette er et skattkammer. Hvordan er det mulig å stenge det?

Barnekunstmuseet har nå vært stengt i over et halvt år, etter at regjeringen kuttet den årlige støtten på 5,3 millioner kroner. Det satte en automatisk stopp for driften.

Før pandemien hadde museet opp mot 15.000 besøkende årlig, men uten statlig finansiering, er det umulig for museet å planlegge for noen nyåpning.

Stenger etter 47 år i Homansbyen: – Kjempetrist

Ikke gitt opp håpet

Det var daværende statsminister Gro Harlem Brundtland som åpnet Barnekunstmuseet i Lille Frøens vei 4, mellom Frøen og Marienlyst, for 40 år siden.

Museet er Norges første og eneste dedikert til kunst laget av barn, men siden januar har altså lukkede dører møtt de besøkende.

Daglig leder Angela Goldin har ikke gitt opp håpet om å åpne dørene til museet igjen.

– Vi håper fremdeles at museet kan reddes. Vi kan få prosjektstøtte gjennom offentlige ordninger, men ikke driftstøtte, sier museumssjefen.

– Det er svært vanskelig å drive på prosjektbasis, all den tid vi har faste utgifter. Nå rekker vi ut en hånd til private aktører og ber igjen det offentlige om å hjelpe oss, fortsetter hun.

Pasientene ble lagt i strekk og fikk injeksjoner med gull. Spøkelsesvillaen på Frogner får folk til å måpe

– Oppfattes som en straff

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) har svart til familie- og kulturkomitéens Mirell Høyer-Berntsen (SV) at en av hovedgrunnene til at Barnekunstmuseet mistet støtten så brått, var at regjeringen måtte prioritere, og at den valgte å styrke museene i det nasjonale museumsnettverket, som Barnekunstmuseet ikke har valgt å være en del av.

– Brukerne våre er sjokkerte over behandlingen vi har fått. Det oppfattes som en straff, hevder Goldin og legger til: 

– Kulturdepartementet skrøt av at de økte det statlige kulturbudsjettet, men selv med en milliardøkning klarer vi ikke å beholde noe så unikt som dette museet.

– Vi er sjokkerte. Våre midler er bare en dråpe i havet, og det er mange som lurer på hva som egentlig skjer her, sier hun.

Det plutselige budsjettkuttet betydde at museet ikke fikk tid til å søke andre ordninger og plutselig sto uten midler til drift.

Et av store spørsmålene er hva som skal skje med all kunsten i museet, hvis museet stenger for godt.

– Jeg blir trist

Den daglige lederen er i godt i gang med å pakke ned malerier og sikre samlingen for den uvisse fremtiden.

Hun mener det er en umulig oppgave å returnere kunsten til kunstnerne, siden barna som regel er vokst opp og spredt over hele landet og andre land.

– Jeg blir så trist. Naboene sier til meg at dette er barnas skattkammer. Hvordan er det mulig å stenge det? Besøkende som går inn i dette museet blir helt målløse av hva barn får til.

Kunsten i museet er tegnet og malt av barn og viser verden sett gjennom barns øyne. Ifølge Goldin uttrykker bildene både glede og sorg i barnas liv.

– Den voksne kulturen og historie er veldig belærende, og vi må være åpne for at barnas verden også finnes, det er noe vi må ta på alvor.

– Vanvittig innsikt

Verkene viser barnas egenopplevde historier og forteller fortellinger om rasisme, krig og konflikt.

– Det er vanvittig hvilken innsikt barna har. Når vi formidler fra et barneperspektiv til andre barn, når de ser noe andre barn har skapt, så har det stor betydning, mener Goldin.

Hun forteller at det kommer besteforeldre som tar med seg barnebarn til museet og forteller historier fra de selv var barn, noe som skaper bånd på tvers av generasjonene.  

Kunstterapi til traumatiserte barn

– Arenaen har vært veldig levende og et tilbud for familier i helgene. Vi har tilbudt kunstterapi til traumatiserte barn fra Ukraina og Syria, påpeker museumssjefen.

– Tilliten som barna har vist oss er helt spesiell. De er til stede og forstår konsekvensene av det som skjer rundt dem. Vi må lytte til barna, oppfordrer den daglige lederen.

Museumsstyret jobber videre for å sikre museets fremtid. Ved slutten av året vil styret ta en endelig beslutning om hva som skjer videre.

– Alltid noe i veien

– Vi har prøvd å jobbe opp mot politikerne, men det er alltid noe i veien, som gjør at det ikke passer. Allerede i januar inviterte vi til møte, og nå er det august – det er utrolig at ting tar så lang tid, kommer det oppgitt fra Goldin. 

– Man skulle tro at Oslo har ti millioner innbyggere, så lang tid som det tar å få svar på søknader, legger hun til.

Museet klarer for tiden å dekke løpende utgifter til leie, men de ansatte er permitterte.

– Vi kjemper videre, men situasjonen er fastlåst, og vi håper det kommer noen på banen med støtte, avslutter den daglige lederen.

Kari Svendsen om Josefine-stenging: – Vi i visemiljøet er litt lamslåtte