Belteseng med festestropper, av typen som omtales i Sivilombudets kritikk av bruk av mekaniske tvangsmidler.Foto: Sivilombudet
Sivilombudet slår alarm om beltebruk på Lovisenberg: Pasienter lå fastspent i flere døgn
En pasient begrenset matinntaket fordi det ble opplevd som nedverdigende å måtte ha avføring i bekken. Sivilombudet fant likevel ingen forsøk på å legge til rette for et toalettbesøk før tre dager etter at beltene var satt på.
Det lengste belteoppholdet varte i nesten 13 dager, og Sivilombudet fant blant annet pasienter som sov fastspent i mange timer, mangelfulle vurderinger av langvarig beltebruk og en pasient som begrenset matinntaket for å slippe å gjøre fra seg i bekken.
Rapporten kommer etter et uanmeldt besøk ved Lovisenberg 3.–5. mars i år. Sivilombudets forebyggingsenhet undersøkte bruken av mekaniske tvangsmidler ved Psykiatrisk akuttmottak og ressursposten 2A.
– Bruk av mekaniske tvangsmidler, som å bli fastspent i belteseng, innebærer høy risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, skriver Sivilombudet.
Lovisenberg diakonale sykehusFoto: Sivilombudet
Beltelegginger i mer enn fire døgn
De 67 vedtakene gjaldt 29 forskjellige pasienter. Den yngste var 18 år og den eldste 68 år. 28 av belteleggingene varte i mer enn 20 timer, 12 varte i mer enn 48 timer og sju i mer enn fire døgn.
Sivilombudet gjennomgikk 38 av vedtakene. I mange tilfeller fremsto situasjonen som akutt og beltebruken som forsvarlig begrunnet. Men ombudet fant også flere alvorlige svakheter.
Tre pasienter ble overført fra andre sykehus mens de allerede var iført belter. På Lovisenberg fortsatte beltebruken uten at sykehuset hadde gjort en selvstendig vurdering av om vilkårene fortsatt var oppfylt.
– Det er ikke lov å ha en pasient beltelagt en kveld og natt før denne vurderingen gjøres, skriver Sivilombudet.
Ombudet trekker særlig frem to pasienter som begge var beltelagt i nesten en uke. Dokumentasjonen av hvorfor belteleggingen skulle fortsette, beskrives som svært mangelfull.
I ett av forløpene ble pasienten gjennom fem dager jevnlig beskrevet i journalen som blant annet samarbeidende, vennlig, rolig eller sovende i flere timer. Likevel fortsatte belteleggingen.
– Beskrivelsene i journal tilsa at pasienten skulle vært løsnet lenge før sykehuset endte med å ta av beltene, konkluderer Sivilombudet.
Skjedde mens pasienten sov
Rapporten viser også at pasienter som sov mens de var fastspent, som hovedregel ikke ble løst ut. I dokumentene Sivilombudet undersøkte fant de ingen eksempler på at sovende pasienter ble tatt ut av beltene, selv om flere sov i mange timer.
Ombudet understreker at det normalt ikke vil være grunnlag for fortsatt beltelegging når en pasient sover, fordi den akutte faresituasjonen da ikke lenger er til stede. Dersom beltene likevel beholdes, må dette begrunnes særskilt.
Spiste mindre for å unngå bekken
Rapporten peker også på forholdene mens pasientene lå fastspent.
En pasient begrenset matinntaket fordi det ble opplevd som nedverdigende å måtte ha avføring i bekken. Sivilombudet fant likevel ingen forsøk på å legge til rette for et toalettbesøk før tre dager etter at beltene var satt på.
Det kom også frem at ansatte i enkelte situasjoner holdt et håndkle foran eller over ansiktet på pasienter som spyttet mens de lå i belter. Sivilombudet advarer mot praksisen fordi tildekking kan virke skremmende og øke risikoen for blokkerte luftveier.
Ombudet anbefaler at tildekking av munn eller ansikt på beltelagte pasienter ikke skal forekomme.
Planlagt beltebruk får kritikk
Sivilombudet undersøkte også bruk av belter på to pasienter i forbindelse med behandling.
For den ene pasienten hadde beltelegging i forbindelse med tvangsbehandling ifølge rapporten foregått regelmessig, tilsynelatende gjennom mange år. Vedtakene viste blant annet til en historisk høy voldsrisiko, men den siste utredningen av voldsrisiko var gjort mange år tidligere.
For en annen pasient ble belter brukt før og etter flere behandlinger som pasienten selv hadde sagt ja til. De første vedtakene var ifølge ombudet nokså godt begrunnet, men senere vedtak dokumenterte ikke at mindre inngripende tiltak var forsøkt.
– I disse tilfellene syntes sykehusets innsats for å unngå bruk av belter i stedet å ha avtatt over tid. Det er kritikkverdig, heter det i rapporten.
Sivilombudet gir totalt 15 anbefalinger. Sykehuset må blant annet sikre at belter bare brukes når det er uomgjengelig nødvendig, at mindre inngripende alternativer er forsøkt eller vurdert, og at beltelegging avsluttes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt.
Sykehuset bør også sørge for løpende og dokumenterte vurderinger, konkrete vurderinger av om sovende pasienter kan ligge i belter, bedre oversikt over tvangsbruken og at pasienter får tilbud om en samtale i etterkant.
