Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Noen ganger er det slik at tilfeldigheter er starten på noe ingen kunne se for seg. En februarkveld i 2014 samlet noen kompiser seg for å lage vafler og kose seg. De fant fort ut av de hadde alt for mye røre og bestemte seg for å dele overskuddet av vafler med noen som trengte en oppmuntring. Dette ble den spede begynnelsen på det som i dag heter Vaffelgutta.
Siden den gang har Vaffelgutta syklet ukentlig ut i gatene for å dele ut vafler til de som trenger det som mest. Engasjementet har fra starten av vært enormt, og organisasjonen har i dag over 450 frivillige i sving, som bidrar jevnlig.
– Det var helt tilfeldig at jeg leste om Vaffelgutta på Facebook, sier Siv Thorkildsen. Jeg tenkte med en gang at dette var et fint lavterskeltilbud som jeg kunne bli med på. Dessuten har jeg ei tenåringsjente på full fart inn i ungdomslivet – da var det greit å se hva som foregår i byen vår.
Siv har nå vært med i to og et halvt år og er en av åtte teamledere. Vi er to ledere som stiller opp hver mandag, så i praksis betyr det en vakt i måneden, sier hun.
Det er i den sykkelinspirerte baren Peloton, i enden av Torggata, at gjengen står i en krok og steker vaflene hver mandag. Der har de også lageret sitt.
– Vi så at de trengte et sted å steke vaflene sine og tenkte vi kunne hjelpe til, sier Aimar Niedzwiedzki (47), gründer og medeier i sykkelbaren Peloton. Vi ville bare bidra til et godt tiltak, og dessuten syntes vi det var ekstra gøy at de syklet rundt i byen for å levere vaflene sine.
Niedzwiedzki synes ikke selv det er stort sykkelbaren bidrar med. – Vi prøver bare å være greie, det skulle bar mangle, sier han.
Én etter én ankommer de som jobber frivillig denne mandagen, antallet kan variere fra seks til ti personer. Siv begynner å hente frem råvarer og vaffelpresser. Nå skal det stekes!
Så dukker Liv Marie Nygaard opp. – Jeg har vært med nesten helt fra begynnelsen, etter at jeg så at Vaffelgutta skulle arrangere en vaffelfest for ca. fire år siden. Jeg er så glad for å kunne være med på dette, jeg har møtt så mange fine mennesker, sier hun.
Siv kommer opp fra kjelleren – jeg ser du har møtt vaffelbestemor, sier hun og smiler. For det er det som er navnet hennes på gata, mange kjenner henne som det.
Det er mange nye frivillige denne kvelden, men Siv og Liv Marie setter dem kjapt i sving.
Når alt er klart, bærer det ut i gatene for å lete etter dem som fortjener vafler aller mest. Vi tar turen bortover Torggata helt til vi ender i Karl Johans gate. Der svinger vi nedover og treffer de to første som mer enn gjerne takker ja til både vafler og toddy.
– Hvor er alle sammen, spør Liv Marie? De fleste er nok i nærheten av Brugata, selv om politiet akkurat var det og jagde oss bort, sier de to karene.
Vaffelgutta beveger seg videre og avviser høflig noen som har lyst på vafler, men som ikke er i målgruppa. De tar det med et smil. Det holder ikke å ha lyst på vafler her.
Vi svinger etter hvert opp i Storgata, og på hjørnet av Brugata treffer vi en stor gruppe mennesker som tilbringer mye av sin tid på gata. Det er den samme gjengen som politiet jagde bort for en halv time siden. En gjentagende seanse som for utenforstående og involverte virker meningsløs.
– Politiet vet jo at vi kommer tilbake hit etter at de reiser, sier en av de vi treffer. Dette er bare et spill, jeg er sikker på at snuten synes dette er like latterlig som vi, sier han.
Stemningen stiger når Vaffelgutta ankommer. Det er en kveld med minus på gradestokken, så vafler og varm toddy får raskt bein å gå på. Noen av de lureste prøver seg på en ekstra bordsetting, men Vaffelgutta passer på at flest mulig får ta del i gleden.
Midt inne i gjengen står en ung mann og spiser vaffel med et vennlig smil om munnen. Mannen vi snakker med er Lars Robin (27).
– Jeg er opprinnelig fra Ski, men jeg begynte å dra inn til Oslo fra 13-års alderen. – Byen var tiltrekkende på meg, og jeg synes det var tøft å dra inn til sentrum. Veien til testing av stoff var kort, og jeg endte fort opp med å misbruke heroin sier han.
– Livet med rusen er ikke like kult lenger, men mandagene med Vaffelgutta er et klart høydepunkt sier han og smiler – før han takker ja til påfyll av toddy.
Like fort som vi kom hit er seansen over. De frivillige takker hverandre for innsatsen og går hvert til sitt. Gatefolket fortsetter på sitt til tider usikre liv, men denne kvelden har de i hvert fall magen full av vafler og varm toddy.