Aldri før har Oslo vært så trafikksikret. Likevel dør rekordmange. Hvorfor skjer det?

Bare fra den siste måneden: I går ble en person påkjørt av trikken på Adamstuen, kritisk skadd. I starten av september ble en kvinne påkjørt i et fotgjengerfelt ved Storo. 

I august ble to turister påkjørt av trikken i Bjørvika, med alvorlige skader som følge.

- Kan være tilfeldig variasjon

Fradømt lappen: La seg i 130 km/t etter ambulanse fra Taraldrud til Bryn

Så langt i år har sju trafikanter blitt drept i Oslo, og det er fremdeles tre måneder igjen av året. 

Dette skjer selv om det aldri før har vært gjennomført så mange sikkerhetstiltak i trafikken, som lavere fartsgrenser, færre parkeringsplasser og nye sykkelfelt.

Hvor trygt er det egentlig å være trafikant i Oslo?

– Det er ikke uvanlig med en tilfeldig variasjon i antallet drepte i trafikken. Selv om sju drepte i trafikken tilsynelatende er en stor økning, kan det være resultat av en tilfeldig variasjon. Vi har ikke noen kjennskap til faktorer som skulle ha bidratt til at antall ulykker i Oslo skulle øke, sier Aslak Fyhri, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Flere gater med 30-sone

For det meste dreier dødsfallene i Oslo-trafikken seg om fotgjengere og syklister, ikke front mot front kollisjoner på grunn av hastighet.

Fyhri mener det er naturlig med denne typen trafikkulykker i et byområde.

– Farten er relativt lav, og mesteparten av trafikken foregår på sikre, godt regulerte veier. Det er få av den typen veier som skaper høyest risiko, altså tofeltsvei med 80-soner, sier Fyhri.

Forskeren fra Transportøkonomisk Institutt har tanker om hvordan det kan bli tryggere for fotgjengere i Oslo-trafikken?

– En åpenbar løsning, og det som nok er den lavest hengende frukten fra et sikkerhetsperspektiv, er å innføre flere gater med 30-sone. Samtidig må vi huske på at Oslo, og Norge, er av de stedene i verden det er tryggest å være fotgjenger, sier han.

Tryggest i Europa

I juni kåret European Transport Safety Council vårt land til det tryggeste europeiske landet å ferdes i for trafikanter, for 10. år på rad. I stor grad fordi det er trygt for de mest sårbare.

I 2024 hadde Norge 16 trafikkdrepte per million innbyggere. Til sammenligning var gjennomsnittet 45 trafikkdrepte per million innbyggere i 32 europeiske land. 

Blir fotgjengerne glemt bort?

Ifølge Fyhri har mye av fokuset i hovedstaden de siste årene handlet om å gjøre det tryggere og bedre for syklister.

Lastebilsjåfør dømt etter at kvinne døde på parkeringsplassen ved kjøpesenter

– En kan jo spørre seg om dette har skjedd på bekostning av fotgjengerne, men det tror vi ikke.

– Noen av tiltakene, som opphøyd sykkelfelt, er riktignok blitt identifisert som snublefeller, som gir flere fallulykker. Disse ulykkene har man ikke tidligere hatt nok bevissthet rundt, men gjennom vår forskning i CyWalk-prosjektet er man nå blitt klar over at dette er et betydelig problem. Samtidig vet vi at bedre tilrettelegging for syklister gjør at det blir mindre konflikter mellom fotgjengere og syklister.

Må tas på største alvor

Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen og Heidi Tomten, avdelingsdirektør mobilitetsutvikling i bymiljøetaten i Oslo, skriver følgende i en mail til VårtOslo:

«Det har skjedd flere dødsulykker i Oslo hittil i år enn på tilsvarende tidspunkt tidligere år. Det er imidlertid i statistisk sammenheng fortsatt et lite antall, og det kan derfor være helt tilfeldig at tallet er høyere i år enn tidligere.

Det er allikevel verdt å merke seg at 5 av de 7 omkomne er fotgjengere eller syklister, og dermed ubeskyttede og sårbare trafikanter i et trafikkmiljø. Det er et mål at flere skal sykle og gå, og det er derfor viktig at utviklingen tas på det største alvor. Vi må lære av de ulykkene som har skjedd for å gjøre vårt aller beste for at lignende ikke skal skje igjen», sier de to.

Lovbrudd er en viktig årsak

Ranes sier i tillegg at de har en rekke data rundt hvorfor dødsulykkene oppstår:

– Vi har kategorisert de medvirkende faktorene til at dødsulykkene skjedde og har funnet at 60 prosent er ulike lov- eller regelbrudd.

Også når det gjelder de resterende 40 prosentene har trafikanten ofte gjort en feil, for eksempel det Statens Vegvesen kaller manglende informasjonsinnhenting.

– Det kan være å overse skilt eller oppmerking, ikke se et annet kjøretøy, vikepliktbrudd, å gå på rødt lys, rygging uten at det er klart bak eller forbikjøring uten å se møtende kjøretøy. Vi peker på det litt mer utvidede begrepet uoppmerksomhet i om lag hver tredje dødsulykke.

Forhold ved kjøretøyet eller veien kan også ha vært med å bidra til at det ble en dødsulykke.

Lyd på øret kan være uklokt

Ranes har tanker om hva flere bilister kan bli flinke til for å redusere faren for dødsulykker.

Kvinne i 80-årene døde etter påkjørsel på Grønland torsdag. Naboene klaget flere ganger på økt trafikk: – Vi blir voldsomt oppskaket

– Som bilfører skal vi gjøre vårt beste for å følge trafikkreglene. Det vil si å holde fartsgrensa, kjøre rusfritt og bruke bilbelte. Hvis vi i tillegg er oppmerksomme, har vi gjort mye selv for å unngå at det går galt.

Trafikksikkerhets-spesialisten ønsker å minne også fotgjengerne om at de som trafikanter må følge trafikkreglene.

– Som fotgjenger er nok det viktigste vi kan gjøre å være oppmerksomme. Vi bør for eksempel vurdere hvor lurt det er å gå med lyd på øret i et komplisert trafikkbilde eller å ha hodet ned i mobilen mens vi går. Vi skal alle dele et begrenset areal og må samhandle godt med våre medtrafikanter for å sørge for færrest mulig alvorlige ulykker.

– Bruk refleks i mørket

Seksjonssjef for transport øst i Statens vegvesen, Ragnhild Meisfjord, har følgende oppfordringer til trafikanter:

– Vi vet at faren for å bli involvert i en alvorlig ulykke reduseres betydelig hvis man holder fartsgrensen, bruker bilbelte, kjører rusfritt og holder oppmerksomheten på veien. For fotgjengere er det viktig å legge bort mobilen og se seg godt for, kle seg synlig og bruke refleks i mørket.